På eit psykiatrisk sjukehus kjempar både tilsette og pasientar for å oppretthalde kontroll. Dokter Falk luktar stadig oftare av alkohol og har begynt å overnatte på kontoret, flyktningen Bilal får ikkje opphaldsløyve og har slutta å ete, og den tidlegare skodespelaren Katharina skiftar namn og set opp teater i tv-stua. Sjølv er miljøterapeuten T på randa etter søvnlause netter. Frå vindauget på avdelinga ser ho over til staden der krigsskipet Tirpitz blei bomba, og som farfar hennar var med på å hogge opp etter krigen. No ligg han for døden og all direkte kunnskap om det som skjedde, er i ferd med å forsvinne. Og då ein ny pasient, som påstår at han er Noregs første astronaut, blir tvangsinnlagt, gir ho seg over til han - til det einaste mennesket som ser henne for den ho verkeleg er. .
Jeg er alltid litt usikker på hvor mange stjerner jeg skal gi en bok, det er ikke noe nytt. Jeg tror det blir 4. Denne boka leste jeg ganske raskt, det er fordi jeg skal snakke om den i en bokprat jeg skal være med på imorgen. Den egner seg kanskje ikke helt til å bli lest så raskt som jeg gjorde, man bør nok sitte med den litt lenger, men man trenger nødvendigvis ikke det.
I denne boka blir vi kjent med hovedpersonen T, som akkurat nå bare har to ting i livet sitt: jobben som miljøterapeut på en institusjon og fortellingen om det tyske krigsskipet Tirpitz som ble sunket av britiske Tallboy bomber under andre verdenskrig. Farfaren hennes ligger for døden og med dette er hun i ferd med å miste sin eneste levende tilknytning til skipet. På grunn av dette graver hun seg dypere og dypere ned i historien helt til det nesten tar over livet hennes. Hun er ensom, ingen av de rundt hennes forstår hennes forsøk på å nå ut til dem, kan den nye pasienten Anton bli redningen hennes?
Når man blir bedre kjent med karakterene begynner man kanskje å lure på hva som faktisk skiller pasienter og ansatte på denne institusjonen. Det er en mørk og ærlig utforsking av psykiske problemer, menneskelighet og tilknytning til andre. Jeg kjenner jeg blir frustrert på T til tider, hun krysser mange grenser jeg reagerer på, og opplever som upassende. Men dette er også med på å skape spenningen i historien.
Denne boka var lettlest og grei, men eg følte vel at ho kunne vore meir spanande rundt det psykologiske spelet/kjærleiken kring T og Anton. Her kunne mykje rart skjedd. Likar at det handlinga er i Tromsø på nynorsk!
3,5 Jeg vet ikke helt hva jeg synes om denne. Den var underholdende og lettlest, men også veldig rar. Jeg klarte ikke helt å forstå hva krigshistorien hadde med resten av historien å gjøre. Det er kanskje noen dypere meninger som jeg ikke klarte å fange opp.
Jeg slukte denne boka! Den er spennende, skremmende og rørende. Jeg liker at den er på nynorsk. Hovedpersonen T og Tirpitz er liksom et vesen og Anton er Tallboy. Å følge de to fortellingene parallelt ga meg en utenomjordisk følelse, som om det var en ekstra dybde til relasjonen mellom T og Anton. Det var skremmende å lese om hvor utydelig skillet er mellom friskt menneske og sykt menneske. Jeg både følte for T og var dypt sjokkert over grensene hun krysser i jobben sin. Samtidig er det også ekkelt fascinerende å lese hvordan hun rettferdiggjør Antons overgrep mot henne og hennes overgrep mot Anton. Denne romanen er rett og slett en god beskrivelse av et menneske uten grenser. Anbefales!
This entire review has been hidden because of spoilers.
Sammenligningen mellom tyske sjøfolks redsel og frustrasjon om bord på et sønderbombet Tirpitz, og den samme følelsen blant både pasienter og ansatte på den psykiatriske avdelingen på Åsgård.