En dystopisk roman fra vår nære fremtid 2011: Thomas og Frank lever normale studentliv med øl, lesesaler og lange teoretiske diskusjoner. De vil noe annet. Ett år senere henrettes en rekke ledende figurer i den norske offentligheten av en ukjent terrororganisasjon. Attenåringen Anette har flyktet til Nederland og får det ene øret skåret av i en mørk leilighet. På lukket avdeling blir en pasient oppfordret av psykiateren sin til å rømme. Et sted ligger en ung kvinne i koma, på skulderen har hun et sitat fra en persisk misjonær. Gi meg et sverd er en samtidsdystopi lagt til Norge, en fragmentert fortelling om hjernevask, brutalitet og fremmedgjøring ? og om følelsen av å ha blitt rundlurt hele livet
Det manglet noe her i form av enten mening eller karakterer å engasjere seg i. En av delene ville holdt. Etter å ha lukket den, følte jeg dessverre at jeg egentlig ikke hadde lest noen ting. Dumt, for jeg likte utgangspunktet og konseptet!
Spennende idé, men den kontinuerlige hoppingen mellom katakterer, sidehistorier og perspektiver gjør hele fortellingen veldig overfladisk. Den fremstår mer som en novelle eller en skolestil levert over flere innleveringer enn en bok.