Sofie, mamma og pappa er på vei opp til hytta der besteforeldrene og lillebroren Jonas venter på dem. Det er en helt vanlig, løfterik sommerferiedag. Men det som skjer denne dagen skal siden danne skillet mellom et før og etter for familien. Romanen forteller historien om en familie som plutselig rammes av en ulykke. Sofie forteller om den uvirkelige dagen da Jonas druknet og tiden etterpå. Sjokket, sorgen og det grenseløse savnet påvirker alle gjenlevende på forskjellig måte.
Mirjam Kristensen (f. 1978) debuterte i 2000 med romanen Dagene er gjennomsiktige, og ble tildelt Tarjei Vesaas debutantpris. For De som er ute i regnværet (2001) mottok hun Sørlandets litteraturpris. Siden kom de kritikerroste romanene En ettermiddag om høsten (2006), Et rikt liv (2009), Jeg har ventet på deg (2014) og Et plutselig mørke (2020). Kristensen har mottatt Bjørnsonstipendet og Amalie Skram-prisen, og bøkene er oversatt til tysk og fransk.
Fra et barns perspektiv om en familie i krise etter dødsfallet av en bror, sønn, et barnebarn. Om voksne som blir syke av sorg og skyld. En helt spesiell skrivestil, men Kristensen er god! Men for min del falt de andre bøkene hennes litt mer i smak enn denne.
Dette er nok en bok som ikke passer alle. Den er absurd og skrevet med korte setninger og få ord. Men disse ordene sier så mye og man leser så mye mellom linjene. For min del synes jeg det er en sår og nydelig bok om å ha en autistisk bror, en syk bestemor og en familie i sorg. Liker best den første delen av boken og synes definitivt at den rører mest ved meg og får frem et barns perspektiv og opplevelse. Den andre delen er også god, men ikke like bemerkelsesverdig. Anbefales til alle som arbeider med barn - for denne boken gjør noe med deg! Den gjorde hvertfall noe med meg.
I am so glad that I accidentally had heard about this little book, because this is gold that should be read by everyone. It is so well written, so sad and so beautiful at the same time.