Etter fire måneder på en ungdomspsykiatrisk afdeling, vender Martin tilbage til Hommelvik. Det er meget, han ikke husker fra sommerferien. Han har heller ikke fået kontakt med Rebekka. Da Martin får at vide, at Rebekka er forsvundet, og at der går rygter om, at hun har dræbt sin kusine, prøver Martin desperat at finde hende. Det bliver et kapløp med tiden, for mørke og farlige kræfter hærger i Hommelvik!
Genfærd, mystiske hændelser, drab, et åndebræt … og en lille smule håb. Uhyggen og ubehaget kryber ind på dig i den paranormale gysertrilogi Dødens spil!
Anne Elvedal er en av landets mest ettertraktede manusforfattere innen TV og film. Hun har skrevet manus til tre Amanda-nominerte spillefilmer (Børning 2, Kutoppen og Elias og jakten på havets gull) og tv-seriene Twin og Wisting har høstet gode kritikker og blitt solgt til flere land. Anne Elvedal debuterer nå som skjønnlitterær forfatter med ungdomstrilogien Dødens spill.
Var dette en grei avsluttning på trilogien? Ja. Men kunne den ogå ha vært bedre? Ja. Spesielt når de siste sidene (eller minuttene av lydboken) løste alt så plettfritt. De "levde lykkelige i alle sine dager" for å si det sånn. Ikke at det er så dårlig i seg selv, men jeg følte at boka bygget seg selv opp på en mer mørkere og nifsere tone som forsvant helt mot slutten.
(Spoilere)
Fikk vi noen sinne vite hvem som kastet stein gjennom vinduet til Martin? Hvem viste det seg var besatt og hadde ondskapen i seg? Adolf? Vivi? Purken Øystein? Eller var alle sammen under den samme innflytelsen? Og plutselig ble Martin mørkets leder?! Jeg falt virkelig av på slutten. Jeg tror historien ble tynget ned av for mange karakterer og "Plot-points" som det ikke var så stor nødvendighet av.