What do you think?
Rate this book
Det angår også deg
Den forferdelige beretningen om Herman Sachnowitz, fange nr. 79 235 i Auschwitz, og hans opphold i en rekke forskjellige tyske konsentrasjonsleire.
236 pages, Paperback
First published January 1, 1976
22 people are currently reading
732 people want to read
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 30 of 59 reviews
May 20, 2021
"Han så jeg gikk i stripet fangedrakt. Han lurte på hva slags forbrytelse jeg hadde begått. Jeg ble født av feil foreldre, sa jeg. Begge mine foreldre var jøder."
Dette blir langt og jeg har absolutt ikke noe ønske om å fatte meg i korthet heller.
La meg bare begynne med å innrømme at selv om jeg synes patriotisme er litt flaut, så er jeg faktisk veldig glad i landet mitt og mener det er bedre enn ganske mange andre land. Det at det var nordmenn som deporterte de norske jødene til konsentrasjonsleirene synes jeg er helt jævlig å tenke på. I tillegg kommer jeg fra det fylket i Norge der det var flest nazister under krigen. Mange av naboene til mine besteforeldre samt de store gårdseierne i området var hardbarka nazister. En sånn arv er vanskelig for meg å koble til det fredelige stedet jeg kommer fra.
Det jeg synes er enda vanskeligere, er at noen av ettekommerne til disse menneskene i dag er medlemmer av SIAN, som ønsker enkelte norske muslimer deportert til egne områder eller leirer vekk fra resten av oss nordmenn. Lærer vi virkelig aldri?
Kan det skje igjen? Det er det mange som spør, og jeg svarer ja. Du trenger bare å delta på en SIAN-demonstrasjon eller ta en tur innom et kommentarfelt i en norsk avis eller på Facebook for å se at hatet som gjorde Holocaust mulig fortsatt er der. Hat mot jøder. Hat mot muslimer. Hat mot alt som er annerledes og ikke "norskt nok."
Da jeg leste denne boka, tenkte jeg ofte at jeg måtte ta pause fra all elendigheten. Det er et privilegium for meg å kunne tenke: "Jeg orker ikke lese dette hele tiden." Jeg måtte ikke oppleve dette. Noen sier denne boken «absolutt ikke er for alle,» og det provoserer meg hemningsløst. Ved å ikke måtte gjennomgå noe i likhet med dette, er du pliktig til å i hvert fall høre historiene til de det gjelder. Det mener jeg helt seriøst.
Da Hermans lillebror Frank forsvant fra ham følte jeg smerten i brystet selv. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal si om det annet enn at det var helt jævlig. Mesteparten av det som skjer i denne boka er så jævlig at det er umulig å skjønne og kommentere og vokabularet mitt når virkelig ikke lenger enn "jævlig" i denne sammenheng.
Det vakreste ved denne boka er samarbeidet noen av fangene imellom, og vennskapene de utviklet. Det var det eneste i denne boken som fikk meg til å beholde noe av den troen på menneskeheten jeg fortsatt hadde igjen (og det var lite som det var.)
Da han kom hjem og tok det endelige farvel med alle de åtte familiemedlemmene han hadde mistet og så på trærne faren hadde plantet for dem... hva skal man si om noe sånt? Det er så sjukt og jeg skjønner virkelig ikke hva noen mennesker klarer å overleve.
Les denne boken. Les en annen Holocaust-bok. Les flere. De fleste av de overlevende er døde nå, og glemmer vi skjer det igjen.
Dette blir langt og jeg har absolutt ikke noe ønske om å fatte meg i korthet heller.
La meg bare begynne med å innrømme at selv om jeg synes patriotisme er litt flaut, så er jeg faktisk veldig glad i landet mitt og mener det er bedre enn ganske mange andre land. Det at det var nordmenn som deporterte de norske jødene til konsentrasjonsleirene synes jeg er helt jævlig å tenke på. I tillegg kommer jeg fra det fylket i Norge der det var flest nazister under krigen. Mange av naboene til mine besteforeldre samt de store gårdseierne i området var hardbarka nazister. En sånn arv er vanskelig for meg å koble til det fredelige stedet jeg kommer fra.
Det jeg synes er enda vanskeligere, er at noen av ettekommerne til disse menneskene i dag er medlemmer av SIAN, som ønsker enkelte norske muslimer deportert til egne områder eller leirer vekk fra resten av oss nordmenn. Lærer vi virkelig aldri?
