En dag dukker det opp en ny gutt på skolen til Diana. Simon er kjekk og bedre enn henne i matte, og når han viser interesse for Diana, vet hun ikke hvordan hun skal takle situasjonen. På en fest lurer Simon noe i drinken til Diana og benytter seg av at hun er i en viljeløs tilstand. Når Diana kommer til seg selv igjen, oppdager hun at speilbildet viser en stygg, gammel kjerring. En heks. Heksa veksler mellom å trøste og skjelle ut Diana, og skillet mellom fantasi og virkelighet viskes gradvis ut. På nettet kommer Diana borti samfunn som tror på heksekult, og hun blir overbevist om at hun har inngått en pakt med Djevelen. Diana bestemmer seg for å ta hevn over Simon, men ingenting går som hun har planlagt.
Sigbjørn Mostue is a norwegian editor and author of children's books. His literary debut was in 2005, when the first book in the trilogy of Alvetegnet (which would be something like "The Sign of the Elves" in English) was published. The two following books in the series came in 2006 and 2007. These books are written in some sort of magical realism, where the story take place both in the "real world" and a parallel, fairytale-like world on "the other side", populated by magical creatures. Many of these figures can also be found in norwegian folklore.
His books are popular among norwegian children and teenagers, but have not yet been translated to English. In 2006, the movie rights of Alvetegnet were sold to SF Norway.
--------------- Norwegian:
Sigbjørn Mostue er utdanna cand.philol med hovudfag i idéhistorie. Han jobbar no som redaktør i De norske Bokklubbene. Han debuterte i 2005 med Gravbøygen våkner, den første boka i trilogien Alvetegnet, ein fantasyserie for barn i 10-14-årsalderen. Trilogien er ein slags eventyrlig realisme, der handlinga foregår både i vår eiga verd og ei parallell verkelegheit, ei magisk eventyrverd. Mostue hentar inspirasjon frå gammal, norsk folketru i bøkene sine, og førestillingane om det overnaturlege som ein finn i Alvetegnet kan ein også finne att i ulike eventyr og sagn rundt om i landet, kjente som mindre kjente. Naturvern er eit underliggande tema i trilogien. Det er menneska sine øydeleggingar av miljøet som får dei skjulte kreftene i naturen til å røre på seg.
Bøkene er populære blant barn og ungdom. Han er vinnar av Arks barnebokpris 2005 for Gravbøygen våkner - stemt fram av barna sjølv, og nominert til Brageprisen med "Nissedreperen" i 2006. Bøkene er også seld til Polen. Filmrettane til heile trilogien blei i 2006 kjøpt opp av SF Norge.
Sigbjørn Mostue bur på Jessheim med sambuar og to barn. Han er nestleiar i Ullensaker Venstre (2009), med særleg engasjement innan miljø, kultur og skole. Hans største lidenskap skal visstnok vere fluefiske.
Jeg synes Mostue skriver godt (har lest noen andre bøker av ham, og synes han generelt har en tydelig og skarp penn), men akkurat denne boka synes jeg ble litt flat og kjedelig. Handlingen i seg selv (18-årige Diana som plutselig er heks) er jo egentlig spennende, iblanda russetid, partydop og mer alvorlige ting, men …. Det vat et eller annet med at det gikk veldig fort i svingene. Mye tell, mye fortelling og lite overlatt til fantasien. Får litt følelsen av at denne boka er skrevet på bestilling, og at den kunne vært mye mer utbrodert og dvelende. Men han setter absolutt noen interessante tankekors ved overgrep, menn og kvinner osv
Alvorlige temaer pakkes inn og presenteres fra en uskyldig, naiv og uerfaren ungdoms perspektiv. Som voksen synes jeg boka hadde godt driv og skildret en delvis gjenkjennelig ungdomstid. Dersom målgruppen skal lese denne, vil jeg tro at en voksens debriefing vil være til stor hjelp for å bearbeide historien.
Denne boken tar opp en rekke svært alvorlige og tunge temaer, men jeg synes ikke den behandler noen av dem med den forsiktigheten og respekten de fortjener.
Vanskelig bok å rate, og en jeg håpet jeg skulle like bedre enn jeg gjorde :/ Lettlest historie om tunge temaer, som jeg ikke ble helt klok på. Epilogen hjalp veldig, men klarte ikke gjøre opp for frustrasjonen jeg følte underveis.
Jeg er normalt stor fan av Mostue og hans historier, men i denne boka var det lite til ingenting som traff meg. Da man kom til slutten av boka, skjønte jeg hvor Mostue ville, men jeg syns utførelsen til tider nesten er provoserende.
Wow hvor blev jeg skuffet. At kalde den materiale til en B film vil være for positiv fremtidssyn. Bogen behandler vildt seriøse emner totalt useriøst og handlingen der imellem er som meget tyndt saftevand
For en tenåring synes jeg boken tok opp et alvorlige emne som mange burde lese, men som andre nevner er det et alvorlig tema som blir pakket litt for lett inn og jeg satt igjen med en guffen og trist følelse.
Like many have said here before me; This book touches a lot of dark and difficult terrain, and it doesn't always handle them with the proper care. I personally have a problem when psychiatry is used for entertainment purposes, which comes down to my own profession. This book depicts psychosis in a very disturbing way - albeit realistic - but it was the HOW it was written that makes it problematic. The story ended in a warning and not a resolution, that I feel might be a bit careless considering it is a book for young people.