Digte om en fars sidste tid, fra han bliver så syg og dement, at han ikke længere kan være i sit hjem, men må på plejehjem, til han kommer på hospitalet og dør af fysisk svækkelse. Hele denne proces - og de pårørendes, konens, børnenes reaktioner - beskrives nøgternt og kontant med al den uafvendelighed, der præger et sådant forløb, og med glimt tilbage til det liv, han engang havde.
Pia Tafdrup is a Danish writer; primarily a poet, she has also written a novel and two plays, as well as works for radio. Pia Tafdrup's work has been translated into more than twenty-five languages, and her poetry collections "Spring Tide" (1989) and "Queen's Gate" (2001) have been translated into English. She was elected as a member of the Danish Literary Academy in 1989; she was awarded the Nordic Council's Literary Prize in 1999, and the Swedish Academy's Nordic Prize in 2006. In 2001, she was appointed a Knight of the Order of the Dannebrog.
En rejse igennem en sidste tid. En far som i livet træder mere og mere ind i et glemslens diffuse rige. Skønsang om liv, væren, erindring og død. Om den svære afsked.
Tarkovskijs heste beskriver særligt den fase, hvori vi siger farvel til en person med et levet liv og en proces, hvor sygdom langsomt overskygger et sindet mere og mere dag for dag.
Vi får ikke løsning eller forløsning her. Men fine og skrøbelige krystaller at betragte liv, forældrekærlighed og det sidste farvel igennem.
Pia Tafdrup in Tarkovsky's Horses and other poems pushes the idea that we're way too quick to call things "toxic" and way too slow to have an actual conversation. Half-baked in places, since it dodges some of the harder cases, but the chapter on apologies got me thinking about the last time I said "sorry you feel that way" and meant nothing by it. You might bristle at a few points, and that's kind of the point, because it forces you to rethink how you handle conflict.
I rolled my eyes at Tarkovsky's Horses and other poems more than once, because Pia Tafdrup gets way too poetic in spots and the lines try too hard to sound deep. And yet a few moments hit me right in the chest, and those carry the whole thing. Forgive some overreach and you'll be fine, but if cheesy bugs you, steer clear.
Dikt er veldig vanskelig for meg å rangere ol., men denne diktsamlingen var absolutt fin. Sterke og fine dikt om faren som har demens og sorgen som følger. Jeg las denne i forbindelse med studiet Nordisk språk og litteratur, og vi så på denne i lys av sorgteorier.