Kan det skje igjen? Det er det mange som spør, og jeg svarer ja. Du trenger bare å delta på en SIAN-demonstrasjon eller ta en tur innom et kommentarfelt i en norsk avis eller på Facebook for å se at hatet som gjorde Holocaust mulig fortsatt er der. Hat mot jøder. Hat mot muslimer. Hat mot alt som er annerledes og ikke "norskt nok."
Da jeg leste denne boka, tenkte jeg ofte at jeg måtte ta pause fra all elendigheten. Det er et privilegium for meg å kunne tenke: "Jeg orker ikke lese dette hele tiden." Jeg måtte ikke oppleve dette. Noen sier denne boken «absolutt ikke er for alle,» og det provoserer meg hemningsløst. Ved å ikke måtte gjennomgå noe i likhet med dette, er du pliktig til å i hvert fall høre historiene til de det gjelder. Det mener jeg helt seriøst.
Da Hermans lillebror Frank forsvant fra ham følte jeg smerten i brystet selv. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal si om det annet enn at det var helt jævlig. Mesteparten av det som skjer i denne boka er så jævlig at det er umulig å skjønne og kommentere og vokabularet mitt når virkelig ikke lenger enn "jævlig" i denne sammenheng.
Det vakreste ved denne boka er samarbeidet noen av fangene imellom, og vennskapene de utviklet. Det var det eneste i denne boken som fikk meg til å beholde noe av den troen på menneskeheten jeg fortsatt hadde igjen (og det var lite som det var.)
Da han kom hjem og tok det endelige farvel med alle de åtte familiemedlemmene han hadde mistet og så på trærne faren hadde plantet for dem... hva skal man si om noe sånt? Det er så sjukt og jeg skjønner virkelig ikke hva noen mennesker klarer å overleve.
Les denne boken. Les en annen Holocaust-bok. Les flere. De fleste av de overlevende er døde nå, og glemmer vi skjer det igjen.
January 2, 2018
Ingen fiksjon kan noen sinne komme i nærheten av å beskrive brutaliteten som foregikk i disse grusomme krigsårene. Tånegler som rives ut, kroppsdeler som kappes av, likbæring, og sult så stor at enkelte tyr til kannibalisme er bare noe av det.
Foruten rå beskrivelser av det fryktelige som foregikk, belyses også andre tema og spørmål som menneskelighet, tilhørighet, ansvar, sorg,frykt... Osv... Spørsmålet om hvor mye et menneske kan tåle skrives det en del om, indirekte,og det er et spennende tema. Syntes også det er skremmende og samtidig interessant å tenke over hvordan vi mennesker endrer oss i krisesituasjoner - på en side blir vi ekstremt lojale mot våre medspillere, på en annen side kan vi bli så desperate at innstinktetet overstyrer viljen og moralen. I tillegg til grusomme skildringer av opplevelsene sine og å indirekte ta opp disse (og en rekke andre) spørsmålene, finnes også små innspill med snev av humor og ironi. Til og med litt glede, en sår glede i en uforståelig situasjon.
En av mine favorittscener er den hvor Herman spiller trumpet i orkesteret under julen og de bytter på å ta pauser for å snike seg til matfatet.... Og Herman stapper trumpeten full av potetmos for å kunne spise ut av den. En genial plan, helt til han plutselig beorderes til å spille farfaren... Dette er bare en av mange helt utrolige situasjoner han klarte å komme seg ut av
.
Denne boka burde være obligatorisk for alle å lese. Dette skjedde i krigsårene på 1940-tallet.likevel er dette aktuelt. Dette er noe som ikke skal glemmes. Over seks millioner ble drept... Mishandlet til døden... Seks millioner... Og mer. Og jeg klarer ikke å fatte det. Menneskeverd, menneskelighet, rasisme, nestekjærlighet... Temaer som aldri skal få lov til å miste sin betydning. Temaer som vi dessverre fort tar for gitt, temaer vi ikke tenker på, temaer som angår oss. Temaer som burde angå oss i enda større grad enn hva vi lar det gjøre.
