Gunnar Staalesen is a Norwegian writer. Staalesen has a cand.philol degree from Universitetet i Bergen and he has worked at Den Nationale Scene, the main theater in Bergen.
Jeg var ikke så imponert til å begynne med. Bukken til havresekken var langsom, og jeg ble irritert av alle klisjeer. Jeg skjønner jo godt at de ikke var klisjeer da, men nå har de jo blitt det, den ensomme, misforståtte detektiven, de dopete, misbrukte mordofrene, den imbesile ledelsen som aldri skjønner at vårt misforståtte geni jo er den eneste som kan løse saken, et c. Men alt ettersom, særlig mot slutten, begynte jeg å sette pris på at den var så langsom, og att det er en klassisk "who did it" historie, mer enn en bok som fanger leseren bare for at den er så spenningsfull og brutal.
Endelig fikk jeg lest O.G. Varg Veum! Jeg har bare fulgt serien fra de bøkene som kom ut fra da jeg var tenåring, så bok 16 (Kalde hjerter) og utover. Var veldig uvant å lese om en yngre Varg Veum, er jo så vant til en eldre en. Han er vel på alder med min far. Men her kan jeg vel se for meg Trond Espen Seim som Varg Veum. Gunnar Staalesen skriver så fargerikt og morsomt - noen av replikkene til Varg Veum er episke! Så jeg lo godt flere ganger mens jeg leste. Plottet er veldig klassisk nordisk krim (og Varg Veum), men det var vel relativt nytt på den tiden. Hiver meg på neste bok med en gang, jeg.
Staalesen treffer ikke helt blink med den første boka om Varg Veum. Plottet er helt greit, men det blir aldri veldig spennende. Og noen sekvenser virker veldig corny med dagens briller. En nydelig scene der han treffer sønnen Thomas trekker opp. Og som alltid virker 70-tallets Bergen veldig levende.
Eg måtte jo få lest Varg Veum til slutt, når eg har budd så lenge i Bergen.
Artig skrive, kjappe replikkar, morsomme formuleringar. Og bergensskildringane er veldig bra. Ein del ting viser alderen på boka, og hadde nok ikkje blitt skrive slik i dag, og då tenkjer eg mest på kjønnsroller - men plottet er godt uttenkt og fungerer ganske bra.
Hmm.... Pappahumor og merksnodige skildringer gjør en ganske ukomplisert –og om jeg tør si uinterressant handling – vanskelig å henge med i. At deler av gåten løses ved hjelp av å tjemme håret til et lik for så å plutselig kjenne igjen en karakter ble rett og slett litt for dumt.
This entire review has been hidden because of spoilers.
Run of the mill detective story. Ex-cop turned private eye, divorced, not much of a personal life. So nothing too extraordinary that could justify more than three stars.
Fin denne. Litt treg men absolutt en god og fiffig krim! Morsomt å lese fra 70-tallet og hvordan man jobbet som detektiv uten mobil og overvåkningskameraer hehe.
J’ai vraiment eu du mal a me mettre dans l’histoire. Entre le style (ou la traduction ?) peu naturel et l’intrigue qui se résout presque trop facilement, je suis contente d’être arrivée au bout.
"Offert pour l'achat de 2 Folio"... ça n'en valait pas beaucoup plus ! Un polar sans style et sans saveur, froid comme le climat Norvégien. Mais avec une intrigue qui se tient à peu près, l'honneur est sauf !
J'ai adoré cette enquête, j'ai presque eu un coup de cœur mais j'ai trouvé que Varg Veum arrive un peu trop facilement a la résoudre. Comment arrive-t-il a faire le lien entre tous les protagonistes ? humm