Jump to ratings and reviews
Rate this book

Konráð #4

Mur av taushet

Rate this book
Mur av taushet er den fjerde krimromanen om Konrad - en sterk, kompleks og kritikerrost roman om vold og sårbarhet fra den islandske mesteren Indridason.

En brutal hemmelighet er murt inn i en kjellervegg i et steinhus i Reykjavik, som har ligget begravd der i flere tiår. Den pensjonerte politibetjenten Konrad vil til bunns i hva som skjedde den gangen. Men politiet retter istedenfor søkelyset mot Konrad: Hvorfor fortalte han ikke sannheten om hendelsene den dagen hans egen far ble drept? Og hva mer har han tiet om i alle disse årene?

320 pages, Hardcover

First published November 1, 2020

24 people are currently reading
351 people want to read

About the author

Arnaldur Indriðason

53 books3,294 followers
Arnaldur Indriðason has the rare distinction of having won the Nordic Crime Novel Prize two years running. He is also the winner of the highly respected and world famous CWA Gold Dagger Award for the top crime novel of the year in the English language, Silence of the Grave.

Arnaldur’s novels have sold over 14 million copies worldwide, in 40 languages, and have won numerous well-respected prizes and received rave reviews all over the world.

Ratings & Reviews

What do you think?
Rate this book

Friends & Following

Create a free account to discover what your friends think of this book!

Community Reviews

5 stars
113 (10%)
4 stars
422 (40%)
3 stars
400 (38%)
2 stars
93 (8%)
1 star
14 (1%)
Displaying 1 - 30 of 95 reviews
Profile Image for Berengaria.
958 reviews192 followers
October 20, 2024
3 stars

short review for busy readers:
The 4th in the Konráð series deals mostly with the on-going mystery of who killed Konráðs father. The mystery of a decades old skeleton found walled up in the basement of a haunted house is tepid at best, and far more a story of domestic abuse and post-WW2 society than a real mystery. Characters from previous books are brought back and details about the murder of Nanna (The Girl by the Bridge) are answered. Not the book to start the series with!

in detail:
There comes a time in every series' life when one novel must focus on furthering the series question or the lives of the characters, while offering up some kind of tepid story in the foreground.

This is that one.

We find out a lot about what Seppi, Konráð's father, was up to in his last days and that, surprise!, he was in contact with characters from some of Konráð's previous investigations (Books 2 & 3).

Reykjavík is still a small town but it was even smaller in the 1960s, which makes the character overlap and involvement absolutely believable. It also begins to form the series into one long investigation that spirals out in a lot of different directions, connecting people and events in unusual and startling ways.

Who did what when and how did that effect/influence the situations of other characters? A panorama of crime, abuse and trauma that went on behind closed doors...or in front of slaughterhouses or in the walls of basements, as it were.

Unfortunately in this one, the timelines and crimes are roughly cut and spliced together, making it difficult at times to know if we are in the 1960s or today or in one of the past investigations. It all swirls together. The writing is on par with Arnaldur's normal level of quality, but there is an awkwardness to the plot and structure as if he didn't have the time to make it smoother, or was lacking ideas, and so invented Stan and Elísa's abusive marriage story as a lynchpin.

Konráð has nothing to do with them or the current investigation. He only comes up against it by accident and tangentially. Arnaldur has always been interested in domestic abuse crimes and violence towards women and girls in his novels, and this one is no exception.

The Girl by the Bridge is my favourite of all of Arnaldur's novels, not only for the experimental, literary style but also for the phenomenal paranormal elements. It seems to be a one off, however, as he's not returned to that style in later books and has since played down more and more Eygló's spiritualist activities without dropping them entirely.

Shame. This one could have used with a little more supernatural sparkle and less flat-out trauma for plot tension reasons.
Profile Image for Carlo Hublet.
731 reviews8 followers
September 7, 2022
Essouflé, Indridason, dans cette ennième quête du vieux Konrad à la recherche de réponse à son obsession: "Mais qui donc a tué mon crapuleux papa?"
Ca piétine et ça n'avance pas, bien sûr un autre vieux cadavre refait surface, c'est le fonds de commerce d'Indridason, mais ici aussi ce n'est guère passionnant. Heureusement que j'ai lu tous les autres romans -passionnants, eux- d'Indridason avant celui-ci. C'eut été le premier, je crains que ce ne fût aussi le dernier.
Profile Image for Buchdoktor.
2,364 reviews188 followers
October 8, 2022
Der pensionierte Kommissar Konráð ist in Reykjaviks Schattenviertel in schwierigen Verhältnissen aufgewachsen. Sein Vater lebte als Kleinkrimineller von Betrügereien, prügelte Frau und Sohn und übte gegenüber Konráðs Schwester sexuelle Gewalt aus. Obwohl der Ex-Ermittler neuerdings keine Insider-Informationen mehr aus den Reihen der Kripo erhält, verbeißt er sich noch immer in den ungeklärten Mord an seinem Vater in den 60ern. Ein Motiv, „Seppi“ zu ermorden, hätten damals viele seiner Opfer gehabt. Pálmi, der damalige Ermittler, dringt darauf, dass Konráð den Fall seines Vaters endlich ruhen lassen soll, kann jedoch nicht ahnen, welche Motive seinen Ex-Kollegen inzwischen antreiben.

