Mannfolk. Hva gjør du når sjefen tar all æren for arbeidet du har gjort? Når universitetskollegaen åpenbart vil mobbe deg ut av karrierekonkurransen? Eller når tenåringsdatteren din blir forført av en direktør? Frøydis, Celeste, Ella og Jenna møtes på latinkurs og oppdager at de har mer til felles enn lysten på gloser fra et utdødd språk. De har rett og slett fått nok. Nå vil de handle. Gjennom finurlige ydmykelser og humørfylte hevnaksjoner prikker damene inn presise anslag mot maktens menn.
Helene Uri is a Norwegian linguist, novelist, and children's writer. She has published a number of novels, children's books and young adult novels, as well as nonfiction books.
She is a member of the Norwegian Academy for Language and Literature, board member of the Norwegian Language Council, and jury member of the Nordic Council's Literature Prize.
DNF 10%. Her ble det for ekstrem fatphobia for meg. En av hovedpersonene blir beskrevet som sykelig overvektig, og de andre karakterene tenker på henne på en måte som gjør at man tenker hun er den største personen man kan forestille seg. Og det var ille nok i seg selv, men så får vi vite at hun veier 95kg, og det er ikke ekstremt i det hele tatt!!! Dette gjorde meg kvalm og er ikke ok, så jeg orker ikke lese mer.
Eg likte veldig godt ideen av denne bokå. Og eg e jo veldig fan av Uri så eg syns jo skrivingå hennes e upåklagelig.
Men hadde kanskje håpa på ein ennå litt mer drøy fortelling, eller litt mer drastiske hevntokter. Siden bokå på noen måter strekke litt i realiteten, kunne også disse aksjonene mot mennene blitt hakke kvassere. Hevnen sto liksom ikkje i stil med mennene sine fæle handlinger. Syns mennene i denne bokå kunne lidd ennå litt mer men.
Ellers likte eg veldig godt de fire hovedkarakterene, og koss de (for det meste) tenke og føle om kverandre. De utfylle kverandre godt.
Gir den ein 3,75!
(Potensiell spoiler) Men står også igjen som spørsmålstegn på noen ting; det va plutselig mot slutten noe underliggende på gang mellom Ella og Celeste, kunne spilt mer på dette?? Og va ikkje fan av Ella-Peter-Celeste-greiå, stritte liksom litt imot denne sterke kvinneligaen de skape mellom seg.
This entire review has been hidden because of spoilers.
Denne romanen var underholdende og intelligent, og ikke umiddelbart gjennomskuelig. Det var et interessant persongalleri med veldig forskjellige typer, hver med sin bakgrunn og livssituasjon. Alt ble flettet sammen på en spennende måte. Jeg frydet meg over språkføringen.
Dette var litt av en bok! Heidundrendes ultra-sinnafeminisme i full blomst. Vanvittig underholdende og kreativ. Uri bruker all sin språkkunnskap - både til å designe latin-leksjoner og leksjoner i hvordan vi av og til snakker ned kvinner og kvinnelige egenskaper.
De fire, etterhvert fem kvinnene i sentrum for kjerringer er alle troverdige kvinner midt i livet. Spesielt likte jeg Ella og hennes kyndighet og sindighet. De tre andre - vel, de hadde sterke og svake sider. Syntes beskrivelsene av Frøydis av og til tenderte til fat-shaming, men greit nok. Folk tenker vel og tjukke folk som de tenker om henne. En plottets jeg irriterte meg over løsningen på, var Ella-Peter-Celeste- relasjonen. Skjønner jo at det var vanskelig, men Ella burde da virkelig ta sin hatt og dra fra idioten! Faktisk ble den undertonen nesten et slags manifest over at Kjerringer på ingen måte var allmektige trass i sin sterke allianse.
Og så videre… For noe stusselige menn Uri har skapt her! Wow! Det kjennes en stund dereget godt underbygget at menn på generell basis er noen svin. Jeg kjenner dessverre igjen en del av skikkelsene. Så lenge det handler om tåtråkk og drittsekkoppførsel i arbeidslivet er det riktig så gøy.
Boka blir mørkere når den beveger seg inn på overgrep og vold. Forståelig nok. Jeg liker at det også gjør noe med kvinnene i Kjwrringer og st de ikke bare danser ubekymret videre.
Boka er språklig treffende, men jeg forventer i tet annet fra Uri. Men det er veldig mye «tell» i denne boka. Hakket for mange bakgrunnshistorier fortalt i digresjoner. En god redaktør kunne gjort denne boka ganske mye bedre fortellermessig. Derfor ble det også 4 stjerner fra meg. Det og Peter-historien.
Lettlest og underholdene. Synes det var litt merkelig med så mange ekle kommentarer om den ene overvektige hoverdpersonens kropp. Spesielt i en bok som liksom baserer seg på feminisme og samhold mellom kvinner. Men, kanskje var det meningen nettopp for å belyse hvordan kvinners kropper dømmes. Kommentarene ble definitivt mindre etterhvert som boka kom skikkelig i gang. Allikevel en advarsel til folk som kanskje er sensitive for nettopp dette. (Synes også flere av mennene fortjente hakket verre!)
Spennende og velskrevet men også en del forspilte muligheter og løse tråder. De fire hovedpersonene er levende og troverdig skildret men en del bifigurer blir vel klisjeaktige. En del mindre troverdige hendelser trekker også ned inntrykket. Men morsom og levende historiefortelling. Det står på omslaget at filmrettigheter er solgt, jeg håper den filmen blir laget!
Alle kvinner har opplevd dette. Å bli forbigått, skadet, voldtatt eller på andre måter blitt ydmyket av en mann. Uten at det har fått konsekvenser. Det får sjelden konsekvenser. Mange av de mennene har makt og innflytelse.
I denne boken får det konsekvenser. En slags litterær fiktiv hevn på vegne av alle kvinner.
Typisk Uri. Kvinnelige karakterer med trekk som en etterhvert kjenner igjen fra andre bøker, akademisk arbeidssituasjon skildret i bitre vendinger, mannssjåvinister som fortjener en lærepenge. Spennende historie, selv om hovedplottet ikke er videre overraskende, så dukker det opp uventede utviklinger.