Grāmata ļoti interesanta, bet teksts "nedzen" uz priekšu. Kā lielākajai daļai rakstnieku, vajadzīgs klusums un miers, bet Knuts Hamsuns bija atzīts rakstnieks dzīvam esot! Sieva Marija, bija izglītota sieviete, kas mīlēja laukus un abi mīlēja savus 4trus bērnus.
I Regnbuen skriver Marie Hamsun om sitt liv og samlivet med Knut og deres familie. Vi følger henne gjennom barndommen, skolegang, de første steg ut i arbeidslivet og inn i voksenlivet og siden familielivet. Leseren får følge Marie i hennes løsrivelse fra foreldrene og ut i Skandinavia med et omreisende teater før hun ender opp i Oslo, hvor hun møter Knut Hamsun. Marie skriver særdeles godt om både sult, fattigdom og å rive opp røtter og ikke helt greie å plante dem igjen, og om forelskelse, kjærlighet og glede over teater. Om barndom, og livet med egne barn og tomheten når de ikke lenger er i redet. Hun valgte å gå sine egne veier; følge sitt eget hjerte og bruke sin egen stemme.
En stemme som blir mer stille i samlivet med Knut Hamsun, men de to har en klar kjærlighet og hengivenhet til hverandre. I boka blir deres kjærlighet, krangler, og motstridende følelser/natur vist gjennom brev de skrev til hverandre og gjenerindringene til Marie. Gjennom brevene signert Knut Hamsun får vi hans direkte stemme, som er en spennende kontrast til Marie sin stemme og som la oss forstå mer av deres samliv enn om vi hadde kun Marie å lene oss på. Men det er stemmen til Marie som virkelig kommer til uttrykk i boka, gjennom refleksjoner og filosofering; om samfunnet, familien og samlivet. Hun er en god skildrer og vi blir godt kjent med henne og livet hennes med søsken og mor og far, siden med samboeren og på turne med teateret, og seinere hennes liv og samliv med Knut og deres barn. I boka tier hun ikke, og her skildringer hun hvor mye hun tåler, hvor mye hun holder inne, hvor mye hun endrer seg. Alt for å passe kravene til Knut. Men hun skildrer også den felles kjærligheten og hengivenheten de har til hverandre, og til barna.
Gjennom hennes personlige skildringer får vi også en god beskrivelse av noe av den teknologiske utviklingen og de sosiale og kulturelle endringene i Norge. Og vi får komme på baksiden av bøkene til Knut Hamsun – vi får et godt innblikk i hans skriveliv, hvordan han slet og hvordan psyken ikke spilte på lag. Så får det være et spørsmål om bøkene hans fortsatt ville blitt lest, om psyken spilte bedre på lag. Jeg kan iallfall se for meg et enklere samliv for Marie og Knut, om humøret hans hadde mindre svingninger og alt ikke måtte være akkurat slik, og til punkt og prikke.
Regnbuen er en god bok om livet og kjærligheten, om hvor turbulent og vanskelig det til tider er, mellom det rosenrøde og myke.