Vi tar demokratiet for gitt. Det bør vi ikke gjøre.
I stigende grad er styreformen under angrep fra Vestens egne eliter, som tvinger gjennom upopulære politiske løsninger på bekostning av folkeviljen.
Med sin unike erfaringsbakgrunn fra norsk og internasjonal politikk, har professor i statsvitenskap Janne Haaland Matlary spesielle forutsetninger på å forklare et av vår tids aller viktigste politiske spørsmål: Polariseringen mellom folk og elite. Med eksempler fra både Norge og utlandet viser hun hvordan sunn uenighet ødelegges av offermentalitet og moralisme. Vestlige politikere har fjernet seg fra velgerne i spørsmål som innvandring, familiepolitikk og overnasjonale løsninger uten demokratisk forankring.
Denne boken er skrevet av en bekymret europeer, som kjenner kontinentet bedre enn de aller fleste. Matlarys løsning er å vende tilbake til klassiske dyder som mot, frihet og demokrati. For det er folket som skal styre seg selv, ikke internasjonale eliter eller organisasjoner. Demokratiets langsomme død er både en kjærlighetserklæring til et kontinent med dype utfordringer og en brannfakkel i norsk politisk debatt.
Janne Haaland Matláry is Professor of International Politics at the University of Oslo and the Norwegian Military Command and Staff College; she was formerly Norway's deputy minister of foreign affairs.
Utvilsomt kunnskapsrikt. Matlary er en forfriskende motstemme i den offentlige debatten, der – slik hun treffende påpeker – meningskorridoren stadig blir trangere. Boka skjemmes av en bedrevitende og ikke så lite pompøse skrivemåte. Forfatteren framstiller seg selv som et rasjonalitetens fyrtårn i en offentlighet preget moralistisk og følelsestyrt wokeisme. Her unnlates det ikke å namedroppe alle de celebre personligheter hun pleier omgang med (dronninger, paver, etc) og hvilke prominente forsamlinger hun har talt til. Det morsomste med boka for meg som regner Mandal som mitt andre hjem var alle anekdotene fra byens historie. J
Les den gjerne - det er fornuftig å lese bøker - også de som til de grader bommer på virkeligheten og som cherrypicker sine sannheter. Og - forfatteren er meget kunnskapsrik. Men boken er også full av fordømmelser for fenomener hun forfekter selv i neste setning. Totalitære strømninger overses og woke anekdoter løftes frem. Og klimaspørsmål avfeies med «jamme Kina». Dette er et kristenkonservativt, antiabort og elitisk dokument In my opinion - men det er tross alt den eneste jeg har 😉
Interessant og lettlest bok. Slike bøker er viktig å lese innimellom for å kunne navigere gjennom en kaotisk verden, hvor kursen for Europas fremtid ikke er lett å se.
Boken var kunnskapsrik, men grusomt pompøs. I det ene øyeblikket beskriver hun hvordan totalitære regimer systematisk undertrykket meningsmotstandere, og i neste setning sammenligner dette med rett til likekjønnet ekteskap og rett til abort. Hun etterlyser rasjonell argumentasjon, hvilket hun har for overnasjonalisering, og manglende debatt rundt de demokratiske implikasjonenene av dette- men når det kommer til de "tradisjonelle familie strukturerene" (som leses ganske tydelig som at man er mot andre samlivsformer) er "argumentet" at det-må-jo-være-lov-å-være-kristen. Slik hun beskriver det virker det som at dette er et fenomen "liberale vestlige" har funnet på. Her har man skylapper for all lidelsen som homofile har vært utsatt for, grunnet sitt manglende vern, på tvers av kulturer. Dessuten bærer argumentasjonen langt på vei preg av den samme stemplingen og moraliseringen som hun selv kritiserer hvilket tar brodden av en ellers interessant diskurs.
Rent litterært: kunne klart seg med mindre anekdoter fra hva som utvilsomt sikkert er et interessant liv
Friskt og interessant om trusler mot demokratiet. Ikke redd for å stå opp mot det politiske korrekte, samtidig som nyansene i debattene kommer frem. Anbefales!