Als in der Gegenwart im Keller eines älteren Hauses ein menschliches Skelett gefunden wird, vermutet Konráð Verbindungen zwischen einer kleinen Einbrechergruppe, die damals aktiv war, einem Einbruchsopfer, das den Einbruch in seinem Haus unbedingt geheim halten wollte und der Clique seines Vaters. Reykjavik ähnelte in den 60ern noch einer Kleinstadt unter amerikanischer Besetzung, in der sich die Wege der Beteiligten mehrfach kreuzten. So ist Konráð heute mit der „Geisterjägerin“ Eygló befreundet, weil die Väter der beiden damals gemeinsam gutgläubige Opfer in spiritistischen Sitzungen abzockten. Eygló kennt den Fundort des Skeletts nur zu gut.

Konráð zeigt schon seit der historischen Flóvent-Thorson-Reihe sein Händchen dafür, Zeugen zum Reden zu bringen. Er ermittelt im 4. Band der Serie ausgesprochen rücksichtslos, weil er unbedingt sein gegenüber dem erwachsenen Sohn lädiertes Ansehen wiederherstellen will. Seine stets spannenden Ermittlungen schlagen einige Haken und führen Indriðasons Leser dabei auf falsche Fährten. Die Atmosphäre eines Jahrzehnts, in dem so mancher Gewalt gegen Frauen und Kinder für eine Privatangelegenheit hielt, die sowieso niemand ernstnehmen würde, zeichnet Indriðason überzeugend; gemeinsam mit Konráðs persönlicher Verfassung hinterlässt der Fall einen höchst düsteren Eindruck.
Profile Image for Ingrid.
380 reviews3 followers
December 30, 2022
Verhaallijnen uit eerdere delen van de Konradserie komen hier bij elkaar. De,zoektocht naar de moordenaar van zijn vader gaat voot Konrad nog door, dus we mogen nog een vervolg verwachten. Leuk vooruitzicht. Fijne serie.
646 reviews8 followers
July 19, 2023
Je me suis précipité sur ce titre quand il a été proposé sur NetGalley et tout autant pour le lire ! Je n’avais pas lu le résumé car je suis une fervente lectrice d’Indridason mais j’avais vraiment oublié que la série en cours était celle sur Konrad !

Konrad que je n’ai pas apprécié dans le premier tome, par mauvaise foi puisqu’il n’était pas Erlendur, puis aussi peu dans le second volume qui ne m’a pas fait plus apprécier la personnalité de Konrad et son enquête perpétuelle sur l’assassinat de son père quand il était jeune !

Quant au troisième tome, je n’en n’ai aucun souvenir autre que Konrad pose les mêmes questions aux mêmes personnes sur la mort de son père !

Dans ce quatrième opus, il en est toujours au même point, avec les mêmes questions, sans aucune vie, ni envie, ni ami(e) et si la seconde intrigue qui trouve sa résolution ici, elle ressemble beaucoup trop à celle dans La femme en vert que j’ai relu il y a peu !

Je pense que je vais relire la série Erlendur et me réfréner sur le prochain titre qui sortira ! Sur l’écriture et la traduction, comme toujours il n’y a rien à redire, c’est toujours plaisant !

