Søstrene Nanna og Fride har i flere år levd i en bunker med faren, etter at en mystisk sykdom har rammet det meste av livet på jorden. En dag angripes faren av sykdommen, og jentene må forlate bunkeren og dra til byen de bodde i før, i håp om å finne medisin.
Høsten er først og fremst en bok om livet og kjærligheten, tross det dystre bakgrunnsteppet. En sterk og varm fortelling om mot og håp.
Jan Henrik Nielsen (f. 1974) debuterte i 2011 med romanen Høsten. For denne boka ble han tildelt NBUs debutantpris Trollkrittet, samt nominert til Uprisen. Høsten er solgt til oversettelse i fem land, deriblant Tyskland og Frankrike.
Oioioi.. denne boka slo hardt nå i disse coronatider. Fantastisk skrevet med en dempet og ganske naiv tone, men stille dramatisk. Denne glemmer jeg ikke. Og for en avslutning. *Sukk*
Un récit, pour l'essentiel, candide et poétique mais sans réelle action. L'écriture simpliste me laisse penser que c'est une lecture destinée aux plus jeunes. Il n'y a aucune tension et cela se termine bien (même trop bien, encore un point noir !).
Ici nous faisons la connaissance des sœurs Nanna et Fride, respectivement âgées de 12 et 6 ans. Elles vivent dans le monde d'après épidémie, où une catastrophe écologique a tout décimé de la faune en passant par les animaux et les humains, avec leur père dans un bunker d'après guerre sur une île. Elles rêvent de pouvoir sortir découvrir le dehors car depuis 6 ans, elles vivent enfermées sans avoir pu voir la lumière du jour. Un jour elles décident de sortir en cachette. En effet, leur père leur interdit formellement de mettre un nez dehors, car personne ne sait si la catastrophe est passée et surtout si il n'y a pas des personnes hostiles qui auraient survécues. Sauf que leur père tombe malade, et leur demande d'aller en ville dans leur ancien appartement chercher les médicaments qui le soignerai. S'en suis un road trip jusqu'à la ville où elles ne savent pas si il n'y a pas quelqu'un qui les épie. A travers cette aventure, elles vont devoir faire des choix de grands et surtout se soutenir mutuellement. Sauf qu'on ne sais pas réellement si la ville n'est pas habitée....
Je me suis tournée vers cette lecture car il s'agit d'un post-apo et je les adore, oui sauf que je ne m'attendais pas réellement à ce récit. Je m'explique ici il est plus question du voyage des filles que de la catastrophe en elle-même. Pourtant il y'a tout pour plaire, déjà une catastrophe naturelle ou pas on ne sais pas est apparue, il y'a au moins 3 survivants et surtout vu le jeune âge de nos deux héroïnes il n'y a pas de romance. Le gros point noir de ce roman pour moi a été les dialogues des filles, très enfantin ce qui est logique vu leur âge mais je ne m'attendais pas à cela et surtout que ces dialogues sont omniprésents et ne servent pas à faire avancer le récit, certaines parties ne servent à rien. La plume de l'auteur est de ce fait très accessible, sans longueur apparentes et surtout très descriptive pour le monde décrit. Sinon j'ai beaucoup aimé leur aventure à travers les rues de la ville, surtout avec Nanna qui cherche à tout prix à réussir sa mission tout en faisant plaisir à sa petite sœur qui était bébé au moment de quitter la ville. Elle essaye de se rappeler de chaque moment passés dans chaque endroit, ce qui donne un aperçu de sa vie d'avant ce qui fait qu'on est dans la mélancolie des souvenirs tout au long du récit. Mais surtout elle fait tout pour protéger sa sœur de l'inévitable qui les attends, ce qui fais qu'on est attendris par le récit. J'ai surtout beaucoup aimé le personnage de Oiseau, qui est solitaire mais qui au final se trouve être un garçon très intelligent et surtout désireux de faire découvrir son monde aux autres. Il nous donne un message d'espoir avec son secret, et peut-être que l'auteur aurait dû creuser à ce niveau là, et donc soit faire un roman plus long soit faire un tome 2. Sinon j'ai beaucoup aimé la fin car je ne m'attendais pas du tout à cela, mais qui est très logique au final. En effet, si cette catastrophe devait survenir chez nous, je pense que l'être humain aurait eu la même idée pour se cacher.
En bref, un récit post-apo avec des personnages assez jeunes, et donc qui peut passer assez simplet pour des personnes aguerries mais qui nous prouve une fois de plus la qualité de l'être humain à rebondir quoiqu'il arrive.
This is an easy after-the-apocalypse read. If you can accept the initial premise - which is that everything is dead - then the story develops logically. That premise is a big pill to swallow. Trees and plants die, animals die, nearly all humans die, life in the ocean also dies.
