blond

by Tomas Espedal

Tomas Espedals femte roman handler om esteten, posøren og enfant terriblen Tomas. Han vokser opp med en grunnleggende følelse av å være alene i verden og utvikler et kynisk talent for å manipulere omgivelsene. Moren er blond, som Tomas selv, og en stor del av teksten kretser rundt hovedpersonens forhold til henne.

126 pages, Hardcover

First published January 1, 1996

About the author

Tomas Espedal er født i Bergen i 1961 og debuterte som forfatter i 1988.

Han er utdannet ved Universitetet i Bergen og har utgitt både romaner og kortprosasamlinger. I 1991 ble han prisbelønt i P2/Bokklubbens romankonkurranse for Hun og jeg. Han har vært initiativtager til Bergen Internasjonale Poesifestival. Tomas Espedal eksperimenter ofte med sjangeroverskridelser. Espedals senere utgivelser utforsker forholdet mellom romanen og sjangere som essay, brev, dagbok, selvbiografi og reiseskildring.

Espedals Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv (2006) ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris, og han ble på ny nominert for Imot kunsten (2009). Espedal ble også tildelt Kritikerprisen 2009 og Gyldendalprisen 2009.

Skjønnlitterære utgivelser:
Imot kunsten (notatbøkene). 2009
Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv. 2006
Brev (et forsøk). 2005
Dagbok (epitafer). 2003
Biografi (glemsel). 1999
Blond (erindring). 1996
Hotel Norge. 1995
Hun og jeg. 1991
Jeg vil bo i mitt navn. 1990 (Eide Forlag)
En vill flukt av parfymer. 1988 (Eide Forlag)

Priser og nominasjoner
2009: Gyldendalprisen
2009: Kritikerprisen
2009: Nominasjon Nordisk Råds litteraturpris
2006: Nominasjon Nordisk Råds litteraturpris
2006: Bergensprisen
1991: Prisbelønt i P2/Bokklubbens romankonkurranse

Salg til utlandet
Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv 2006
Danmark, Russland, Tyskland, Frankrike, Spania, Italia, Tsjekkia, England, USA, India
Imot kunsten (notatbøkene) 2009
Danmark, India, Storbritannia, USA

Reviews

[Gunnhild · Rating 4 out of 5]

"Det kommer ikke til å vare så lenge, vet jeg, før hun mister løgnen, masken, før hun mister det hun har av skjønnhet. Og da er det ikke sikkert at jeg kommer til å elske henne. Jeg vet at hun har det på samme måten. Det er derfor jeg nekter å kle meg og oppføre meg slik hun vil at jeg skal. Jeg vil at hun skal elske meg som jeg er. Men det er selfølgelig umulig. Vi elsker aldri noen for det de er. Vi elsker alltid andre fordi de ligner oss selv."

kunne ha fortsett slik, alt kan siterast! Typisk Espedal, kort og konsis, stilfullt språk, sjølvbiografisk, fullt av referansar

[Tora · Rating 5 out of 5]

Om et liv befolket av kvinner og fraværende menn. Mye faller på plass. Nydelig, som vanlig.