Den himmelske makrell av Tor Åge Bringsværd er en underholdende, klok og fantasieggende science fiction-roman.
847 mennesker er rammet av en mystisk sykdom, det såkalte makrellsyndromet. Alle ble smittet i samme område av byen, og alle synes å leve i to verdener. På den ene siden kan terapeutene snakke med dem som vanlig, men pasientene er også omgitt av andre vesener, usynlige for alle andre enn dem selv.
Slik også med Silas. Han er i det hele tatt «et særlig interessant kasus», ifølge de fleste som har med ham å gjøre. Det kan nesten virke som om han snakker med de døde. Eller er de egentlig døde?
Området Silas bor i er inngjerdet med laserpiggtråd, mens resten av samfunnet forsøker å finne ut av årsaken til sykdommen. Hvordan blir framtiden – for pasientene og for de andre, tilsynelatende friske menneskene? Hvilken virkelighet seirer til slutt?
Den himmelske makrell er nok et viktig verk av en av Norges mest sentrale skjønnlitterære forfattere.
Tor Åge Bringsværd was an author, playwright, editor, and translator and is perhaps best known for his speculative fiction. Together with long-time partner Jon Bing, he was also considered the first Norwegian author to write science fiction literature. Bringsværd regarded himself as an anarchist, which is clearly reflected in some of his works. He is also known for his distinctive style of writing, for example, his seemingly random jumps to narratives or anecdotes with no clear relationship to the main story.
Dette ble litt skuffende lesning for meg. Spesielt etter at jeg leste Kintsugi i 2024 (anmeldelse: https://www.goodreads.com/review/show...). Den likte jeg veldig godt, så da fikk jeg kanskje for store forhåpninger for hva nye bøker av Bringsværd kan utrette.
Denne boken handler delvis om overvåkningssamfunnet og virkelighetsforstyrrelse og … mye annet rart som det ikke er så lett å få grep om. Det blir komisk, fragmentert, kaotisk og bitte litt spennende, men jeg har usikker på hvor seriøst jeg skal ta det som skjer, og så var det ikke lett å skjønne seg på hverken karakterene eller historien. Det er så lite som gir mening; det meste var bare forvirrende og absurd, men ikke på en spesielt god måte. Hadde gjort seg med et tydeligere budskap, ja.
Da han har sovnet tar hun med seg en hel sekk med brød, går til vinduet og kaster dem på folk som går forbi nedenunder. Det gir henne en merkelig glede. (165)
Litt treig i byrjinga, men spanande etter kvart! i korte trekk er det eit heilt kvartal som opplever kollektive vrangforestillinger, som vert kalla makrellsyndromet. Historia utforsker ulike personers vrangforestillingar, psyken deira, og kvifor dei kollektivt opplever dette. Fokuset på den psykiske delen var noko eg likte godt. Kunne vært litt meir kjøt på beina til historia, men alt i alt ei god bok.