Suuri muumikirja

Moomin Picture Books #1-4

by Tove Jansson

Muhkea lahjakirja muumien ystäville

Muumipeikko, Pikku Myy, herttainen Muumimamma ja monet muut Muumilaakson otukset seikkailevat tässä muhkeassa muumikirjojen koosteessa. Suuri muumikirja sisältää kaikki neljä neliväristä muumikuvakirjaa, sarjakuvia, Muumilaakson laulukirjasta tuttuja veisuja nuotteineen ja ruokaohjeita mainiosta Muumimamman keittokirjasta. Onpa kirjassa vielä jokunen luku kaikkien rakastamista muumikertomuksista.

Sisältää kuvakirjatkirjat:
Kuka lohduttaisi Nyytiä? 1960
Outo vieras Muumitalossa 1980
Kuinkas sitten kävikään? 1952
Vaarallinen matka 1977

Sisältää sarjakuvat:
Muumiperhe
Kuvitteluleikki

Sisältää novellit:
Kuusi (Näkymätön lapsi ja muita kertomuksia 1962)
Kevätlaulu (Näkymätön lapsi ja muita kertomuksia 1962)
Tiuhti ja Viuhti (Taikurin hattu 1956)

Genres: Childrens, Comics

Hardcover

First published January 1, 1994

About the author

Tove Jansson was born and died in Helsinki, Finland. As a Finnish citizen whose mother tongue was Swedish, she was part of the Swedish-speaking Finns minority. Thus, all her books were originally written in Swedish.

Although known first and foremost as an author, Tove Jansson considered her careers as author and painter to be of equal importance.

Tove Jansson wrote and illustrated her first Moomin book, The Moomins and the Great Flood (1945), during World War II. She said later that the war had depressed her, and she had wanted to write something naive and innocent. Besides the Moomin novels and short stories, Tove Jansson also wrote and illustrated four original and highly popular picture books.

Jansson's Moomin books have been translated into 33 languages.

Reviews

[Arnstein · Rating 4 out of 5]

Den store samlingen med Mummifamiliens eventyr – en av de klassikerene som pryder de fleste norske barneværelser.
En komplett anmeldelse av boken som til og med inkluderer en utprøvning av de to oppskriftene den inneholder, en på rabarbrasyltetøy og en på eplemos.

Fortellingene om Mummitrollet er en svært sentral del av vår norske barnekultur, på lik linje med Astrid Lindgrens Emil og Pippi. Selv de nordmenn mellom ti og førti som ved en aller annen tilfeldighet aldri skulle ha fått med seg et eneste av Mummitrollets eventyr vil likevel gjenkjenne "den hvite, flodhestlignende figuren." Og de som har vært så heldig å vokse opp med høytlesning fra disse eventyrene, minnes dem ofte som en av de beste delene av barndommen.

I korte trekk, det virker til at Norge elsker Tove Janssons Mummi-univers (Mummiverset?), og det er ingen grunn til at det skal være noe annerledes for fremtidige generasjoner. Det er en fantasiverden, tross alt. Den har ikke noe behov for å 'følge med i tiden', men følger istedet sine egne regler. Ikke engang et eneste menneske er å finne her. Istedet myldrer det av mummitroll, hemuler, mymler, filifjonker, gafser, hattifnatter, hufser og mumriker, samt alle de vesenene som bare er oppsummert som kryp eller smådyr. Alle disse særegne vesenene har tilsvarende unike personligheter – egne drømmer, egne ønsker, og egne vis som de bruker til å finne glede og mening i sine liv. På en måte kan man kanskje si at det er tilfeldig at historiene om Mummifamilien er slike som handler om å dra på eventyr, det er bare det at deres gleder ofte finnes i nettopp det å oppsøke disse opplevelsene – akkurat slik som vi leserene søker til denne familien for å fylle våre behov for nye steder og nye opplevelser.

Især Mummipappa kan fort bli litt for lei av utsikten fra sin egen veranda og derfor oppsøke nye utsikter å betrakte, enten han drar alene eller tar familien med seg. Mummitrollet har også selv arvet noe av denne eventyrlysten fra sin far og drar ofte med seg sine venner på oppdagelsesferd. Snusmumrikken er hans beste venn og sjeldent tungbedt til å være med på hva enn som skjer. Lille My er konstant rastløs og det lille dyret Sniff blir ofte ivrig hvis en utflukt innebærer muligheten for å finne en skatt, eller kanskje helst to. Og så er det Snorkfrøken, Mummitrollets hjertenskjær som ville følge ham hvor som helst og gjennom hva som helst. I deres fantasifulle verden kan dette bety nesten hva man enn kan tenke seg, samtidig som man kan bli overrasket over hvor jordnære eventyrene deres likevel er. Og ofte vil man finne minst en livslærdom i bunnen av hver enkelt historie, enten det er toleranse, evnen til å glede seg over små ting, eller medfølelse ovenfor andre – og om man ikke skulle forstå dem så lærer man i det miste å godta dem. Men kanskje viktigst av alt viser historiene at det å være lykkelig med sitt liv er ens viktigste foretagende.

