Vad gör man när man ser sin far öppna dörren för att släppa in en hund som varit död i många år? Eller när han misstar sin dotter för sin fru? Vad gör man när ens far glömmer allt man just gjort eller talat om efter bara några sekunder? I sin tolfte diktsamling skildrar Pia Tafdrup sin egen fars försvinnande in i senilitet och död. Tarkovskijs hästar är ett vackert och ömt porträtt av en älskad far, tecknat med en humor som får tårarna att trilla.
Pia Tafdrup is a Danish writer; primarily a poet, she has also written a novel and two plays, as well as works for radio. Pia Tafdrup's work has been translated into more than twenty-five languages, and her poetry collections "Spring Tide" (1989) and "Queen's Gate" (2001) have been translated into English. She was elected as a member of the Danish Literary Academy in 1989; she was awarded the Nordic Council's Literary Prize in 1999, and the Swedish Academy's Nordic Prize in 2006. In 2001, she was appointed a Knight of the Order of the Dannebrog.
En rejse igennem en sidste tid. En far som i livet træder mere og mere ind i et glemslens diffuse rige. Skønsang om liv, væren, erindring og død. Om den svære afsked.
Tarkovskijs heste beskriver særligt den fase, hvori vi siger farvel til en person med et levet liv og en proces, hvor sygdom langsomt overskygger et sindet mere og mere dag for dag.
Vi får ikke løsning eller forløsning her. Men fine og skrøbelige krystaller at betragte liv, forældrekærlighed og det sidste farvel igennem.
Dikt er veldig vanskelig for meg å rangere ol., men denne diktsamlingen var absolutt fin. Sterke og fine dikt om faren som har demens og sorgen som følger. Jeg las denne i forbindelse med studiet Nordisk språk og litteratur, og vi så på denne i lys av sorgteorier.