Our protagonists are a twelve year old girl and her little sister who make a journey from where they have been locked in a bunker to the "city" where they used to live. They meet a few people, one animal and other than that have only each other to talk to and wishes and dreams.
A sad story with a hopeful ending, sort of. The saddest part for me was that I discovered I had read the story only four years ago and had forgotten it completely.
Here on GoodReads the Swedish edition is not coupled to the author, which I will try to fix, but it was only via a "memory" on Facebook that I discovered I had read this book previously - and not that long ago. The joys of age, things forgotten are things experienced anew.
Dans l’ensemble, j’ai passé un bon moment de lecture. L’histoire prend son temps, j’ai donc avancé doucement dans ma lecture. J’avais un peu peur que ça ne sonne pas très juste puisqu’on suit deux enfants (enfin surtout concernant Fride qui n’a que 5 ans). Finalement, j’ai bien eu l’impression « d’entendre » une petite fille. D’ailleurs, j’ai beaucoup aimé son personnage. Elle est mignonne, attachante, curieuse et courageuse. J’ai aussi aimé Nanna car malgré l’incertitude de l’avenir, elle continue à avancer, elle continue à protéger sa petite sœur. Pendant ma lecture, j’ai été assez stressée, ne sachant pas trop ce qu’il allait advenir de ces sœurs. L’histoire a pris une tournure qui m’a bien plu et j’ai aimé la fin. C’est une lecture assez jeunesse que je suis contente d’avoir faite !
Anna et Hilde vivent isolées sur une île et dans un bunker, avec leur père. Une étrange épidémie survenue six ans auparavant a tout détruit. Le monde tel qu'ils le connaissaient n'existe plus. Cependant, un beau jour, leur père tombe malade et les deux petites sont obligées de retourner dans leur ancienne maison chercher des médicaments afin de le guérir. C'est le tout début d'une nouvelle aventure pour elles et pour nous, car nous allons les accompagner tout au long de ces pages. Seules et sans aucun espoir, elles vont faire face à de nombreux dangers, mais elles vont également rencontrer "Oiseau". Peuvent-elles vraiment lui faire confiance ? Arriveront-elles à accomplir leur mission ? Il n'y a qu'une seule façon de le savoir...
Veldig kul bok!! Passer jo ypperlig for litt covid-flashbacks, med nedstengninger i samfunnet, dommedagshysteri, matprepping osv.
Nanna og Fride bor med faren sin i en bunker, og har gjort det i flere år pga en virussykdom som har utslettet hele samfunnet. Sakte bygges historien og universet fram i boka. Språket er ganske enkelt, men veldig fint likevel, dialogene mellom søstrene troverdige og nedpå, og tonen i boka har generelt en veldig nedtonet stemning. Ikke masse action og roping, men mer en sugende leseeffekt som gjør at du tenker litt ekstra på hvordan virkeligheten er.. hva gjør man hvis det kommer en andre pandemi!?
Bästa boken jag någonsin läst. Varje gång jag ska beskriva vad för typ av böcker jag tycker om att läsa så är denna boken det första jag tänker på. Det är en dystopi men utan sci-fi biten vilket jag älskar.
Den har precis rätt mängd spänning och fördelar en verklighetstrogen bild av hur världen skulle se ut efter sådan katastrof.
Vill man läsa en bok som liknar denna rekommenderar jag -Det svarta regnet- av Stina Nilsson.
Une lecture qui vendait du rêve pour au final s'avérer décevante...On me l'a vendu comme quelque chose de similaire à La Route de Cormac Mcarthy mais c'étais plutôt la version cheap.
Il ne se passe réellement rien pendant 300 pages, je me suis ennuyée comme un rat mort. Même les "plot twist" étaient évidents à cent mille kilomètres.
Une lecture légère et simple malgré un thème qui pouvait proposer bien plus. La tension est là mais tout est trop positif pour rendre l'histoire réaliste.
Jan Henrik Nielsen- Som om Hösten kom på Sommaren Läsutmaning 55
I had so many bad things I wanted to say about this one. I found so many flaws while reading I had already written a review in my mind before the book was over. But then I finished the story and I'm going ti be as honest I can without being too critical or too mean about it.
Plot.
The first thing I knew about this book is that it's written for children (8-14 I would say) because the language is simple and the dialogues are cut short. It actually bugged me due to the tone ut gave the characters. It made them sound like robots who spoke out of a script with absolutely zero feelings.
The writer also never quite described nor explained what tone the speaker actually had or how they felt when they thought to themselves or each other. The language and style of telling ruined the experience for me: It never gave personality to the characters. (Or maybe I should say the main character who's PoV we're following all through the book.
