To og en halv stjerne - hvis vurderingen var mer gradert. Boka er postmodernistisk på flere måter: metafiksjon, sjangerlek, fragmentarisk, sampling, identitet, språkdiskurser, blanding av høyt og lavt. Det var også derfor jeg leste den - for å se et eksempel på postmodernisme i norsk litteratur. Den er godt skrevet, intellektuell i innhold og med bevissthet om forholdet mellom form og innhold. Men den er slitsom, masete, ubehagelig, krevende - ingen god leseopplevelse. Jeg kjenner derfor kanskje på noe av ubehaget forfatteren ønsker formidle i verden og mennesket. Å involvere leseren er noe av postmodernismens kjennetegn, men jeg opplevde ikke å bli engasjert i handlingen eller karakterene. Språket er distansert og intellektuelt, pompøst. Kjedelig. Ekkel (sexskildringene).