What do you think?
Rate this book


202 pages, Paperback
First published January 1, 1987
Som vi hevdet i kapittel 4, var det tidlige kristne ritualet paradigmatisk og ikke knyttet til tid. Det var kontakten med de hellige stedene (loca sancta) i det kristne Palestina på 300-tallet som transformerte det kristne ritualet, slik at det ble en høytideligholdelse av det historiske og syntagmatiske så vel som, i Palestina, der topografiske. Som vi så, ble det historiske og syntagmatiske videreført utenfor Palestina, og gjennom tidsrelaterte strukturer ble det et middel til å overskride det topografiske.
I motsetning til arandaene, som hadde en mytologi som i hovedsak var blitt utviklet gjennom deres møte med landskapet, kom de kristne på 300-tallet til Palestina med ferdige lister over steder som skulle lokaliseres i landskapet -onomastika og annet konkordansmateriale til både israelittiske og kristne mytiske skrifttradisjoner. De kom også med ritualer som var blitt utviklet andre steder enn i det palestinske landskapet, ritualer der topografien ikke spilte noen rolle. Hele den kristne myten (Jesu liv og gjerninger og deres forbindelse med den kristne tolkningen av israelittenes tekster), som tidligere bare hadde spilt en ubetydelig rolle i det kristne ritualet, ble nå uhemmet projisert ut på landskapet. I dette århundret, da grunnlaget ble lagt for så mye av det som skulle bli etablert av kristne ritualer, var det myten sammenstillingen av skriftstedet med det topografiske stedet - som ga mening til både stedet og prinsippene i den rituelle økonomien. Det var myten som skapte de stedene som ble objekter for minnehøytiden. Ritualet ble utvidet til å omfatte denne projiseringen - idet det gjorde bruk av både rommets og tidens koordinater i Palestina
Derfor skal vi ikke avslutte vår betraktning av kristendommens myte/ritual med korsfarernes kortvarige gjenerobring av stedet, eller med begynnelsen til de komplekse forhandlinger om retten til adgang til stedet mellom forskjelligekristne grupperinger og muslimene, eller med de intrikate ordningene i artikkel 62 fra kongressen i Berlin (1878), som frøs status quo med hensyn til Den hellige gravs kirke (og andre hellige steder) og som er gyldig, med sitt bisarre lappverk, den dag i dag. Vi kan heller gjøre stopp i et land langt borte, i Paris, i 1535. For der fullførte Ignatius Loyola et prosjekt han hadde påbegynt i en liten landsby 45 km fra Barcelona toly år tidligere, og som en pilegrimsferd der han var en måned i Jerusalem 80 nemlig Andelige øvelser, hans klassiske håndbok i religiøs hengivenhet. I første gruppe øvelser for hibaketrekningens tredje uke anbefaler han der å meditere over begivenhetene Kristi lidelseshistorie som midnattskontemplasjon hele uken igjennom hver av disse øvelsene skal kandidaten først "tenke på fortellingen om begivenheten" og deretter "se stedet for seg i tankene". Her er det hele blit flyttet inn i det indre rom. Det eneste som er igjen av Jerusalem, er et bilde, fortellingen, og en tidssekvens.