#LeMurdessilences #NetGalleyFrance
Profile Image for Electra.
635 reviews53 followers
April 5, 2022
Il est de retour ! Korand est fidèle au mois de février.
Profile Image for MJ.
123 reviews1 follower
June 16, 2024
Not bad, but Arnaldur takes too much time to get to the truth about his protagonist’s dad. One more part of the series to go.
Profile Image for Kollster.
434 reviews17 followers
November 11, 2020
Hefði fundist hún miklu betri ef hægt væri að sleppa þessum viðbjóðs grafísku lýsingum á ofbeldi í garð kvenna í bókinni og viðbjóðinum við það allt saman. FInnst það orðið doldið þreytt og langar ekki að lesa til að líða illa í hjartanu.
225 reviews
June 7, 2023
Inhalt:
Reykjavík. Eingemauert in einer Kellerwand werden menschliche Überreste gefunden. Das Opfer wurde offenbar schon vor längerer Zeit ermordet und dort versteckt. Die Kripo Reykjavík nimmt die Ermittlungen auf, gleichzeitig beginnt auch der pensionierte Kommissar Konráð sich für den Fall zu interessieren. Denn seine Freundin Eygló war vor vielen Jahren in eben jenem Keller, weil die damalige Bewohnerin sich unwohl in dem Haus fühlte und sie als Medium um Hilfe bat. Wessen Leiche ist dort in der Wand und wieso wurde er oder sie ermordet?
Gleichzeitig stellt Konráð weiter Nachforschungen zum Mord an seinen Vater an. Kann er endlich neue Informationen zu Tage fördern? Und gibt es einen Zusammenhang zwischen beiden Taten?

Meine Meinung:
"Wand des Schweigens" ist der vierte Teil der Reihe um den pensionierte Kommissar Konráð. Obwohl die Fälle in sich abgeschlossen sind, lohnt es sich schon allein wegen der Ermittlungen zum Mord an Konráðs Vater die Bücher in chronologischer Reihenfolge zu lesen.

Der Schreibstil ist zu Beginn ungewohnt, doch spätestens nach einigen Kapiteln lässt das Buch sich flüssig lesen. Die Handlung wird aus verschiedenen Perspektiven und auf verschiedenen Zeitebenen erzählt. Nicht nur Protagonist Konráð, sondern auch andere Charaktere wie bspw. Eygló, die über seherische Fähigkeiten verfügt, kommen in der Gegenwart zu Wort. Zudem gibt es Rückblicke, in denen man mehr über die damaligen Ereignisse erfährt, die dazu führten, dass die Leiche in der Kellerwand eingemauert wurde. Die Wechsel sorgen sowohl für Abwechslung als auch für Spannung, sodass man das Buch kaum aus der Hand legen mag.

Konráð ist nicht unbedingt ein Sympathieträger, er ist vielmehr ein Protagonist mit Ecken und Kanten, der manchmal ein wenig ungehobelt daherkommt und sich zudem durch seine Unehrlichkeit selbst in eine unglückliche Situation bringt. Hinzu kommt, dass er keine leichte Jugend und damit verbunden auch kein gutes Verhältnis zu seinem ermordeten Vater hatte. Nach seiner Pensionierung hat er es sich nun aber zur Aufgabe gemacht, den Mord an seinen Vater aufzuklären, und ist beinahe besessen davon. Es macht Spaß ihn bei seinen Nachforschungen zu begleiten, da er intelligent und ein guter, erfahrener Ermittler ist, der nicht so schnell locker lässt und so oft Sachen ans Tageslicht befördert, die der Polizei verborgen geblieben sind. Das gilt sowohl für den Mord an seinen Vater, als auch für das Schicksal der eingemauerten Leiche. Auch Eygló und ihre seherischen Fähigkeiten spielen - wie bereits in den Vorgängerbänden - eine große Rolle für die Handlung. Auch wenn ich selbst nicht wirklich etwas Spiritismus anfangen kann, bringt sie eine andere Sichtweise mit rein und ich finde sie deutlich sympathischer als Konráð.

Der Plot ist komplex und zu Beginn etwas verworren. Erst nach und nach werden die eigentlichen Zusammenhänge klar. Dank einiger ungeahnter Wendungen bleibt es dennoch bis zum Schluss spannend. Die schlussendliche Auflösung konnte mich zugleich überraschen und begeistern. Trotzdem bleiben insbesondere zum Mord an Konrads Vater weiterhin Fragen offen und ich hoffe sehr, dass diese im nächsten Band der Reihe endlich Beantwortung finden.

