Den ene dagen var Helle Cecilie Palmers yngste datter, Aurora, en helt vanlig fem måneder gammel baby. Den neste dagen lå hun i koma, livstruende syk, tilkoblet respirator. Familien fikk henne aldri tilbake, ikke sånn som hun var før. I stedet fikk de et annet barn, et annerledes barn, som de måtte bli kjent med på nytt. De fikk et annet liv enn de hadde planlagt.
Dette er fortellingen om Helles liv som mor til et barn med store funksjonsnedsettelser – og det er historien om Aurora. Boka skildrer hverdagen til familien på fem. Den handler om hvordan det er å kjempe for barna sine – og hvordan velferdsstaten ofte kommer til kort.
Men det er også en fortelling om hva samfunnet bidrar med, om verdien av å være annerledes – og om kjærlighet.
En sår, sterk og ikke minst viktig historie. Jeg klarer ikke å være helt objektiv, men boken fikk meg til å ta til tårene opp til flere ganger. Boken er en god kritikk til samfunnet vi lever i, og møtet med helsevesenet og sosiale tjenester i Norge. Hva gjør vi for å skape plass for alle i samfunnet? Anbefales!!
Denne boken er en god blanding av en sterk, personlig historie hvor man kan få innblikk i liv og en hverdag som mange ikke har noen forutsetning for å vite noe om, men som man har godt av å lære noe av for å tenke igjennom hva slags samfunn vi bygger opp rundt oss. Samtidig er den en god kritikk til det politiske systemet og det samfunnet vi enda er, og har, og hvor vi er på vei, og hva vi bør tenke på fremover for å inkludere, ta vare på og skape plass for alle.
En vakker, sterk og viktig fortelling om å være forelder til et barn som plutselig blir veldig syk, og om å få et liv som ble litt annerledes enn planlagt. Denne har alle godt av å lese!
Viktig, sterk og rørende. Skulle ønske at alle foreldre leste denne, med eller uten funksjonsfriske barn. Blir rørt over at Palmer skriver så modig, åpent og ærlig om hvordan livssorg arter seg. Et unikt innblikk i hvordan det er å leve med et barn med ekstra behov, og møtet med systemet. «Burde vært pensum».