Foruten rå beskrivelser av det fryktelige som foregikk, belyses også andre tema og spørmål som menneskelighet, tilhørighet, ansvar, sorg,frykt... Osv... Spørsmålet om hvor mye et menneske kan tåle skrives det en del om, indirekte,og det er et spennende tema. Syntes også det er skremmende og samtidig interessant å tenke over hvordan vi mennesker endrer oss i krisesituasjoner - på en side blir vi ekstremt lojale mot våre medspillere, på en annen side kan vi bli så desperate at innstinktetet overstyrer viljen og moralen. I tillegg til grusomme skildringer av opplevelsene sine og å indirekte ta opp disse (og en rekke andre) spørsmålene, finnes også små innspill med snev av humor og ironi. Til og med litt glede, en sår glede i en uforståelig situasjon.
En av mine favorittscener er den hvor Herman spiller trumpet i orkesteret under julen og de bytter på å ta pauser for å snike seg til matfatet.... Og Herman stapper trumpeten full av potetmos for å kunne spise ut av den. En genial plan, helt til han plutselig beorderes til å spille farfaren... Dette er bare en av mange helt utrolige situasjoner han klarte å komme seg ut av
.
Denne boka burde være obligatorisk for alle å lese. Dette skjedde i krigsårene på 1940-tallet.likevel er dette aktuelt. Dette er noe som ikke skal glemmes. Over seks millioner ble drept... Mishandlet til døden... Seks millioner... Og mer. Og jeg klarer ikke å fatte det. Menneskeverd, menneskelighet, rasisme, nestekjærlighet... Temaer som aldri skal få lov til å miste sin betydning. Temaer som vi dessverre fort tar for gitt, temaer vi ikke tenker på, temaer som angår oss. Temaer som burde angå oss i enda større grad enn hva vi lar det gjøre.
January 6, 2025
Ord blir berre små og rare når eg prøver å beskrive det totale sviket Herman Sachnowitz og så altfor mange andre jødar opplevde under andre verdskrig. Eg har likevel konkludert med eit par ting:
- Alle burde lese denne boka, spesielt alle skuleelevar.
- Eg får lyst til å gi boka til alle eg kjenner.
- Dette angår oss alle, og er like relevant i dag som for 80 år sidan.
Les denne boka, punktum.
- Alle burde lese denne boka, spesielt alle skuleelevar.
- Eg får lyst til å gi boka til alle eg kjenner.
- Dette angår oss alle, og er like relevant i dag som for 80 år sidan.
Les denne boka, punktum.
September 29, 2020
En viktig bok om et øyenvitnes fortellinger fra konsentrasjonsleire i Norge, Polen og Tyskland, blant annet Auschwitz og Bergen-Belsen.
Sachnowitz er langt ifra noen god historieforteller, men jeg synes ikke han trenger være det i dette tilfellet; historiene taler for seg og er så sterke og virkelige at akkurat det behovet faller bort.
Sterk og grusom lesning.
Anbefaler forøvrig også Fange i natt og tåke av Trygve Bratteli.
Sachnowitz er langt ifra noen god historieforteller, men jeg synes ikke han trenger være det i dette tilfellet; historiene taler for seg og er så sterke og virkelige at akkurat det behovet faller bort.
Sterk og grusom lesning.
Anbefaler forøvrig også Fange i natt og tåke av Trygve Bratteli.
February 19, 2022
Aldri har en bok hatt en mer korrekt tittel. Alle burde lese denne boken for å ha den minste sjangs til å fatte omfanget av menneskelig grusomhet. Hermans makeløse standhaftighet er også noe jeg håper å en gang forstå.
July 14, 2024
Den tristaste, men og mest opplysande boka eg har lese. Anbefaler verkelig denne. Den har ein del groteske skildringar, og eg kan til tider ikkje forstå at det er historier henta frå verkelegheita. Alle har godt av å lese denne boka! Setter verkelig ting i perspektiv.
June 24, 2024
Brutal. Hjerteskjærende. Opplysende. Håpefull.
Dette er sterk kost.
Kort fortalt er boken om den norske jøden Herman Sachnowitz, og hans tid til, i og hjem fra konsentrasjonsleiren Auschwitz. Her forteller han om livet i leiren og spesielle hendelser som utfolder seg under ekstreme forhold.
Boken beveget meg på flere plan. Smerten ved å miste sine kjære. Styrken i en gudstro og håpet om en himmel. Viktigheten av vennskap. Hvor umenneskelige ting mennesker kan utføre. Hjemlengselen og utholdenheten i ønsket om å komme hjem. Og ikke minst, styrken det kreves for å fortelle en slik historie.
En enormt viktig bok i en tid hvor så og si alle overlevende fra Andre verdenskrig er døde. Vi må aldri glemme. Det kan aldri gjenta seg.