Boken inneholder et stort utvalg av Mummifamiliens eventyr. Nesten alle av Janssons bøker om dem er representert her, fra den aller første mummihistorien, som heter Småtrollene og den store oversvømmelsen, til den aller siste, Skurken i Mummihuset. Innimellom disse får man smakebiter fra de mest kjente bøkerne – og flere av smakebitene er store nok til å være en middag hver. I de to kapitlene som er hentet fra Trollvinter får vi møte Mummitrollet når han opplever sin første vinter. Mummitroll er normalt sett i dvale om vinteren, men denne gangen våkner altså Mummitrollet midt i kaldeste vinteren og blir det første mummitroll til å få oppleve den. Fra Trollmannens hatt får vi hele fire kapitler og i dem møter vi de underlige små vesenene Tufsla og Vifsla, vi får høre om den legendariske kongerubinen, og ikke minst får vi oppleve alle de underlige tingene som skjer rundt den mystiske flosshatten som Mummitrollet og vennene hans har funnet på en bergtopp – det er virkelig noe magisk med den hatten. Boken Det usynlige barnet består a mange småhistorier og hele seks av dem har funnet veien til Den store mummiboka, hvor vi får være med Mummipappa på reise med hattifnattene, vi får vite hvordan lille Ti-ti-too fikk sitt navn, Snusmumrikken forteller om sin tante som var så ulykkelig rik, vi får lære om hvordan man gjør et usynlig barn synlig igjen, vi får møte den siste dragen i verden, og vi får feire en noe annerledes jul sammen med Mummifamilien. I tillegg får vi to hele tegneserier om Mummitrollet, dikt, småhistorier, en liten smakebit fra Kometen kommer, og to oppskrifter som kan prøves av de som gang på gang har latt seg friste av Mummimammas store lager med syltetøy.

Oppskriftene er på rabarbrasyltetøy og eplemos. Snusmumrikkens rabarbrasyltetøy, som den første oppskriften heter, ble rett og slett fantastisk. Bestemødre og gamle tanter har opp gjennom årene laget sine egne varianter av syltetøyet, og mange av dem har vært himmelske. Likevel, til tross for at lista er lagt så høyt som den er, har jeg likevel ikke opplevd bedre syltetøy enn det fra denne oppskriften. Oppskriften sier at man skal bruke "2-3 biter tørket ingefær eller4-5 skiver fersk ingefær" (s.227). Akkurat hvor mye ingefær dette var ment å være er ikke riktig godt å si, jeg brukte 4 cm³ med fersk rot skåret i tynne skiver og det ble altså, etter min mening, helt perfekt. (Hvis Snusmumrikken er uenig så får han lage den selv.) Mye av den gode smaken kommer også fra måten rabarbraen kokes på. Det er ikke tilsatt noe vann, istedet lar man rabarbrabitene safte seg i par timer før koking. Oppskriften er stor og gir over en liter syltetøy, men er også ganske tidkrevende. Bare skrellingen tok femti minutter. Hele prosessen tok mellom tre og en halv og fire timer, men er altså fullt og helt verdt det.

Den andre oppskriften er på Mumimammas eplemos. Til den brukte jeg norske røde epler slik at mosen skulle bli litt syrlig og det fungerte utmerket. Det tok nesten en time å renske og hule ut de to kiloene med epler, men etter det var det bare å koke eplebitene møre, tilsette sukker og så mose dem. Svært enkel oppskrift som er nydelig som syltetøy eller som fyll i kake eller pai. Eller så kan man gjøre som jeg har gjort flere ganger nå, fyll litt i en kopp, ha på kanel og spis den derfra som dessert.

Den store mummiboken er en klassiker som holder seg godt. Dagens barn vil sette like stor pris på den som de gjorde som nå har blitt voksne, men som har levd med Mummifamilien mens de var små. Og det virker til at fortellingene om Mummitrollet er noe som selv de voksne ofte ikke vokser ifra. Dette er en samling med mye av det beste fra en av nordens største forfattere. Det er noen få bøker som ikke er representert i samlingen, inkludert de to Mummibøkene som var beregnet for et voksent publikum (Pappaen og havet og Sent i november). Av barnebøkerne er det kun Farlig midtsommer og Mummipappa på eventyr som ikke er representert. Samtidig så er boken allerede så stor og tung og innholdsrik at dette er ikke et savn. Ellers bør det vel kanskje nevnes at Aschehoug jevnlig lager nye opplag av samlingen, men likevel er den ofte utsolgt. Etterspørselen lyver ikke, dette er fortsatt en av våre viktigste barnebøker. Og nå vet vi altså også at oppskriftene er like gode som boken selv, det anbefales på det sterkeste å prøve dem ut.

[Lise Forfang Grimnes · Rating 5 out of 5]

For en fantastisk opplevelse å lese Mummitrollet som voksen!

[Tilda · Rating 5 out of 5]

”för allting som är så tråkigt
ser ut som det ser ut
igår, idag, i morgon
och det tar aldrig slut”

”tick tick tick tick går min klocka
går och går tills dagen slocknar
kommer nya kommer många
nya dagar lika långa”

”vem ska trösta knyttet med att säga ungefär:
på natten blir det hemska mycket värre än det är”

”vem ska trösta knyttet med att säga sanningen:
om du bara springer undan så får du ingen vän”

[iina · Rating 5 out of 5]

Muumit aina best.

[Punurmio · Rating 5 out of 5]

Ihana kokoelmateos muumeista.

[. · Rating 4 out of 5]

illustrasjoner