En by. Ett år. Fire familier. Året er 1982. To skiløpere kommer tett i tett forbi Gratishaugen. Den ene rykker ut til siden. Den andre følger etter, men faller slik at den første brekker staven. For Lars fra Gulleråsen, Simone fra Husebygrenda, Amar fra Haugerud og Remi fra Oppsal blir livet aldri mer det samme.
Lars Meltzer bor i Hemingland, der Meltzer-slekten har holdt til gjennom generasjoner, en tradisjonsrik ansamling advokater i direkte linje tilbake til nasjonens grunnleggere og en familiekultur preget av langsiktighet, nøysomhet og nærhet til Nordmarka. Bare noen kilometer unna vokser Simone Bugge Kristoffersen opp i et radikalt nabolag der nye strømninger skaper konflikt mellom generasjonene. Sammen med sin mor og lillesøster kommer Amar Singh fra indisk Punjab til Fornebu for å gjenforenes med sin far, men Oslo og Haugerud er på ingen måte slik han hadde forestilt seg. Remi Halvorsen er arbeidersønn i en blokk på sosialdemokratiske Oppsal, der ingen ser ham som den han egentlig vil være.
Eg har brukt nokre veker på å bli kjent med Lars, Amar, Simone og Remi. Eg likte først- og sistnemnte best. Lars kom frå vestkanten frå ein familie med stolte tradisjonar og han var veldig smart, forfattaren prøvde i alle fall å gjere han det. Remi budde på Oppsal og har ei anna historie å fortelje. Ein skulle tru at alle dei fire møter kvarandre ein stad i løpet av boka ettersom forteljinga bind dei saman, men i staden blir dei knytt saman på ein anna artig måte. Eg vil tilrå boka på det varmaste, men med ein advarsel om at det er nokre keisame parti.
Kødder du med meg??? Henrik Langeland viser til det fulle at en doktorgrad i litteratur ikke er en forutsetning for ett godt forfatterskap. Igjen er det opplagt at noen i forlagsbransjen burde fått sparken! Langeland har noen gode skildringer av nordmenn på ski en vinter i 1982(?). Men boken lever ikke opp til hva den lover - en skildring av fire unge liv på begynnelsen av 1980-tallet. I virkeligheten handler romanen om guttungen Lars Meltzer på beste vestkant og hans overdrevent besteborgerlige familie. De tre andre livene, innvandrergutten, den radikale jentungen og Remi (som er fullestendig uten mål og mening), er løse brikker som Langeland presser inn i romanen, men bare for å bygge oppunder historien til Lars. Lars er på sin side uhyggelig klar over sin egen rolle og sitt eget ansvar. Jeg for min del har ennå til gode å møte noen under 14 år som er det.
"Det er fjerde juledag 1982 og Laurentius Michael Meltzer d.a.y. er tross alt bare tolv år og har ennå ingen forutsetning for å forstå hva et menneskeliv er, men anelsen har så smått begynt å gro i ham, begynt å grave sine bleke rottråder ned i sinnets porøse muld: Menneskelivet er en eneste lang utveksling av håp mot minner."
Underholdende bok med flere gode karakterer. Men også noen mindre minneverdige. Noen tortutlignende innslag blir litt for mye. Og Hauk-skikkelsen er som lagd for norsk film. Ikke bli overrasket om denne historien dukker opp som en stor NRK produksjon om noen år.
This was written as the first part of a series of unknown length. Ambitious; we get to know 4 main characters, or not really, some of them rather half-heartedly. I read from the descriptions of the sequels "Hauk og Due" and "Paradis" (which I have not read) that they have a narrower scope, but it still does not seem as if everyone from the first book has a place here. It's a long, unfocused book, I do not think I got so much in return for the time I spent on this…
Egentlig en 4,5 stjernersbok, siden den er litt for "flink" og litt for full av dramatiske situasjoner, som kanskje tas litt for lett på. Men så liker jeg Henrik H. Langeland så godt at jeg vipper den opp til full score likevel :) Denne boka har jeg kost meg skikkelig med, og gleder meg til de to neste
Har gleda meg veldig til denne serien, for flere podkaster opp gjennom åra har nevnt dem som gode på kryssninger av alt fra hendelser til kulturer. Ser hva de har ment, men første boka ble litt vel mye vestkant og ski. Håper de to neste kan gi litt mer sprik og kryssninger enn denne gjorde, for da tror jeg at det blir bra!