En uvurderlig primærkilde til motstandsarbeidet i og rundt Oslo under den tyske okkupasjonen. Spesielt i kontrast til filmen Max Manus (2008) fungerer boken som en motvekt til den kunstneriske friheten som ble tatt av filmskaperne. Språket er nøkternt og levende. Hvis man leser mellom linjene, kan man også få et unikt innblikk i hva slags person Manus var, og hva som gjorde ham i stand til å utrette det han gjorde.