Fazit:
Spannender Krimi mit überraschendem, aber stimmigem Ende. Meiner Meinung nach einer der besten Bände der Reihe.
Profile Image for Vincent GAILLARD.
126 reviews1 follower
May 20, 2024
Excellent polar d'ambiance. Glauque et bien sombre. Dommage que la traduction soit morne.
Profile Image for Már Másson.
139 reviews1 follower
January 2, 2021
Besta Konráðs bókin til þessa. Spennandi, áhugaverð og hliðarsögurnar meika sens og tengjast stóru sögunni vel.
Profile Image for FriðrikaOdduMattaskó.
129 reviews
December 17, 2020
Ein spurning, þegar fram kemur að faðir Konráðs hafi verið stunginn í fyrri bókum, veit Arnaldur þá að hann ætli seinna að útskýra hvað var í gangi hjá Jósep? Skil ekki hvernig þetta er hægt.
Mjög góð. Elska þegar Arnaldur lætur fortíð og nútíð tengjast, Konni lítill strákur í kringum pabba sinn þegar hann var að tala við karlana sem eru viðriðnir málið sem Konráð er svo að reyna að komast til botn í.
This entire review has been hidden because of spoilers.
Profile Image for Isabelle.
254 reviews
March 26, 2022
J'ai trouvé l'intrigue très compliqué à se promener du présent au passé avec beaucoup de personnages et de noms compliqués. Des histoires parallèles qui ne trouvent pas de conclusion à la fin. Après le premier chapitre j'étais intriguée et j'aurais pensé que ça prendrait un autre tournant.
Profile Image for Booklunatic.
1,117 reviews
April 17, 2023
3 Sterne...wenn ich großzügig bin.
Es fing so spannend an und hat sich dann im letzten Drittel dermaßen gezogen! Ich fürchte, so schnell nehme ich keinen Indridason mehr zur Hand...
Profile Image for Angélita Manchado.
745 reviews7 followers
September 13, 2025
Le mur des silences d’Arnaldur Indridason, présentation
Eyglo accepte de visiter une maison et confirme le malaise ressenti par l’habitante, soit beaucoup d’anxiété.

40 ans plus tard, des choses étranges se passent dans une maison occupée.

Konrad continue son enquête sur le meurtre de son père.

Avis Le mur des silences d’Arnaldur Indridason
#Konrad

J’ai été déstabilisée par ce roman, dans sa construction, même si elle ne change pas par rapport aux tomes précédents. Mais les enquêtes précédentes ne semblent pas forcément finies, car Konrad continue à rencontrer des auteurs d’actes graves. Le lecteur se rend compte, au fur et à mesure, des lectures, que tout semble coïncider. Petit à petit, Konrad avance pour élucider le meurtre de son père et si Arnaldur Indridason donne des pistes, sur ce qui a pu se passer il y a plusieurs années, il semblerait que Konrad ne s’en rend pas forcément compte. En plus, c’est très difficile vu que de nombreuses personnes sont décédées, sans laisser de traces ou certaines ont pu se confier à leur famille.

Tout tourne autour de la découverte d’un cadavre emmuré. Eyglo, l’amie de Konrad, tente d’avoir des informations car elle se rappelle s’être rendue dans la maison, à la demande de la propriétaire, et avoir ressenti un profond malaise. Il s’avère que cette maison a été vendue plusieurs fois, que les propriétaires n’y sont pas restés longtemps. Konrad, pour aider Eyglo, va tenter d’avoir des informations auprès de Marta, son ancienne collègue. Mais il apprend que la police, pour éviter les fuites, ne dira rien. Marta a-t-elle été mise à pied ? Marta est-elle devenue alcoolique ?

Dans sa vie personnelle, cela ne va pas fort pour Konrad car son fils a appris l’infidélité de son père. Konrad se reproche beaucoup de choses par rapport à ces infidélités. Il sait qu’il a été faible mais il n’est qu’un homme. Il n’a pas été honnête envers sa femme, ni envers son fils. Arriveront-ils à faire la paix ? Konrad en a besoin même s’il ne se cherche pas d’excuses.

Un roman consacré au remords. Le remords pour Konrad face à ses actions envers sa famille. Le remords d’une femme qui a subi des violences physiques et psychologiques de la part de son mari et qui a été sauvée, mais qui a dû vivre de nombreuses années avec son passé. Les violences faites également aux enfants. Un cambriolage qui entraîne de nombreux problèmes à leurs auteurs. En tous les cas, même déstabilisée, sur la tournure des évènements, sur les longueurs, on se rend compte au fur et à mesure de la lecture que les évènements vont se lier les uns aux autres. Comme d’habitude, l’auteur donne une très grande importance à ses personnages. Ils sont tous partie prenante des intrigues auxquelles ils sont attachés. Konrad devra affronter son passé de manière plus intense.
425 reviews9 followers
March 7, 2022
Voici le quatrième tome de la série consacrée à Konrad, l’ancien policier de la brigade criminelle de Reyskjavik. Je regrette encore de ne pas avoir trouvé le temps de lire les deux premiers tomes, car celui-ci, à l’instar du précédent La pierre du remords, m’a beaucoup plu. L’auteur fait en sorte de ne jamais perdre son lecteur au sein des multiples enquêtes du policier retraité, et notamment l’intrigue centrale qui relie chaque roman : l’enquête sur le meurtre de son propre père.

