Denne doble boken, inneholder begge Max Manus’ biografier Det vil helst gå godt og Det blir alvor om omhandler hele krigsperioden fra Finlandskrigen før den tyske okkupasjonen av Norge og frem til etter frigjøringen i mai 1945. Fra Finland og opplæringen i England og Skottland på Kompani Linges treningssentre, til alle de dristige sabotasjeaksjonene mot okkupasjonsmakten i Norge, ofte sammen med vennen Gregers Gram og resten av Oslogjengen under ledelse av Gunnar «Nr.24» Sønsteby, også kjent under kallenavnet «Kjakan».
Vi leser bl.a. om hvordan Max Manus og Roy Nielsen festet sprenglimpets til skutesiden av det tyske troppetransportskipet. En av de mange sabotasjeaksjonene Max Manus sto bak som ga gjenlyd til det øverste London.
En uvurderlig primærkilde til motstandsarbeidet i og rundt Oslo under den tyske okkupasjonen. Spesielt i kontrast til filmen Max Manus (2008) fungerer boken som en motvekt til den kunstneriske friheten som ble tatt av filmskaperne. Språket er nøkternt og levende. Hvis man leser mellom linjene, kan man også få et unikt innblikk i hva slags person Manus var, og hva som gjorde ham i stand til å utrette det han gjorde.
Fantastisk bok om nervepirrende sabotasjeaksjoner i Oslo og livet under okkupasjonen. Slår alle krim-bøker jeg har lest, hva angår dramatikk og spenning! Boka kunne gjerne vært dobbelt så tykk for min del. Kan anbefale bøkene til Gunnar Sønsteby (Rapport fra Nr 24) for de som vil ha mer av lignende sort...
Ganske interresant om ting som gikk bra, og det som gikk dårlig som motstandsmann i okkuperte Norge. Bøkene bærer ganske tungt preg av å være skrevet for sin samtid og for ett publikum som selv opplevde krigen på nært holdt.