Du oppfordres sterkt til å lese den.
Dette er sterk kost.
Kort fortalt er boken om den norske jøden Herman Sachnowitz, og hans tid til, i og hjem fra konsentrasjonsleiren Auschwitz. Her forteller han om livet i leiren og spesielle hendelser som utfolder seg under ekstreme forhold.
Boken beveget meg på flere plan. Smerten ved å miste sine kjære. Styrken i en gudstro og håpet om en himmel. Viktigheten av vennskap. Hvor umenneskelige ting mennesker kan utføre. Hjemlengselen og utholdenheten i ønsket om å komme hjem. Og ikke minst, styrken det kreves for å fortelle en slik historie.
En enormt viktig bok i en tid hvor så og si alle overlevende fra Andre verdenskrig er døde. Vi må aldri glemme. Det kan aldri gjenta seg.
Du oppfordres sterkt til å lese den.
January 24, 2024
"Det angår også deg" gir en mye dypere forståelse for grusomhetene som foregikk i tyske konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig. Fra kapittel til kapittel tror du hele tiden at du har lest det verste, men hendelsene blir bare mer og mer grusom, og mer og mer ubegripelige. Selv om det av og til er litt vanskelig å holde følge med tidsaspektet i boken, gjør det ingenting. Inntrykket mitt er at Herman skildrer det som kanskje er en av menneskehistoriens største "prestasjoner", å overleve Holocaust som en fanget og dødsdømt jøde.
Anbefales på det sterkeste.
Anbefales på det sterkeste.
March 9, 2024
Sjukt viktig og heftig bra bok! Alle burde lese denne.
March 20, 2018
Rystende lesing. Herman Sachnowitz gir den normaliseringen av ren onsdskap Auschwitz-Birkenau representerte ansikter. Hjerteskjerende, mange, hjelpeløse ansikter. Mennesker med en verdi. Men også ansikter som aksepterte, som visste, som ikke handlet, eller sluttet seg til djevelskapen selv. Av ren desperasjon - eller fri vilje?
Gjennom Sachnowitz øyne blir den dypt systematiserte bruken av vold, terror, tortur og drap som preget dødsleirene litt virkeligere. Folkemord oppstår ikke i et vaakuum, men utgjør en prosess. Den byråkratiserte, ideologiserte prosessen fra liv til død i dødsleirene utgjør en slags "grusomhetens logikk" i Sachnowitz livsberetning som fange og "judenschwein" mellom 1942-1945.
Samtidig fremstår Hermans Sachnowitz historie som et totalt absurd tåkelandskap hvor all menneskelighet, all fornuft, all moral ebber ut i takt med likhaugene som vokser. Hvordan forstå det uforståelige? Til tider måtte jeg stoppe opp. Skildringene blir for groteske, som en fiksjonell framtidsdystopi, et mareritt som er for vondt til å drømme.
Men, dette angår også meg. Det angår også deg. Vi må aldri glemme.
Gjennom Sachnowitz øyne blir den dypt systematiserte bruken av vold, terror, tortur og drap som preget dødsleirene litt virkeligere. Folkemord oppstår ikke i et vaakuum, men utgjør en prosess. Den byråkratiserte, ideologiserte prosessen fra liv til død i dødsleirene utgjør en slags "grusomhetens logikk" i Sachnowitz livsberetning som fange og "judenschwein" mellom 1942-1945.
Samtidig fremstår Hermans Sachnowitz historie som et totalt absurd tåkelandskap hvor all menneskelighet, all fornuft, all moral ebber ut i takt med likhaugene som vokser. Hvordan forstå det uforståelige? Til tider måtte jeg stoppe opp. Skildringene blir for groteske, som en fiksjonell framtidsdystopi, et mareritt som er for vondt til å drømme.
Men, dette angår også meg. Det angår også deg. Vi må aldri glemme.
August 6, 2023
Dette var hard kost.
Masseutslettelse av mennesker som er født jøder, og andre, er forferdelig. Men at man for en mannsalder siden kunne være så brutale som tyske soldater var i disse leirene er helt forferdelig.
Et eksempel var at de ville få broren til en som forsøkte å rømme fra Auschwitz til å være bøddel i hengingen av vedkommende.
Mangelen på mat, for at folk skulle dø i større tempo, førte til at fanger spiste på lik. Tenk det.