Dans une vieille maison située au cœur de Reyjkavik, on découvre un cadavre derrière le mur d’une cave. Etrangement, toutes les femmes qui ont vécu dans cet endroit se sont senties oppressées de façon inexpliquée, expérience vécue de nombreuses années plus tôt par Eyglo, l’amie médium de Konrad. Intrigué par cette affaire, celui-ci se voit refuser par ses ex-collègues toute information sur l’enquête sous prétexte de trop nombreuses fuites administratives dans la police. Par ailleurs, il progresse dans son enquête sur le meurtre de son père, mais suite à un mensonge proféré à l’époque, il se retrouve contre toute attente inculpé. Les deux affaires menées en parallèle nous réservent quelques surprises.

Sur un rythme assez lent, l’auteur nous entraine dans un roman très sombre, où le passé et le présent se mêlent avec beaucoup de fluidité. Il est aisé de naviguer entre ces deux périodes et également entres les deux enquêtes qui finissent par se rejoindre. A. Indridason revient régulièrement sur le passé de Konrad et fait références à ses précédents romans mais toujours de façon limpide, et pour tout dire ne pas avoir lu les précédents tomes n’est pas dérangeant.

La thématique principale de ce livre est la violence familiale, ce qui nous réserve quelques scènes assez marquantes toutefois l’ambiance de ce roman est flegmatique et mystérieuse. Konrad n’est pas un personnage particulièrement sympathique, il est alcoolique, infidèle, on le découvre menteur, mais on s’attache tout de même à lui tant il est tenace et perspicace. En somme, une lecture très agréable pour laquelle je remercie les Editions Métailié et la plateforme NetGalley.
12 reviews
October 11, 2022
Düster, spannend, angenehm anspruchsvoll!

Nicht mein erstes Buch von Herrn Indriðason, aber mein erstes Zusammentreffen mit Kommissar Konráð .
Und sicher nicht mein letztes Treffen mit dem etwas schrägen Ex-Kommissar.

In Band 4 der Reihe geht es um die Entdeckung einer vor längerer Zeit eingemauerte Leiche in einem alten, etwas mysteriös scheinenden, Wohnhaus in Reykjavik.
Die Kollegen des inzwischen pensionierten Konráðs suchen intensiv nach der Herkunft des Skeletts und den Hintergründen des Todes.
Konráð selbst ist immer noch auf der Suche nach den Hintergründen des Jahrzehnte zurückliegenden Mordes an seinem Vater. Neben den Schwierigkeiten bei den Nachforschungen selbst, stößt er auch auf Probleme mit seinen alten Kollegen, die ihm plötzlich nicht mehr zu trauen scheinen.

Die Story an sich liest sich zunächst nicht spektakulär und gerechnet habe ich im Vorfeld mit einem entspannten Island-Krimi, bekommen habe ich allerdings eine komplexe, anspruchsvolle und abwechslungsreiche Story.
Der ruhige und immer flüssige Schreibstil von Arnaldur Indriðason ist auch hier zu finden, ebenso gibt es gewohnt viele Rückblicke in die Vergangenheit, allerdings auch relativ viel Gewalt und Brutalität.
Aber als Thriller-Liebhaberin ist das für mich spannend und auch schön mal etwas zu lesen, worauf man sich wirklich konzentrieren muss. Ein einfach zu lesender Stoff ist das hier wahrlich nicht.

Kommissar Konráð gefällt mir gut als Hauptperson, ein bisschen tragisch und verlebt, aber intelligent und wach, wenn es darauf ankommt. Ich weiß nicht, ob es ein Nachteil ist, die ersten 3 Bände nicht gelesen zu haben, werde dies aber auf jeden Fall nachholen. Ich liebe das auch hier oft düstere Island und auch wenn es viel um Gewalt in der Familie und die Abgründe der Gesellschaft geht, die verschiedenen Stories mich ab und zu in Verwirrung gestürzt haben, mich haben Konráð und Indriðason komplett abgeholt.

Fazit: Ein toller Krimi, interessant geschrieben, wirklich spannend und mit überraschenden Wendungen gespickt. Mir hat das Buch einige richtig gute Lesestunden beschert und ich empfehle es außerordentlich gerne weiter...
Profile Image for Bruno Menetrier.
290 reviews4 followers
August 13, 2023
L'auteur, le livre (384 pages, 2022, 2020 en VO) :
Notre ami Arnaldur Indriðason voit les choses en noir en ce moment ...
Le Mur des Silences est sans doute son roman le plus pessimiste qu'on ait lu, même si toute sa bibliographie ne respire pas vraiment le soleil et la joie de vivre, Islande oblige.
C'est un épisode de la série "Kónrað", série qui fait suite aux enquêtes du commissaire Erlendur qui valut à l'auteur sa renommée et révéla aux lecteurs français le polar islandais, avant-garde du polar nordique.
Si Erlendur campait un flic intègre et solide mais tourmenté, Kónrað s'avère tout autant tourmenté que son collègue mais encore plus sombre et pessimiste.

