Under tredve sider igjen, men eg kjenner på manglande lyst til å fullføre. Boka fekk aldri tak på meg eller eg fekk ikkje tak på den. Det var ein liten passasje der ho tar abort som var interessant, men resten er som i skoddeheimen. Eg trur ho er relativt ljos, ein slags miks og samtidig utsatt for apartheid. Har rømt frå dette og så motvillig kome heim igjen der ho møter dei same grensene og utrygge livet.