This story would have been a whole lot different if it had been written for teenagers. Since the story is set in an apocalyptic environment it should have been even darker and sadder characters.
This book is short though, so that was a “plus”.
The second thing I noticed was that the book is Norwegian- the names are very silly , and the writer mentioned mountains and fjords.
The book was slow and I always have trouble getting into new books and I'm a slow reader since I can not concentrate very good. ( It doesn't help when the text has too many details and has to describe everything about how the city looks like, it wasn't important for me to know every pebble and which street led where and so forth.) The book could have been much shorter if not having to contain everything about where they were going inside the city (which freaking street they were on) what they were doing simultaneously and how things looked.
We already understand that everything is rotten, molten and abandoned as if all of the people would come back any minute. I was skimming through the text near the end because it didn't have any importance to the plot. Unfortunately, I was bored with the story most of the time.
Characters.
Nanna is the name of the lead character. She's twelve years old and has to be the one taking care of her younger sister Fride. She is great at being the big sister, almost too good actually, since she often agreed to play with Fride or even stay a bit longer in one place for her sake, even though their actual goal was to get medicine for their sick father.
But! When someone else was distracting them for a good reason to that, Nanna got grumpy and angry for stalling her and Fride. She was a hypocrite at some times and she ruined herself a bit because of that. Otherwise she was okay.
Fride is a bit dumb sometimes (I guess living in a bunker for their whole life is an good explanation to that) but can be very smart too. She's 5 years old so I forgive her for not being super smart. She's whiny like a 5 year old but also finds happiness in small things like a 5 year old is supposed to.
Fågel (Bird in Swedish) is the most interesting character in this book. He has a mysterious background and a real personality. He was actually the reason I wanted to finish the story and I really felt for him. I never quite got angry with him as I was angry with the others and I wanted to know more right from the start until the very end.
Summary.
An overall negative review, so why do I give the books 3 stars? (almost 4)
Some things I found unrealistic, how the characters behaved and acted, how they said and asked the wrong things instead of going for the obvious questions.
The ending, ladies and gentlemen, saved the book. I have a tendency of crying to books while listening to sad music. And that's what I did. I cried. So what made me break down from a childrens' book that couldn't set the mood for me? It was when I closed the damn book and started picture everything myself inside of my mind. How lonely Fågel must've been, how brave and good Nanna's and Fride's father was and the journey that the sisters had been through. This book could have been so much better with a different language and other characters, but it was the story that really shook me in the end. And it never even needed sequels for telling a story. I like that.
#lasutmaning55
Läs en bok av en utländsk författare (ej från USA el. Storbritannien)
C’est lors de notre dernière sortie blogueuses avec les copinautes, que j’ai craqué pour ce bouquin, la couverture et le titre m’ont de suite tapée dans l’œil, et quand Lizouzou, m’a dit qu’elle avait beaucoup aimé, je n’ai pas hésité, et j’ai bien fait.
En effet, le litre du roman et sa couverture résument à eux seuls le monde dans lequel vivent deux petites filles, Nanna et sa sœur Fride. Un monde dans lequel, toute la végétation est figée dans des teintes brunâtres et tristes, ou il n’y a presque plus rien de vivant. Un peu près six ans auparavant, un mystérieux phénomène s’est très rapidement répandu partout sur Terre, faisant mourir toute la végétation, s’attaquant ensuite aux oiseaux et autres formes animales, ainsi qu’à l’homme. Pour s’en sortir, Nanna, qui avait tout juste six ans à l’époque, a traversé le fjord (il s’agit d’un roman Norvégien), en direction de leur maison de vacances sur une île isolée. Elle était accompagnée de son père et de sa petite sœur, encore bébé, Fride.
Depuis six ans, elles vivent donc dans cette maison, ou plutôt sous la maison, dans un bunker. Leur père leur interdit de sortir, à cause du danger. Ils vivent donc tous les trois reclus, observant le monde à travers un périscope. Lorsque leur père tombe gravement malade, Nanna et Fride n’ont alors pas le choix, elles vont devoir sortir, pour rejoindre la ville de l’autre côté du fjord, et tenter de trouver des médicaments.
J’ai tout simplement adoré ! Le roman de Jan Henrik Nielsen est toute en poésie, il arrive à trouver de la beauté dans un monde post-apocalyptique qui se meurt, dans le bruit du vent ou de la mer par exemple. L’écriture est très douce, le rythme est parfois lent, mais chose étrange, ça ne m’a absolument pas dérangé.Je me suis laissée portée, pages après pages.
