”Om man elsker i gangen utenfor Kongegraven ved fullmåne, løfter steinene seg og danner en steinhimmel. Da vil kjærligheten vare evig.” Sagn fra Kivik
Kivik er kunstnernes og eplehagenes by. Klimaet er mildt og godt, strendene hvite og havet bølger blågrønt. Det er der Erna bor. Hun 34 år, ukysset og bor fortsatt hjemme på foreldrenes gård. Erna er sjenert og stille og blir holdt stramt i tøylene av sin far. Det er ikke ofte hun får gjøre som hun vil, og hun har nesten gitt opp drømmen om et eget liv. Men så finner hun et mystisk kjærlighetsbrev i en bok som hun kjøpte på auksjon.
Deretter dukker det opp enda et brev. Det er den nyinnflyttede kunstneren Börje som finner det, og kjærlighetsbrevene fører ham og Erna sammen. De prøver å finne ut hva som skjedde med de elskende, og noe skjørt og vakkert vokser frem.
Visst var den mysig & lite skrattretande ibland men egentligen bara en berättelse om hur en 34-årig kvinna som lever med en förtryckande pappa, som fastnat x antal år bak i tiden, träffar en vettig man, bryter sig loss & förlorar oskulden. Läste den bara för att jag hade den i bokhyllan & håller på att arbeta mig igenom dom jag har där...
This entire review has been hidden because of spoilers.
En dyster berättelse om en 32-årig tjej och hennes daddy issues. Hon har levt hela sitt liv, med olika typer av problem. Dels den mobbning hon fått utstå som barn, pga hennes konstigt formade huvud, och dels hennes pappas konstanta utbrott. Detta är i och för sig ett bra ämne att ta upp, eftersom att både mobbning och dåliga familjerelationer är väldigt frekventa i dagens samhälle. Men personligen var det lite väl långtråkigt för att jag skulle vilja fortsätta läsa. En bok jag tog mig igenom för sakens skull.
This entire review has been hidden because of spoilers.
Väldigt dråplig och rolig bok. Påminner lite om boken om Ove som jag också gillade. Hon skriver om en otroligt bitter och sorglig far och ändå skrattar jag åt hans humoristiska, negativa kommentarer. I början ser jag bara hans elakheter och undrar varför hans fru och vuxna dotter, som fortfarande bor kvar hemma på gården, underkastar sig och stannar hos honom men sedan förändras något. Jag funderar över vad det är som gör att vissa människor får ett dåligt beteende av att ha lidit under uppväxten medan andra tar lärdom och vänder det till nått som hjälper dem i livet. Eller iaf blir de inte några bittra surkartar som förpestar livet för sin omgivning. Beror det på styrka? Vilja att förändra? Denna bok ska vi prata om i bokcirkeln jag är med i. Och så kommer författaren till vårt bibliotek i vår. Jag tänkte pliktskyldigt att jag läser väl denna bok, har läst ett par av hennes böcker för längesedan och var inte så imponerad då, men nu vill jag läsa något mer innan jag ska lyssna på henne.