Kjersti Scheen was a Norwegian journalist, illustrator, novelist, crime writer and children's writer. She made her literary debut in 1976 with the children's book 'Fie og mørket'. Her novel 'Teppefall' dated 1994 introduced a series of crime novels with ex actress Margaret Moss as the main character. Scheen was awarded the Gyldendal's Endowment in 1994 (shared with Bjørn Aamodt).
Er zijn veel boeken geschreven over anorexia, en meestal sla ik ze over. Maar dit boek greep me. Het is anders dan de andere boeken over anorexia - hoe kan ik niet precies zeggen. Het boek gaat over een heel normaal meisje wiens leven veranderd door anorexia. Niet alleen haar eigen leven veranderd hierdoor, maar ook dat van de mensen om haar heen. Niet alleen familie, maar ook dat van vriendinnen, vriendjes.
one of my favourite books of all time. Strong and emotional. You can see how the main character goes from a happy girl to a girl in the grip of anorexia. But there is not where it ends, the strongest point of this book is how it also portrays the problems her family and friends go through because of the illness she has.
Een goed verhaal over o.a. anorexia, maar het is op bepaalde momenten lastig door te komen, met name aan het begin. Het is te merken dat het boek al wat ouder is. Het zal de lezer van nu minder aanspreken, gelukkig zijn er inmiddels nieuwe boeken verschenen met deze thematiek.
I denne boka møter vi tenåringsjenta Cindy, som utvikler en spiseforstyrrelse som følge av et mørke hun har inni seg. Foreldrene krangler mye, og moren bruker stadig vekk Cindy som klagemur og en hun kan lene seg på når hun har det vanskelig. Faren kommer med kommentarer om hvor lat hun har blitt, og oppmuntrer (presser?) henne til å begynne å trene igjen. I tillegg innleder hun en slags hemmelig romanse med Helge, en gutt i trinnet over henne på skolen. Plutselig slutter Helge å kontakte henne, og ikke lenge senere flytter han fra byen, uten å si noe til Cindy. Alle disse vanskelige tingene er med på å gjøre Cindy syk. Vekta er det eneste hun har full kontroll over, og for hver kilo hun mister, jo bedre føler hun seg. En dag kommer Helge tilbake igjen, og Cindy føler at hun er i ferd med å miste den gode kontrollen hun har opparbeidet seg. Slutten er optimistisk: Cindy får psykologhjelp, mens selv om hun sliter og noen ganger er i ferd med å gi opp, er hun bestemt på at hun vil bli frisk. Og når boken slutter, er det bedre med Cindy, både innvendig og det rundt henne.
Jeg synes dette var en fin bok, på tross av at den er gammel. Den gir et godt og realistisk bilde av hvordan det er å være tenåring, med alle problemene det byr på. Tilstanden til Cindy er også godt skildret, og det virker som forfatteren har gjort en god jobb med research angående emnet. Man kommer godt ned i dybden, og temaet tas med det alvoret det bør.
Passer kanskje best for de litt eldre leserne, som fremdeles husker hvordan det var å være tenåring da hverdagen ikke ble dominert av mobiltelefoner og internett... :)
Ich gebe dem Buch ungerne eine Sternebwertung, aber es bedeutet mir viel. Meiner Meinung nach ist es das einzige Buch über Magersucht, das ich empfehlen würde. Weil es nicht die Essstörung in den Vordergrund rückt, sondern zeigt, was für eine komplexe Erkrankung es ist. Wie viele Faktoren erst dafür sorgen, dass es zu einer Krankheit wird, und wie eng Depressionen und soziales Umfeld und Persönlichkeit da rein spielen. Es passt außerdem gut zu meiner Sicht, dass Magersucht in erster Linie etwas mit KONTROLLE zu tun hat - und Essen und Gewicht nur die Medien sind, durch die Kontrolle ausgeübt wird.
Read this in Swedish. It was called Sindy. I think this is the right book. It's about a girl with an eating disorder. I remember it being very eye-opening when I read it.
I rather liked the book-- I read it in high school, although it was probably aimed at an audience younger than myself (which was fine-- German is my second language). It was believable, personal, and really beautiful. I don't want to say that I enjoyed watching Cindy (the main character) go through all her struggles, but I felt with her, which is a powerful thing, and one I really like to get out of book.
I've read this book approximately 6+ years ago but it is still in my mind. It was the first time I really read about eating disorders. It was a very wel written book and it really impacted me.