Noen av temaene og truslene boka tar opp: - Moralisering og stempling av meningsmotstandere. - Frykt for å snakke om krevende spørsmål som f.eks migrasjon - "wokeisme" - Ukritisk holdning til overnasjonale organisasjoner - Nedtoning av det nasjonale fellesskapet - Upassende fordømmelse av andre lands legitime beslutninger (Brexit, sentraleuropeisk familiepolitikk) - Manglende bevissthet om menneskesynet og karakterdannelsen som demokratiet forutsetter
Etter min mening litt ustrukturert og tidvis gjentakende. Litt mye katolsk apologetikk, som ikke oppleves direkte relevant for temaet.
Var interessert i å lese en bok om demokratiet og hva man kan si og ikke i dagens samfunn fra en statsviters perspektiv. Svært lite interessert i hennes egne meninger, noe som var gjennomsyret i hele boka. Det merkes at hun er kristen og konservativ for å si det sånn. Boka hadde mye potensiale og til tider diskuterer hun interessante ting, synd det ender med at hennes mening om abort og hva «er gyldig ekteskap er». Tror man kan finne bedre bøker om dette temaet🙂
This entire review has been hidden because of spoilers.
Pompøst og tendensiøst. Jeg så frem til en analyse av de mekanismene som bekymringsverdig nok truer både det norske og mange andre demokratier, for jeg er genuint opptatt av temaet. Matlarys bok er imidlertid overfladisk synsing som ikke kjennes en professor verdig. Hun fremsetter flere nedlatende og generelle påstander og som følges opp med synsing heller enn fakta. I tilfeller der hun søker å motargumentere påstander hun ikke er enig i, omtaler hun selve påstanden som moralisering - altså angriper selve debatten og debattantene i stedet for å ta tak i og motargumentere tematisk. Der forskning benyttes som argumentasjonsgrunnlag, leses det i stor grad som cherry-picking.
Et relevant element er at jeg leser boka i 2025, og den har ikke eldes godt. Matlary langer ut mot woke-bevegelsen som den største trusselen mot demokratiet. Som en samfunnsengasjert leser har jeg også mine bekymringer knyttet til for mye identitetspolitikk og regulering. Men alt dette virker irrelevant når vi i dag tydelig ser at det er de høyereekstreme strømningene som er i ferd med å demontere demokratiet i USA.
Boka var interessant som et slags vitne over hva folk trodde og tenkte for tre år siden, men også for å vise hvor feil det kan bli når man som forsker skal presentere et tema som helt tydelig betyr mye. Her har Matlary kommet i skade for å forveksle egne verdier og ønsker med fakta. Det er heller ikke heldig at forfatteren stadig name-dropper sine kontakter og skryter opp sitt internasjonale kontaktnett, sine prestasjoner og status.
Flere gode poenger her som jeg er enig i. I starten fikk jeg inntrykket av at boken var svært subjektiv (preget av forfatterens religion, politisk ståsted og meninger), men blir mer interessant dess lengre jeg kom i boken. Poenget er jo gjerne også at temaet skrives om gjennom forfatters øyne (til en viss grad). Strukturen virker litt rotete, men det er en bok verdt å lese. Boken er ærlig, med kule historier og metaforer som gjør et tema flere syns er kjedelig til spennende.
Denne boka er virkelig verdt å lese. Spesielt interessant hvordan woke-ism er en trussel mot dekomkratiet fordi andre meninger ikke tolereres. Samtidig er det en periodevis ganske tunglest bok med mye irrrelevant info om hvem forfatteren har møtt og hvordan ting er i Arendal. Summa summarum: litt kjedelig, men opplysende.
3,5 Mange interessante poeng, og innspill til refleksjoner, men til tide noe noe vel subjektiv og «ovenfra og ned» formuleringer, som tar litt brodden av de poengene jeg opplever at forfatteren egentlig ønsker å fremme. Likevel verdt å lese!