Jeg sliter med å huske all elendigheten som skildres i boken. Dette er sikkert en mestringsstrategi. En mestringsstrategi i møte med en tekstskildring av tyske konsentrasjonsleire for en mannsalder siden.
Jeg har ikke ord. Dette må aldri skje igjen. Det er din plikt å lese denne boken.
Masseutslettelse av mennesker som er født jøder, og andre, er forferdelig. Men at man for en mannsalder siden kunne være så brutale som tyske soldater var i disse leirene er helt forferdelig.
Et eksempel var at de ville få broren til en som forsøkte å rømme fra Auschwitz til å være bøddel i hengingen av vedkommende.
Mangelen på mat, for at folk skulle dø i større tempo, førte til at fanger spiste på lik. Tenk det.
Jeg sliter med å huske all elendigheten som skildres i boken. Dette er sikkert en mestringsstrategi. En mestringsstrategi i møte med en tekstskildring av tyske konsentrasjonsleire for en mannsalder siden.
Jeg har ikke ord. Dette må aldri skje igjen. Det er din plikt å lese denne boken.
December 22, 2025
Den viktigste boken jeg har lest, men også den vondeste.
Jeg har aldri skrevet en review her, men ser nesten på det som min plikt nå, - alle bør virkelig lese denne boken. Den kommer til å sitte i meg for alltid.
Jeg har aldri skrevet en review her, men ser nesten på det som min plikt nå, - alle bør virkelig lese denne boken. Den kommer til å sitte i meg for alltid.
June 17, 2024
Helt ufattelig. Vanvittig god bok, beste jeg har lest om krigens grusomheter. Lånte denne utgaven av min mor som fikk den da hun gikk på gymnaset - og selv skal jeg helt klart ta den med inn i mitt eget klasserom.
December 30, 2014
Herman Sachnowitz var en av ni (!)***(se kommentarer - mulig feil tall her.) norske jøder som vendte levende tilbake fra dødsleirene. Hans historie er som andre Auschwitz-historier: Drept familie, sult, tortur, ekstrem vold, mer sult, mer vold, sykdom, død, savn, dødsmarsjen, funderinger over hva "menneskelighet" egentlig er og hvordan noen få ser ut til å greie å bevare den selv under de mest groteske og motbydelige forhold, mens andre igjen ser ut til aldri noen gang å ha hatt selv et snev av det. Og hvordan leirene kunne male selv de sterkeste mennesker til grus.
Det er hans historie. En av tusener i verden. En av ni norske. Den er godt fortalt, og akkurat like hjerteskjærende som man kan forvente. Fire eller fem stjerner, jeg er sannelig ikke sikker. Om man leser Julius Paltiel, eller Elie Wiesel, eller Primo Levi, eller Maus, eller noen av de andre: Hovedtrekkene i historiene er de samme. Fordi leirene var de samme. Navnene forandres, veien til liv og ikke død er alltid en litt annen. Men de sier det samme: Flaks. Flaks måtte du ha.
Jeg blir, som alltid, sittende igjen med en følelse av dyp sorg. Alle disse fullstendig meningsløse drapene! Alle historier i verden kan ikke yte dem rettferdighet. Og det fortsetter, og det fortsetter.
Det er hans historie. En av tusener i verden. En av ni norske. Den er godt fortalt, og akkurat like hjerteskjærende som man kan forvente. Fire eller fem stjerner, jeg er sannelig ikke sikker. Om man leser Julius Paltiel, eller Elie Wiesel, eller Primo Levi, eller Maus, eller noen av de andre: Hovedtrekkene i historiene er de samme. Fordi leirene var de samme. Navnene forandres, veien til liv og ikke død er alltid en litt annen. Men de sier det samme: Flaks. Flaks måtte du ha.
Jeg blir, som alltid, sittende igjen med en følelse av dyp sorg. Alle disse fullstendig meningsløse drapene! Alle historier i verden kan ikke yte dem rettferdighet. Og det fortsetter, og det fortsetter.
June 1, 2023
- en urolig, brutal og ubegripelig historie absolutt alle burde få med seg. Ikke bare skildre den umenneskelige forhold som er verre enn alt man noen sinne kan forestille seg, men skildrer også samhold, mot, kjærlighet, enorm viljestyrke og håp i total håpløshet. Det er et mysterie for meg at historier som denne har funnet sted, og at noen kan overleve en slik grusomhet. Aller mest beundrer jeg allikevel de som overlever noe slikt, og fortsatt evner å være kloke og gode medmennesker. Hva de er lager av vet jeg ikke, men det er en inspirasjon til takknemlighet, likeverd, det å bry seg og det å være et godt menneske for dem man har rundt seg. Takk Herman Sachnowitz, som kom tilbake for å dele historien med oss alle.
må leses!
må leses!