Les personnages sont vraiment très attachants, que ce soit Nanna et Fride, mais aussi les autres, même s’ils sont peu nombreux, étant donné les circonstances.Au fur et à mesure de leur Road-trip, la tension va monter, elles vont devoir affronter l’inconnu, et la peur des autres humains qui pourraient avoir survécu, et en même temps, elles sont parfois émerveillées par ce qu’elles découvrent, en particulier Fride qui n’a connu que la vie au bunker. Il y a vraiment un lien très fort entre ces deux petites filles.
Ce roman arrive à faire passer un message d’espoir, rien n’est jamais définitivement perdu, malgré un monde triste et mélancolique.
Ce roman est disponible aux Editions Albin Michel (Wiz) depuis le 3 janvier 2014.
For 6 år siden spredte et mystisk virus seg. Slagmarken; Verdens kontinenter, fiendene; alt levende. Planter, dyr, mennesker - alt i sin vei fortærte viruset.
Ditt navn er Nanna og du er 12 år gammel. Søsteren din, Fride, er 7. For 6 år siden bodde dere i en leilighet inne på fastlandet sammen med deres mor og far. Moren deres, som jobbet på sykehuset i byen, ble redd da hun merket omfanget av sykdommen. Sammen med faren deres bestemte hun at dere måtte komme dere unna.
En øy, en bunker, to søstre og en far.
I 6 år har du bodd i denne mørke, klamme bunkeren. Du og Fride har lest alle bøker, spilt alle spill, utforsket det dere kan. Det som frister er utsiden, men utsiden er farlig. Du vet ikke om det fortsatt finnes noen der ute, eller om sykdommen har ført til mutasjoner av de som er.
Men, er det tre ting du vet, så er det at ressurser begynner å bli et problem, faren deres har begynt å oppføre seg merkelig, og det finnes kanskje medisin igjen i byen.
The concepts of the book were very interesting, focusing on children that have survived the end of the civilized world, but in the end there were just too many extremely boring chapters that added nothing to the plot or the character development. Also I think even if they are just children, they would not have wasted time visiting Nanna's old daycare center instead of heading to there old apartment and searching for their quest item.
A nice try, but I doubt the intended ages (10-12 or so) would plow through this book (although maybe they would find the concept even more interesting than I did, because they haven't read dozens of other post-apoc books).
"En résumé, je ressors de cette lecture contente mais assez mitigée. Si l'univers traité est bien amené et assez prenant, j'ai trouvé que les personnages manquaient de profondeur, surtout Nanna. Pour Fride, son innocence fait qu'elle devient vite touchante. Les explications quant à cette catastrophe arrivent assez tard, mais j'aurais aimé qu'elles soient plus explicites. Néanmoins, j'ai bien aimé cette lecture, et je conseille ce livre malgré tout, parce qu'on est vite alpagués par cet univers particulier."
Jag gillar en bra dystopi och här är det nattsvart!
Boken var lite för lång, tycker jag; en himla mycket traskande, ofta lite planlöst. Jag är förstås gammal och grå, jag kan bara gissa hur 9-12 åringar skulle uppfatta boken. Och jag gissar att det blir mest flickor som läser den - duktiga på att läsa. Den skulle nog också fungera som högläsning i en klass.
Barnen var väl duktiga och för unga för att vara riktigt trovärdiga. Men på det hela tagit är det en sorglig, ibland skrämmande historia, väl genomförd.
Jeg leste denne etter jeg ble anbefalt den av ei jente på 12 år. Som en 21 åring, så syntes jeg ikke den var så god å lese og var glad da jeg endelig ble ferdig med den. Men om jeg hadde leste den som 12 åring helt opp til 14 år, så hadde jeg likt den bedre. Det er en ung jente og lillesøsteren hennes, som er midt i en apokalypse. Midt i blinken for en ung jente! Ikke så midt i blinken for en 21 år gammel jente som meg nå
Le sentiment que j'ai après avoir terminé ce livre c'est d'avoir lu une petite nouvelle agréable. J'ai apprécié ma lecture. Elle a été simple et calme. C'est une lecture repos. C'est vrai qu'il n'y a pas de grands rebondissements ni trop d'actions, que tout paraît un peu trop facile et simple. Mais bon, il suffit de prendre ça comme une petite lecture légère et voilà :)
Simple, real, happy and sad. Living in fear after the death of the world as we know it...how would we survive? Two young sisters face an incredible journey in search of provisions and find much more than they could of hoped for... In the constant presence of the silence and stillness, the almost beautiful eerieness of an abandoned city.
J'ai beaucoup aimé cette lecture, assez atypique mais néanmoins touchante. Les deux soeurs m'ont beaucoup touché dans leur aventure, pleine d'humanité et d'espoir. Ma chronique ; http://l0raahbooks.blogspot.fr/2014/0...
( A longer review will be on my bookblog) After I read alot of good bookreviews of this book i decided to check it out and I was not disapointed:) This book was easy read and strong!