Og så – som om det var det bedste, hun kunne komme på – rækker hun den ene hånd frem mod mig. ”Martha,” siger hun. ”Jeg hedder Martha. Hvad hedder du?” ”Øh, Edith?” Jeg nikker mod det gule navneskilt, der er tapet fast på mit bord. Tager heller ikke hendes hånd, for hvem giver hånd nu til dags? I stedet presser jeg læberne sammen. Venter på, at hun skal trække sig væk fra mig, vende sig bort, som alle andre gør. Men gloriepigen smiler bare – et smil så strålende, at det er lige før, jeg bliver solskoldet. Det er nu, det går op for mig. At hun ikke ved det.
Det her er historien om Edith, som hader alt og alle. Som gemmer sig i hættetrøjer, som bliver bagtalt i klasselokalet, og som mest af alt ønsker, at hun kunne gå i opløsning og forsvinde. Men det her er også historien om Martha, som elsker Beatles, savner sin far og prøver at se det bedste i alle uanset hvad. Edith og Martha er forskellige som nat og dag. Alligevel drages de mod hinanden, da de begynder i samme klasse på gymnasiet. Der opstår et venskab stik imod alle odds, og det viser sig, at de har mere tilfælles, end de skulle tro.
Solsorte synger om natten er en ungdomsroman skrevet af den norske forfatter Tone E. Solheim, og oversat til dansk af René Semberlund Jensen. Historien om Martha og Edith handler om indre uvejr og store savn. Men det er også en kærligheds historie, en fortælling om tillid og håb og om at turde at være sig selv, også når man ikke er som alle andre.
Utrolig nok, så var det deilig å lese noe på nynorsk. Tror nok ikke kjærlighetshistorier er helt min greie, men boka var bra og ikke minst lettlest, så jeg er fornøyd :)
En fin og spennende bok med mye indre drama, men også noe ytre drama. Hadde lyst til å rope MEN SÅ SNAKK SAMMEN DA flere ganger, men det er vel akkurat sånn livet er.
Fin debutroman om vennskap og kjærlighet som jeg likevel ikke likte så godt som jeg hadde håpet. Én grunn er nok at deler av handlingen (det med Siver) var veldig likt plottet i «Jeg er så jævlig easy going», som jeg leste tidligere i år og ikke likte i det hele tatt. Hvorfor må disse jentene absolutt stjele hasj fra skumle typer og så løse problemet på dårligst mulig vis?! Jeg syntes også det ble litt omstendelig og i overkant mye drama, og jeg er (generelt) heller ingen fan av musikkreferanser som en viktig del av fortellingen.
This entire review has been hidden because of spoilers.
«Svarttrasta syng om natta» er en fin bok for ungdom om indre stormer og store savn. Men det er også en kjærlighetshistorie, om tillit og håp, og om å tørre å være seg selv, selv om man ikke er som alle andre!
Jeg likte denne boka veldig godt, og synes at den var veldig lettlest, men samtidig hadde den også et godt språk! Dessuten hadde den mange referanser til sanger av «The Beatles». Boka veksler mellom å fortelle fra Edith og Marthas perspektiv, og vi får et innblikk i de to jentenes tanker og følelser!
Fantastisk lesing! Man kommer inn i fortellingen med en gang og klarer ikke å stoppe før man er ferdig med boka! Det er så behagelig å lese en ungdomsroman der karakterene ikke er stereotyper av ungdommer. Språket flyter og beskrivelsene er utrolig bra skrevet – man får virkelig oppleve det samme som Martha og Edith. Disse jentene framstår som ekte mennesker man blir glad i, langt unna de vanlige klisjéene. Situasjonene som oppstår er lett å kjenne seg igjen i, noe som gjør at historien resonnerer både for unge og voksne. Man blir engasjert, man blir glad, man blir lei seg – man føler alt man ønsker å føle i løpet av en bok! Jeg håper virkelig at forfatteren skriver flere bøker!
Henger litt igjen i juni, da denne var ment å bli lest. Skikkelig deilig lettlest bok med viktig tema for unge voksne. Familierelasjoner, traumer, erting og forelskelse er noen av tinga du kommer borti. Ingen toppkarakter, men abefaler absolutt noen timer med denne. Lånt den fra skolens bibliotek, der den absolutt hører hjemme.
Denne boka var sinnsykt søt. Måten historien har to perspektiver bryter den liksom litt opp og historien blir mer spennende. Måten du ikke vet apsålutt alt som har skjedd fordi historien har skifta vinkel er litt irriterende men på en bra måte. Boka var litt dyster men akkurat passe for feks regndager eller sikkelig varme sommerdager hvor du vil drømme deg litt bort. Karakterene var så bra skrevet at til å med uten overskriften på hvem som forteller hadde man klart å gjette det. Boka var ganske kort og den var fin og lett å lese, dette er ikke en bok som du må kjempe deg gjennom. Slutten på historien var passende men ofc vil jeg ha en bok nr 2
Karakterer: To veldig forskjellige jenter, og andre ungdommer i tillegg. Sammensatte, troverdige. Tone: Vond og varm, håp. Hendelsesforløp: To fortellerstemmer, forteller samme opplevelser fra ulik vinkel. Tidligere hendelser fortelles i tilbakeblikk. Tempo: Mye action, både ytre og indre hendelser.
En flott roman med en god porsjon spenning! Det skapes en fin dynamikk ved å skildre to personer som er såpass ulike som Edith og Martha. Jeg er glad for at jeg kom over en bokanmeldelse av denne boka i Klassekampen og bestemte meg for å plukke den opp. Og jeg håper den når ut til flere!
Målgruppen er nok yngre lesere. Jeg hadde nok likt denne som ungdom. Jeg synes det var til tider vanskelig å huske hvem var hvem av Marthe og Edith. Har glemt ordet "på" i en setning på side 226: "Eg ser glaset frå meg bordplata, hardt."
BESTE NYNORSK BOK DER UTE (aka den eneste jeg har lest...) Det er lenge siden jeg har lest den, men husker bare godt. Ikke være redd for å lese den selv om den er på nynorsk. Det er så verd det.
Really good. Finished it in one sitting in like three hours. God my word by minute must have been on record pace. ( ps picked it up, crossing fingers for it being queer and it was! Yay!)
For ei nydelig bok!!! An e full av liv, vakre skildringar på det vakraste språket (NYNORSK BABY!). Eg blei heilt oppskukt av denna fortellingen, som va så spennande med så masse ulike historiar i ein. Ja takk mer!!!