Å bli mamma er en liten bok om det største i verden. Oda Weider-Krog forteller om den altoppslukende tiden i barnets første år, det krevende og såre, og den berusende følelsen av å bli kjent med sitt eget barn. Hvor mange timer ammes egentlig et barn? Finnes det andre mødre der ute som også lengter etter egentid og søvn? Med varme og humor forteller hun om den første tiden som nybakt mamma, om amming og melkespreng, bleieskift og endeløse våkenetter, om ensomhet, savn og tvil, forelskelse og bunnløs kjærlighet - alle disse dyrebare øyeblikkene og de kaotiske følelsene som følger med det å bli mamma.
«Når et barn blir født, fødes også en mor. Inn i en helt ny hverdag, et helt nytt liv. Hun kastes inn i en tilværelse det er umulig å forberede seg på i forkant. Det er som om det settes en strek i livet, en skillelinje mellom før og nå. Nå står jeg på den andre siden, i den nye hverdagen, med et barn, mitt barn, vår datter, i armene. Jeg kjenner ikke meg selv igjen, hverken på utsiden eller inni».
Ikke helt boka for meg. Beskrivelsen av de kroppslige utfordringene var gode, men ellers ble det for flytende. Det ble litt for mye av de intense kjærlighetsbeskrivelsene. Jeg tror ikke jeg ville ha relatert så mye til denne som førstegangsmor, men det gikk helt fint å lese den nå.
Utrolig lettlest da, tror jeg leste denne ut på en dag. I tillegg er den helt sikkert veldig relaterbar for mange, bare ikke for meg.
Klok, følsom, støttende bok om tiden etter fødsel og morsrollen. Gjenkjennelig. Forfatteren byr på egne følelser og tanker, noe som gir gjenklang, trøst og en følelse av samhold. Lettlest.
Hørte denne som lydbok og hørte den ferdig rett før riene begynte og jeg fødte mitt første barn. Så vet ikke om det sier så mye om boka at jeg gråt, men syns den var veldig fin og rørende.