Roman som viser hvordan den forvokste urbane sivilisasjon til slutt blir farlig for menneskene. Vi møter Allan Ung som sammen med sin 18-årige kone Lisa og deres lille sønn flykter fra millionbyen Sweetwater til søppelfyllingen i utkanten. De er ikke alene der ute: Mellom bilvrak, brødkasser, rotter og hermetikkbokser har en gammel abortlege søkt ly for seg og sin kone, her er gatepiken Mary Diamond når hun hviler ut etter jobber på motorveien, her er en ettersøkt morder.
Faldbakken studied psychology at Oslo University, and then worked as a journalist. He visited a number of countries, working variously as a bookkeeper, sailor, and factory worker, and began writing books in 1967 while living in Paris.
I finally reviewed my 2nd favorite SF read of 2020.
"In 1968, the moody Canadian psychedelic pop group The Poppy Family released “Of Cities and Escapes,” a haunting song of urban emptiness. The song’s narrator intones: “I live in a one-room apartment, with windows on one side / I stare through the glass ‘cross the water, to where the big, ugly city lies.” In the second verse, later sampled by Deltron 3030 on “Madness” (2000), the narrator cannot escape the death spiral: “I’m caught in the grip of the city, madness and smog.” Twilight City (1974, trans. Joan Tate, 1993), by Norwegian novelist Knut Faldbakken (1941-), delves into a similar dystopian urban gloom. The refugees of a decaying city [...]"
Det er interessant at denne boka ble utgitt for 50 år siden. Kanskje var det en mørk og dystopisk bok den gangen. I dag er den adskillig nærmere å være aktuell i sine skildringer av et miljø som har begynt å kollapse. Tørke, kvelende varme, styrtregn, mangel på mat og drikke og normer i oppløsning. En gruppe merkverdige mennesker finner fram til hverandre på en søppelfylling de har bosatt seg på og erfarer at fellesskap fremmer overlevelse. Det er en moral jeg kan applaudere. Knut Faldbakken var tidlig i 30-årene i 1974, men hadde fått et godt grep om sitt forfatterskap.
This book has not aged well! Couldn’t stand his view on women. The main caracter met his childwife (as he refer to her himself - unironically it appears!) when she was 13 and he was over 20 years old. He keeps depicting her as stupid and lazy. Gets two stars because the plot itself is interesting, about a future civilisation on the brink of collapse. DNF.