Synne Sun Løes er adoptert, og med utgangspunkt i egne erfaringer som «annerledesbarn» nærmer hun seg flere grunnleggende spørsmål rundt identitet. Hvordan tilegne seg en egen personlig identitet, som «seg selv», når man er «annerledes» i dagens Norge? Hvordan påvirkes identiteten av å møte ens biologiske foreldre? Hvordan formes livet av de historiene en selv, og andre, forteller om det?
I personlige og undersøkende essays belyser Synne Sun Løes med både undring, humor og alvor temaer som fremmedfrykt, rasisme, annerledeshet, «mangfoldstrenden», krenkelseshysteridebatter og koreansk hevnkunst, og mer psykologiske emner som transgenerasjonelle traumer, psykoanalyse og tilknytningsskader. Sun Løes retter også et kritisk blikk mot samfunnets tendens til å forenkle, retusjere og polarisere marginaliserte gruppers historiefortellinger.
Jeg plukka opp boka rett fra hylla da jeg var innom biblioteket for å hente noe annet. Kunne huske at jeg hadde lest «Å spise blomster til frokost» av Synne Sun Løes for en del år sida, og uten å huske så mye av selve boka var minnet nok til å raske «Ingen kan spytte på et smilende ansikt» med meg i farta.
Boka er i stor grad selvbiografisk og personlig. Den forteller adopsjonshistorien til forfatteren. Den forteller om jakten på egen identitet når verden rundt en ser koreaneren, mens alt forfatteren lenge kjente til var den norske oppveksten.
Synne Sun Løes skriver om rasisme, traumer, psykoanalyse, og virket hennes som blant annet gruppeterapeut blir tydelig i måten hun drøfter og reflekterer. Hun leter etter nyansene som går tapt i den daglige debatten i media, og hun liker ikke å være bastant. Dette er en stemme som trengs, og som trenger å bli lytta til. Samtidig avviser hun ikke nødvendigheten av aktivistene som tar tydelige standpunkt.
Den samme nyanseringen viser hun når hun sammenligner hennes egne opplevelser som adoptert med andres. Synne Sun Løes slår et slag for å ikke bli satt i bås, for å ikke være offer, suksesshistorie, glad, lykkelig, takknemlig, trist eller sint, men for å være alt sammen, alt til sin tid og i sin kontekst. Mennesket er komplekst, og når vi blir plassert i stereotypiske båser vil vi alltid miste en stor del av fortellingen om hvem vi er.
Boka er en personlig fortelling om Synne Sun Løes, hennes oppvekst, familien hennes og et veldig rikt følelsesliv. Men den er ikke bare det. Sun Løes skriver på en måte som gjør dette til noe mange vil kunne kjenne seg igjen i, for til syvende og sist handler alt om de grunnleggende følelsene som vi alle deler. Som hun selv skriver mot slutten av boka: «Historien fremstår som et vakkert og vondt eventyr. Men den er bare livet» (s. 189)
«Ingen kan spytte på et smilende ansikt» er ei bok om å være Synne Sun Løes óg om å være menneske - en balansegang hun får til på glimrende vis.
Lettlest. Ikke så veldig spennende, litt navlebeskuende og intetsigende, surret mest rundt over variasjon over et tema inne i forfatterens hode der hun tenkte litt for mye og glemte å bare være. Litt som å lese noens private tanker i en dagbok som kanskje ikke var ment for offentligheten.
Easy read. Not very engaging or exciting. Self centered and spun variations on a theme. Very stuck in the authors head and overthinking everything to the extent that she forgot to be present and disappeared into long musings. More like private thoughts than something to actually share.
Boken har noen gode deler som adresserer oss alle og gjør noe med egenrefleksjonen til alle. Men så har den noen veldig personlige fortellinger som kan gi perspektiv, men kanskje blir hakke for privat og lite mulig å ta inn for meg. Det finnes mange bøker om dette temaet, denne er kanskje mer samlende enn de tidligere jeg har lest, den henviser til mange av dem. Den prøver å se ting fra litt ulike steder, men jeg føler kanskje at den ikke får det så til som jeg hadde ønsket.
Jeg har fulgt Synne sitt forfatterskap i 15 år og dette var trolig kronen på verket. En skikkelig lærerik og fantastisk bok. Jeg lærte noe nytt for hvert kapittel og jeg elsker virkelig formidlingsmåten og språket. Denne boken berørte meg dypt. Så mye klokskap og gode refleksjoner. Som får en til å tenke, undre seg og se verden fra ulike vinkler. En sterk leseropplevelse som jeg vil anbefale til alle!
Interessant bok om hvordan det er å vokse opp som adoptert koreaner i Norge. Hvordan påvirker det selvfølelsen og den du blir. Noe selvopplevd, noe meninger og noe forskning flettet sammen. Interessant om krenkelse s 141- boka oppleves ærlig, gjennomtenkt og litt sint. God bok, godt skrevet og godt vevd sammen
This entire review has been hidden because of spoilers.