"Eg ser på meg sjølv i spegelen: Feite tjukke svinet." Ein ulukkeleg Kristian (140 kg) står i prøverommet og bestemmer, lett desperat, at nok er nok. Eitt år seinare har han slanka vekk halve seg. Dette er Kristian Fjellanger si forteljing om skammen ved å vere den feite mannen. Om at det berre er kjerringar som slankar seg. Og at sjølv om heimegymapparata knekk og svolten gneg innforjævlig, så er det mogleg å nå det store målet: Å bli en vellukka slank mann. Og få pult.
Kvardagslege observasjonar av dei utfordringar og den kamp ein mann med 'kraftig overvekt' gjennomgår på vegen mot halvert kroppsvekt. Alt for å få pult meir. (Eller i det heile tatt!)
Ikkje så bra som eg hadde trudd ho skulle vere. Personleg er vel og bra, og som eks-tjukkas kan eg ikkje nekte for at det var mykje å kjenne seg att i, men eg tykte no likevel at litt meir tørt politisk og samfunnsmessig stoff hadde gjort seg.