Folkelesnad

by Agnes Ravatn

Agnes Ravatn har tråla Narvesens bladhyller, og sett seg godt til rette i godstolen.

Ho tar oss med til ei insisterande og til tider skremmande verd, der urealistiske ideal og massiv behovsskaping regjerer. Ein monotoni, i nummer etter nummer, som får oss til å stille spørsmål som: Kva er det eigentleg dei vil med oss, desse blada? Er det rein underhaldning og eskapisme, eller skildrar dei noko som for mange er ei verkelegheit?

Agnes Ravatn tar jaktblada på kornet og pornoblada på dei mest erogene soner, ho lar blada tale for seg sjølv, men ho tar også bladet frå munnen. Les, lær og le.

Genres: Nonfiction, Humor, Audiobook, Essays

209 pages, Hardcover

First published January 1, 2011

About the author

Elev ved Skrivekunstakademiet i årskullet 2004-2005.

Debuterte i 2007 med romanen Veke 53.

Reviews

[Karna · Rating 3 out of 5]

3,5 - En meget underholdende liten bok

[Else Karin · Rating 4 out of 5]

Underholdende bok hvor Ravatn tar for seg ulike sjangre av ukeblad og oppsummerer, samt vurderer dem.

[Sara Marie · Rating 5 out of 5]

Dette er ei samling av essay som omtaler ulike typar vekeblad som vert selde på Narvesen. Ravatn tar for seg kvar sjanger og les fleire blad og kommenterer dei. Dette gjer ho på sin fantastisk sarkastiske måte, og eg innser meir og meir kor latterlege dei (nesten alle) er. Det einaste vekebladet eg er det minste interessert i å lesa etter denne omtalen, er det der økonomibladet for kvinner. Og eg har lyst til å kasta alle Henne-blada mine. Bra jobba, Ravatn, du har med din herlege humor overtydd meg om å aldri bruka ei krone på meiningslause blad att!

(Men seriøst, dette er ikkje berre tankevekkande, det er aller mest dritgøy.)

[Kim Arne · Rating 3 out of 5]

«Folkelesnad» er en samling essay som opprinnelig sto på trykk i avisen Dag og Tid. De fjorten tekstene tar for seg ulike sjangre innenfor magasinfloraen – alt fra kvinneblader, pornoblader, interiør- og jaktmagasiner, manneblad og jenteblad har Ravatn dissekert.

På mange måter tegner «Folkelesnad» et bilde av samtiden, ettersom magasinene lever av å lage innhold som treffer målgruppene sine, og dermed må treffe på det folk er interesserte å lese om – uansett om de vil innrømme det eller ikke. Dette synes jeg Ravatn bare i begrenset grad klarer å få fram – med unntak av en herlig «rant» i det siste kapitlet om sladderblader og noen tidvise betraktninger i bisetninger her og der.

Det virker på en måte som at hovedprosjektet til Ravatn er å «drite ut» magasinsjangeren snarere enn å bruke den omfattende researchjobben til å se kritisk på bransjen som bidrar til kjøpepress, kroppspress og det som verre er.

Der «Folkelesnad» kommer til kort på det analytiske planet, tar den igjen med renter når det kommer til litterære kvaliteter. Jeg er stor fan av prosaen til Ravatn, og hun skuffer heller ikke her. Ravatn har også et forbilledlig øye for kuriøse detaljer, noe som gir et ekstra krydder til tekstene. Det vestlandske passiv-aggressive lynnet kler dessuten dette formatet godt – noe som blant annet kommer fram i kapitlet om interiørmagasiner som Ravatn ikke klarer å skjule sin skepsis til: «Interiørblader må vere det nærmaste ein kjem pornoblad for aseksuelle kvinner i øvre middelklasse».

Jeg koste meg med å lese «Folkelesnad». Men jeg sitter egentlig ikke igjen med så veldig mye mer enn å ha blitt underholdt. For en essaysamling bør ambisjonsnivået være høyere enn dét.

[Marianne Barron · Rating 4 out of 5]

Hehe, herlig humor. Ukebladpressen tatt på kornet. Eller, det heter kanskje Tidsskriftpressen nå -)

[Ida · Rating 5 out of 5]

I Folkelesnad går Ravatn løs på ukebladene som selges på Narvesen. Det er til tider virkelig fornøyelig lesning. Jeg lo høyt flere ganger og mannen lurte på et tidspunkt på hva som gikk av meg. Ravatn treffer så godt med sin til tider litt uhøytidelige analyse av innholdet i ukebladene, samtidig som hun på sett og vis prøver å lese bladene uten å være for dømmende. Anbefales!