On aime :
❤️ On aime, ou plus exactement on finit par s'attacher au personnage de Kónrað, une sorte de anti-héros, un flic à la retraite pétri de contradictions, pas toujours sympathique, ayant commis quelques actes peu glorieux, dans sa vie privée comme dans sa vie professionnelle.
Son père n'était qu'un petit escroc qui finit assassiné et son fils n'a de cesse de revenir sur un passé qui a laissé en lui des blessures profondes et une obsession tenace.

L'intrigue :
Comme il se doit, ce sombre polar commence de façon plutôt sinistre : lors de travaux de rénovation d'une maison, un mur s'écroule, mettant au jour un cadavre emmuré depuis de longues années.
Son amie Eyglo alerte Konrad [je me sens oppressée, c’est tout. J’ai l’impression que des choses affreuses se sont passées entre ces murs].
Aidé de son amie medium, Kónrað va essayer de remonter le temps et d'interroger les survivants pour découvrir ce qui est arrivé à son père et l'histoire du squelette emmuré. Le sombre passé cache plusieurs secrets sur le thème des violences familiales et de l'inceste, deux sujets que l'on sait chers au cœur d'Indriðason.
Pour celles et ceux qui aiment remonter le temps.
Profile Image for La revue nordique.
121 reviews2 followers
April 7, 2022
Dans une vieille maison où toutes les femmes se sentent mal, oppressées, un mur finit un jour par s’effondrer, révélant un cadavre enfoui là depuis des lustres. Konrad s’intéresse forcément de près à cette affaire, en parallèle de son enquête personnelle (le meurtre de son père), et va faire ressurgir par la même occasion des affaires traitées dans les tomes précédents.

Dans ce quatrième tome, Konrad est moyennement sympathique. L’esprit embrumé par l’alcool, il s’obstine dans son enquête personnelle, un peu au détriment des autres. Très autocentré, il fait du mal autour de lui (malgré lui, mais quand-même), se traînant toujours ses casseroles derrière lui. Je ne le trouve pas franchement attachant dans cet opus, mais il me ferait presque de la peine. Il n’arrive pas à se libérer de ses démons, est bloqué dans le passé (ça c’est un peu récurrent avec les héros d’Indridason, ha ha) dont il n’arrive pas à se défaire.

Mais. J’ai eu un gros coup de coeur pour ce roman, très noir, dans lequel j’ai ressenti plein de sensations et d’émotions diverses. Le thème des violences conjugales est dur, traité sans fard, mais de façon juste me semble-t-il. Pour une fois les violences ne sont donc plus suggérées (comme le fait d’habitude l’auteur), et sont parfois difficiles à lire. Elles sont cependant nécessaires à mon sens.

Par ailleurs, on est sur un récit construit subtilement, où les affaires s’entrecroisent et s’imbriquent les unes dans les autres. Passé, présent. Et pourtant à aucun moment je ne me suis perdue. J’ai savouré chaque instant, suivi ce fil en me laissant porter jusqu’au dénouement final. Sans chercher à deviner quoi que ce soit étonnamment, comme si je faisais confiance à l’auteur les yeux fermés. Tout suit son rythme, lentement, mais sûrement

Le mur des silences est un roman bouleversant, dans lequel je ressens toujours la compassion et l’empathie de l’auteur vis-à-vis de ses pairs, tout en jetant un œil critique voire sévère sur les travers de la société.

J’ai vraiment hâte de lire la suite tant on n’a jamais été aussi proches de découvrir LA vérité.
Profile Image for Inga.
1,594 reviews63 followers
April 6, 2024
Audiobook-Rezension:

Hinter der Kellerwand eines Reykjavíker Hauses wird ein Skelett entdeckt. Dem pensionierten Kommissar Konráð sagen ermittelnden Kollegen diesmal kaum etwas zu dem Stand der Dinge, aber Konráð und seine Freundin Eygló vermuten einen Zusammenhang mit der unaufgeklärten Ermordung von Konráds Vater.

