Alexander Fallos Dopamin er en diktsamling om å få en ADHD-diagnose i voksen alder – og å bli nødt til å leve med den. Dette er triste, varme, frustrerende, humoristiske, energiske og fortvilte dikt skrevet med 20mg Ritalin i kroppen. Forfatteren har selv opplevd å forlate psykiateren med et skriv med diagnosen på i èn hånd og en resept i den andre. Og det var det.
Den store ironien i at det tok meg tiden frem til varsel fra biblioteket om at den måtte leveres før jeg fikk lest meg igjennom diktene! Stor grad av gjenkjennelsesfaktor, og dikt som nesten litt vel nært beskrev opplevelser og følelser jeg selv sitter inne med.
elsker skrivestilen relaterbar bra bare mangler noe vet ikke hva repetetiv? mot slutten forventet en slags endring litt tomt privilegert fyr men nevrotypisk ødelagt men hel eller hvertfall halv men likte hvordan et ord gikk til et annet dannet noe nytt og enter enter enter bla bla bla ny side side side likte ikke de lange ble usikker på hva alt var bare masse ord noe druknet men vet ikke hva kanskje meningen deg i alle tankene tenke tanke tank takk
Dikt som beskriver liv og følelser ved å ha ADHD. Godt beskrevet om forvirring, stress, mange springende tanker. Enkelt språk. Lite tekst på de fleste sidene. Kan brukes bokprat og Strikk og lytt. s 8,77, 88
This entire review has been hidden because of spoilers.