[Erik Vesterhus Rasmussen · Rating 4 out of 5]

55 i 2022 (lydbok) :
Liten sak på bare 3 timer. Jeg må ha sett helt gæren ut når jeg syklet til jobb og lo høyt på veien. For dette var en festlig harselering med norske ukeblader.
Ikke noen viktig bok, men artig 🙂

[Harald · Rating 4 out of 5]

Satirisk blikk på ukepressa anno 2010.
Satiren i denne boka er like god, sjølv om det no er ni år sidan Ravatn gjorde djupdykket sitt i den norske vekepressa. Skal ein lita på lesertala som ho nemner, burde rett nok denne guiden vere uturvande avdi alle las vekeblad i 2010. Kvar utgåve hadde visstnok 10-15 lesarar. No som dei trykte opplaga raser nedover, må det få vidtrekkjande verknader for utbreiinga av desse ein gong så omtykte bladene.

No er Folkelesnad helst eit bilete frå fortida, sjølv om eg har mistanke om at innhaldet og utforminga av dei einskilde publikasjonane ikkje har endra seg mykje på dei ni åra. Ravatn finn mykje slapp journalistikk i dei fleste av bladene frå Hjemmet til Kapital, men til mi overrasking er det interiørblada som gjer ho mest oppøst. Så godt som alle har «drøm» som sams stikkord og mantra.

[Jørn Inge Frostad · Rating 3 out of 5]

Slentrende moro i kjent stil, som samtidig vekker oppriktig bekymring omkring hva som faktisk blir lest her i landet, og hvor enorme lesertallene er. Ellers glad over å registrere to ordspill jeg flere ganger har tenkt, men aldri sett på trykk, hhv. «i botn og grotn» (nynorsk versjon av «i bunn og grunn») og «memento mor di» (ment som en høflig oppfordring til redaktørene bak kjendisblader som Se & Hør og Her & Nå).

[Anne Marte Jordet Stensrud · Rating 5 out of 5]

Herlig bok som dissekerer litteraturen folk flest leser mest: kvinneblad, manneblad, pornoblad, interiørblad, mammablad, friluftsbad, matblad osv. Ravatn tar pulsen på samfunnet med implisitt og eksplisitt kritikk av selvrealiseringsbehov, virkelighetsflukt, forbruk og kapitalisme. Skarp, morsom og velformulert. Likte særlig kommentaren om at nynorsk ser nok et domenetap i kontaktannonsene i pornobladene.

[Cathrine Nordkvist · Rating 2 out of 5]

Etter å ha leste flere av non-fiction-bøkene til Agnes Ravatn forventet jeg å humre meg gjennom denne boken. Uvisst hvorfor, så traff den ikke på samme måte som for eksempel Operasjon sjølvdisiplin og Verda er ein skandale. Helt grei lesning, men litt skuff.

[Iselin Gundersen · Rating 4 out of 5]

Artig. Eg lo fleire ganger. Men angående bildet "Hipp hipp Hurra" må eg si meg uenig.

[Astrid Terese · Rating 4 out of 5]

Folkelesnad, er skrevet av Agnes Ravatn, og er i utgangspunktet et essay om ukeblad. Den er en liten bok, og veldig underholdende. Til tider også morsom.

[Elise Hasselquist · Rating 5 out of 5]

Morsom bok! Gode synspunkter på de mange bladene vi leser. Veldig godt skrevet.

[Tamara Førland · Rating 3 out of 5]

Morsom.

[Tea · Rating 5 out of 5]

Som avhengig bladleser råkte denne boka meg veldig godt! Agnes Ravatn tar for seg en rekke tidsskriftsjangre, og analyserer positive og negative sider ved noen titler i hver sjanger. Ravatn skriver morsomt. Utrolig morsomt! Det virker ikke som om hun anstrenger seg en gang - det glir så lett, og er så uanstrengt humoristisk, og det er det som er så deilig med denne boken. Boken består av flere essays og er dermed perfekt sengekanten-lesing - ett essay (hvis du klarer å legge fra deg boka etter bare ett) før du lukker øynene og lar søvnen ta deg. Perfekt! Ravatn skriver forøvrig på nynorsk - og det er nydelig å lese. :)

Et lite sitat:
Hjemmet satsar òg på pledd som den endelege løysinga på interiørproblemet: Dersom du til dømes har ein stige ståande midt i stova, eller noko anna skrot, kan du enkelt og greitt hengje eit pledd over stigen. Vips er problemet borte. Dette kan overførast til alle former for rot: store haugar med skitentøy, knust glas, oppvask og gamle matrestar.

[Tina · Rating 1 out of 5]

Altså... Herregud, hva er dette for noe? Ravatn gjennomgår bladene i butikkhyllene i kategoriene helse, ungdom, kvinne, porno osv.. Fordeler og ulemper med alle reportasjene. For meg virker hun bare ekstremt kritisk og misfornøyd med alt som finnes der. Ja, selvfølgelig er det ikke noe gøy å bli mint på hengemagen og at man nå bare MÅ ha de kule skoene/treningen/ferien for å være med I samfunnet.... Men syns dette blei latterlig teit. Skumma så fort gjennom boka at jeg nesten angrer på at jeg gadd.
Har likt "Fugletribunalet" og "Operasjon Sjølvdisiplin" av henne før - så dette var en gedigen (og fjollete) nedtur. Uff...