Wie üblich bei Arnaldur Indridason wird auch in Wand des Schweigens in verschiedenen Zeitebenen und aus verschiedenen Erzählperspektiven erzählt. Beim Hörbuch, wenngleich überzeugend gelesen von Walter Kreye, führt dies manchmal schon zu leichter Verwirrung, wenn man sich nach jedem Track erst orientieren muss, wo und bei wem man sich nun befindet.
Der ohnehin nicht so sympathische Konráð ist in Band 4 zunehmend allein, außer Eygló will niemand mehr etwas von ihm wissen, nachdem herausgekommen ist, dass er seine verstorbene Frau Erna betrogen hat. Schließlich provoziert sein Exkollege Pálmi von Konráð eine Aussage, dass er selbst damals bei der Ermittlung im Mordfall seines Vaters nicht die ganze Wahrheit gesagt hat - und plötzlich steht er selbst im Fadenkreuz der Ermittlungen. Immer wieder tauchen Zusammenhänge zu dem vorangegangenen zweiten Fall Das Mädchen an der Brücke auf, der Kindesmissbrauch ist wieder verstärkt Thema, zusammen mit häuslicher Gewalt. Auch wenn siech einige Zusammenhänge auftun, bleibt der Mord an "Seppi", Konráðs Vater, weiterhin unaufgeklärt. So bleibt weiterer Klärungsbedarf und Indridason Konráð-Reihe geht weiter, auch wenn mich dieser Band nicht besonders begeistern konnte. Vielleicht brauche ich erst einmal eine Pause.
Profile Image for Matatoune.
630 reviews29 followers
March 12, 2022
Arnaldur Indridason abandonne définitivement son flic de polar, Erlendur Sveinsson, qui a fait sa renommée, pour son nouvel enquêteur Konrad, fameux policier au flair incontestable, têtu et opiniâtre déjà rencontré dans des polars précédents, sans qu’il soit nécessaire de les avoir lus pour découvrir Le mur des silences. Son nouveau flic à la retraite est pétri de culpabilité et de regrets avec un passé qui maintenant semble encore trop lourd à portée. Seulement, trop somptueusement humain, entre bassesses et grandeur de caractère, cet ex-policier a bien du mal à assumer ses contradictions.

Ici, tout commence par des murs chargés de pulsions étranges, des maisons dites hantées sans qu’aucun fantôme ne se soit manifesté, uniquement des sensations bizarres obligeant leurs habitants à déménager…Quoi un énième polar sur des phénomènes inexpliqués ? Non, juste l’esprit de l’Islande qui s’invite.

Inspecteur à la retraite, Konrad n’abandonne jamais. Maintenant qu’il n’a plus de compte à rendre à son administration, Konrad reprend l’enquête sur la mort de son père. Un temps accusé, il veut se disculper aux yeux de son fils et de ses petits enfants. Mais, Le mur des silences est aussi la résolution d’une affaire ancienne et non classée depuis trop longtemps.

La suite ici
https://vagabondageautourdesoi.com/20...
Profile Image for Sunsy.
1,902 reviews28 followers
March 27, 2025
So langsam komme ich dahinter, dass alle Teile der Reihe zusammenhängen. So wie es Konráð in diesem Buch schon sagt: In den 60er Jahren waren es noch viel weniger Menschen in Reykjavik als heutzutage. Irgendwie ist jeder mit jedem bekannt, und so mancher wohl auch miteinander verwandt...

Ich bin mir nicht sicher, ob meine Wahl, die Bücher zu hören, die richtige war. Vielleicht hätte ich sie doch lesen sollen... Walter Kreye liest zwar gut, betont auch viel, aber er spricht leider immer mit seiner Stimme, egal, wer gerade von den Figuren erzählt, und er packt fast alles in den Ton des humorlosen Sarkasmus. Da wäre mir ein anderer Sprecher lieber gewesen. Aber gut, es ist nun einmal, wie es ist, und ich werde jetzt nicht mehr anfangen, den Rest der Reihe zu lesen, sondern werde die Bücher weiterhin hören. Allerdings werde ich die anderen Bücher des Autors danach möglichst eher lesen...

Spannend wird es aber jetzt, und auch mit den Namen komme ich immer besser klar. Somit bin ich tatsächlich gespannt, wie es weitergeht 😉

Für Hörbuch #4 der Reihe gebe ich 84/100 bzw. 08/10 Punkte.

