"Etter lange og vanskelige vurderinger har jeg kommet fram til at det er riktig å gi beskjed om upassende seksuell oppmerksomhet fra Trond Giske. Når jeg nå velger å si ifra, skyldes det dels at #metoo er satt på dagsorden, dels gjentatte uttalelser fra ledende personer i partiet om at det uansett er viktig å varsle, og dels at jeg har hørt at det fortelles en historie om at det er mange år siden Trond Giske sluttet å prøve seg på yngre damer i forbindelse med utøvelse av sine tillitsverv, noe jeg vet at ikke stemmer. Jeg velger derfor å gi disse opplysningene videre, og håper de håndteres med klokskap." Slik starter «Victoria» sitt varsel i Giske-saken. Etter at varselet ble levert, opplevde hun - i likhet med de andre kvinnene som varslet - at hun mistet all kontroll over sin egen fortelling. Varslernes historier ble forvaltet av andre, og andre skulle til slutt felle en dom over dem. I mediene ble sakene diskutert på måter det var umulig for varslerne å kjenne seg igjen i. De ble mistenkeliggjort og motivene for å varsle ble trukket i tvil. Men hva var det egentlig de forsøkte å fortelle oss? I denne boka får varslerne selv komme til orde. Og ved å lytte til dem får vi som samfunn en mulighet til å se oss selv i speilet. For varslersakene handler ikke bare om Arbeiderpartiet, men om kulturelle og strukturelle faktorer som ikke bare muliggjør, men også bidrar til å legitimere maktmisbruk og seksuell trakassering i vårt samfunn.
Som et case-studie i varslingshåndtering. Arbeiderpartiet og Giske-saken konteksten, men lærdommene kan lett overføres til andre organisasjoner. Forfatteren er veldig ryddig i fremstillingen (selv om det aldri er noen tvil hvem som er bad guy her), og forklarer også varslernes tanker og reaksjoner. Obligatorisk lesing for ledere som KAN måtte håndtere varsler i egen organisasjon👌🏻
Godt håndverk. Blir fryktelig tydelig ikke bare hvilken gris Giske er, som selvfølgelig skulle ha mistet enhver status innen politikken for lengst, men også hvordan strukturelle forhold fører til at dette skjer: Problemet er større enn både Giske og Arbeiderpartiet.
For en trist og provoserende bok. Jeg visste mye av det som kommer frem her, men ukulturen i Arbeiderpartiet som løfter frem menn som begår seksuelle overgrep og krenkelser som gjør at kvinner trekker seg fra politikken er påfallende. Støre og Stoltenberg skuffer mer enn jeg trodde. Det som kommer frem er garantert toppen av et isfjell vi aldri vil se hele av. Det tristeste er at det virker ikke som noen vilje til å endre ukulturen, og dermed er vi der vi er i dag, hvor Arbeiderpartiet på alle måter er grått.
Denne boka burde tvangsleses av mange. Særlig av delegatene på nominasjonsmøtet til Trøndelag AP. Gjerne av Kjersti Stenseng også. Vi tåler ikke Trond Giske en ny runde i rikspolitikken. Skrekk og gru!
Trodde ikke at mannlige politikere kunne gjøre meg mer sinna i disse dager, så leste ferdig denne halv ni om morgenen for en psycho start på dagen. En veldig god gjennomgang av saken fra start til (det vi trodde) var slutten.
Spennende, lærerik og skremmende! Anbefaler å lese den sammen med Haddy Njie's "Dagbok - 13. desember-13. februar" for to helt forskjellige virkelighetsoppfatninger.