August 24, 2020
[4.5☆]
September 12, 2022
Noe av det sterkeste og inntrykksfulle eg noensinne har lest
October 8, 2017
Det som imponerte meg mest med denne boken, er viljen Herman fant til å ville overleve! Og alle de menneskene han møtte, som ønsket han et bedre liv. For en skildring om virkeligheten, så grusom og brutal og selv om vi får et innblikk, er det allikevel helt umulig å se for seg hvordan det virkelig er å gå dager uten; mat og drikke. Og hvordan det er å bli ydmyket på denne måten!
February 19, 2011
One of the most horrible and strongest book I've ever read!
October 16, 2011
I was a little heavy to reed, but I really recommed everybody to read it, the story gives you the real feeling of how terrible second world war was.
April 21, 2021
Viktig bok som også du burde lese.
March 22, 2023
A very well written book about the whole experience from being caught by police, to the life he led in Auschwitz, and to be back home in Norway again. The book describes the living conditions and how life was like in concentration camps. Many often believe, myself included, that when liberation came, suddenly their life was changed for the better, but this book tells very well how that is not the case, and that actual liberation was a much longer road..I liked the book a lot. Although as the author says, I may never know how people are able to survive under such conditions, I feel a better understanding of what measures they had to make and that human compassion may be the reason to live. I have read other books like "Dr.Mengele's assistant", "man's search for meaning" and "Anne Frank's Diary", but this book hits different and I would definitely recommend it as a must read.
February 21, 2025
Sterk og viktig. Skrevet på en deilig enkel, ekte måte. Ingen unødvendige klisjeer eller forsøk på å dramatisere (var vel strengt tatt dramatisk nok i massevis). En enkelhet som i andre tekster kunne trukket ned, men som her er perfekt. Elsker det muntlige språket, at han i blant gjentar seg «ufrivillig» og hvor evig og samtidig rask tiden i konsentrasjonsleiren føles. Beskrivelsen av alt de går gjennom treffer beinhardt og gir et vitnesbyrd jeg aldri før har kjent på sterkt. Anbefaler !
June 29, 2022
beautifully written, but a book i didnt enjoy reading. i read this for a project in social studies and reading about the war from this personal of a perspective has wrung me out. i dont have much experience reading books that arent fiction, or books where i cant be excited. 10/10 a very sad but educational read
August 30, 2020
En helt grusom bok som alle bør lese. Den viser hvor mye flaks som skulle til for å overleve 2,5 år i fangeleir, men og hvor mye overlevelsestrang.
Det kan virke som om flere og flere glemmer 2. verdenskrig. Vi kan ikke la det skje!
Det kan virke som om flere og flere glemmer 2. verdenskrig. Vi kan ikke la det skje!
January 9, 2022
This is the story about Herman,one of 38 Norwegian Jews who survived WW2.
He tells his story from the death camp,the death march until they are getting saved.
It is a horrible story, it thouch you and make you cry. It is not a book you read on bed....
He tells his story from the death camp,the death march until they are getting saved.
It is a horrible story, it thouch you and make you cry. It is not a book you read on bed....
December 9, 2022
Dette var så sterk lesing at det gjorde vondt, men det kjennes som en plikt å stå i det for å lære denne delen av krigshistorien å kjenne. Så mye livsvisdom, jeg føler det er en bok som forandrer meg som menneske.
April 1, 2024
Så ærlig og nøkternt fortalt om det som vanskelig kan beskrives som noe annet enn et helvete. Rett fram, uten unødvendige adjektiv, likevel med et tydelig budskap om konsekvensene av utømmelig hat og vold mot grupper og dermed enkeltpersoner.
September 11, 2025
Utrolig sterk, hjerteskjærende og intens. Den tristeste boka jeg noen gang har lest, men også en av de mest opplysende bøkene jeg har lest. Tar opp et utrolig tungt, men kjempeviktig tema på en måte som virkelig gjør inntrykk på leseren. Anbefaler absolutt alle å lese denne!
August 3, 2019
Denne bør leses av alle.
Displaying 1 - 30 of 59 reviews