https://sunsys-blog.blogspot.com/2025...
72 reviews
February 21, 2022
C’est la première fois que je lis cet auteur en français (d’habitude lu en anglais), ce sont toujours des enquêtes qui se déroulent dans une atmosphère sombre où les récits se mêlent et se démêlent ici avec le policier à la retraite Konrad, personnage complexe et aux multiples défauts : abusant du tabac et de l’alcool, infidèle
sans jamais l’avoir dit à sa femme ( morte), fils d’un escroc, maître chanteur, mort assassiné. Konrad cherche à savoir qui a tué son père,quand il était jeune, parallèlement un corps est découvert dans une maison où une
amie à lui, médium, s'est rendu il y a quelques années à la demande de la propriétaire qui était
angoissée. Deux récits parallèles avec des points de vue narratifs différents, d’une part celui de Konrad et d’autre part celui des propriétaires de la maison où le corps a été emmuré et retrouvé, s’entremêlent. L’interruption des récits à des moments clés ajoute au suspense, tout cela dans une écriture fluide. Escrocs et notables dérangent et se rejoignent parfois dans une même monstruosité.
Profile Image for Margarethe.
572 reviews
October 2, 2022
Hurra ein neuer Arnaldur und schon der vierte Konrad...
Diesmal war es schwer hineinzukommen, die Stimmung so düster und schwerfällig, Konrad nicht in bester Verfassung, ich wollte schon aufgeben, dann kam doch noch ein wenig Fahrt herein. Konrads Vergangenheit geschuldet geht es auch wieder ein wenig spiritistisch zu. Da ist ein Haus, das einem den Atem nimmt - als Erklärung wird Jahre später eine Leiche im Keller gefunden.
Die Geschichte des Hauses ist düster und wird in mehreren Kapitel esklaierend erzählt und man hofft und bangt wer denn nun die Leiche sein mag und hofft und hofft.
Und irgendwie hat das auch noch alles mit dem Tod von Konrads Vater zu tun auf dessen Spuren wir uns nun seit vier Bänden befinden. Das alte Island während der Besatzungszeit und lange vor den Touristenströmen wie schon bei Erlendur, alles kannte sich irgendwie und doch hatte keiner eine Ahnung vom anderen.
Aber noch ein Band dann müsste die Geschichte von Konrad auserzählt sein - länger kann Indridason die Spannung nicht mehr halten.
Profile Image for Marie-Christine Wattiez.
323 reviews4 followers
February 16, 2022
Suite des aventures de Konrad , ce flic à la retraite .
Au début de la lecture , j’ai vérifié la date de parution , j’ai eu l’impression fugace d’avoir lu ce roman avant de me rendre compte que les questions posées dans les précédents tomes sont les mêmes , elles concernent le meurtre toujours non élucidé du père de Konrad , cette fois Konrad croit qu’on l’accuse du meurtre .
Il y a plusieurs histoires dans ce dernier opus , un corps retrouvé dans le mur d’une cave quarante ans après , l’évocation de la mort d’une toute jeune fille .
On retrouve l’univers propre à l’auteur sans grande originalité me semble -t- il , heureusement il y a la patte bien spécifique de l’auteur , son ambiance particulière , son personnage Konrad avec sa culpabilité , ses remords , son côté monsieur tout le monde .
Profile Image for Nopsie.
33 reviews
November 17, 2025
Jahaa, weer een Konrað verhaal gepage-turned. De rode draad over de moord op zijn vader ontrafelt zich verder. In dit 4de deel van de serie komen we, of dat denken we, veel meer te weten over de omstandigheden rond Seppi's tragische einde. Eyglò speelt een wat kleinere rol maar speelt een rol in de hoofdlijn van dit boek over een achter een muur ingemetseld lijk. Zijdelings loopt dit verhaal naast de rode draad en zo komen we via flashbacks te weten hoe het lichaam achter de muur kwam maar ook meer over het slachtoffer in het vorige boek en de betrokkenheid van Konrað's vader in het klein criminele circuit van Reykjavic in de jaren 60 van de vorige eeuw. Doordat het lijkt alsof iedereen elkaar kent stipt Arnaldur Indridason nog maar eens aan hoe compact de IJslandse samenleving is en was. Op naar deel 5 maar eerst een ander tussendoortje uitlezen, Het witte hert van Chris Chibnall.
Profile Image for Hendrik Dejonckheere.
640 reviews13 followers
November 4, 2022
Vallende stenen komt inderdaad op je af als een aardverschuiving in (geröll) een steenslag helling in de bergen. Het leest als een trein en sleept je mee vanaf de eerste pagina. De opbouw zit echt goed in elkaar, waardoor je steeds verwachtingsvol de volgende pagina omslaat. De hoofdpersoon heeft het autistisch drammerige dat hem ongetwijfeld helpt een goede rechercheur te zijn, Zijn andere persoonseigenschappen zijn minder te waarderen alhoewel hij wel beschikt over enige zelfreflectie.
De protagonisten worden goed getypeerd en door te werken met de twee tijdstippen kunnen sommige zaken ook goed geplaatst worden. Ik heb van het boek genoten en daar zal ik niet de enige in zijn.
Displaying 1 - 30 of 95 reviews

Can't find what you're looking for?

Get help and learn more about the design.