Som tenåringsjenter flest er Emilie opptatt av hvordan hun ser ut. Av klær, kropp og kalorier. Men Emilie går lenger. Hun trener hver dag og spiser så lite som mulig. Hvert måltid er en kamp. Nå er Emilie på ferietur med familien sin på Gran Canaria. Etter en lunsj legger hun ut på en joggetur. Samtidig driver en båt med afrikanske flyktninger med havstrømmene bare noen kilometer unna. Snart skal livene deres møtes.
Engasjerende bok å lesa, noen måner siden eg har lest den nå. Men husker ikke slutten😅men husker at eg ikke likte den helt. Spiseforstyrrelsen var ikke tatt opp på noen god måte og passa ikke inn i historien. Disturbing og bare for å vær relevant.
Bøkene er så sterke at det er som jeg ikke klarer å ta dem innover meg. Historien i Barsakh minte meg på boken Little Bee; om en jente som flykter fra Nigeria. Samtidig som vi har et mottak der jeg bor og jeg omgås flyktningene derfra både på jobb i biblioteket og i kirken. Det var på en måte en kjent historie. Jeg visste om båtflyktningene og at de ofte blir sendt tilbake.
Historien til Samuel er så sterk at den er kvalmende. Den er umulig å ta inn over seg og en klarer ikke bære at mennesker har det sånn. Samtidig ser vi skjebner som ligner hans eller som har det helt forferdelig grusomt på andre måter, på TV og i avisene hver dag. Det er nok til å rive sjelen ut av en. Jeg støtter hjelpearbeid i Russland og stiftelsen vi deltar i har mottoet Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Vi har flere fjernadoptivbarn og vi prøver å leve uten et stort forbruk. På den måten prøver vi å hjelpe noen. Men Stranger klarer likevel å få meg til å ønske jeg kunne gjort mer. Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Leste denne boka på ungdomsskolen, og ble fristet til å lese den igjen da jeg nylig fant den på loppemarked. Selv om det er en veldig kort bok, treffer den hardt og setter ting i perspektiv. Det er en bok alle bør ha lest, og jeg er evig takknemlig for at ungdomsskolen min introduserte meg (og så mange andre) til den!
Veldig spennende bok! Lettlest, men ikke barnslig. Spennende tema, nysgjerrig på hvor forfatteren har hentet informasjon fra. Gleder meg til å lese neste bok i serien.
Quite unique I would say, as I was reading it I felt that it was written by a UN soldier whom maintains peace through nations...
This story reminded me of moments when you see someone very close to your heart and know that you'll probably never see them again, that feeling that drives everybody crazy and makes them think about every way possible to meeting that other person. This story is quite nice and warm, doesn't dig deep, but it will increase awareness about immigration in general. The love story is fast for sure, they didn't have time to talk that well, I think it went pretty quickly. Other than that, the story is short and meant to be a break between big novels and huge books. I really liked it because Emily's actions were super convenient for her age. But in my opinion the story should've had some more action and romance than it has.
Ei spennende og viktig bok om hvordan det å ha katastrofer tett på gjør noe med hjelpeviljen og -evnen. Emilie ser sitt eget privilegerte liv og sin spiseproblematikk med nye øyne etter at hun møter en gruppe flyktninger under en ferie på Gran Canaria. Simon Stranger får til å være samfunnskritisk uten å moralisere. Fortellinga er spennende og lettlest, og den har kreative komposisjonsgrep som gir den en litterær kvalitet. Dette er ei god ungdomsbok.
Karakterene er i overkant endimensjonale, selv om det psykologiske og indre laget er mer til stede her enn i bok 2, Verdensredderne, i samme serie. Relasjonen mellom Samuel og Emilie virker delvis urealistisk i utvikling og kvalitet. Det er også rart å lese kommunikasjonen mellom flyktningene på norsk. Emilies nærmest mirakuløse helbredelse fra spiseforstyrrelsene er også mindre troverdig - selv om det, for henne, hjelper med såkalt «downward comparison» slik at hun blir bevisst verdens lidelse og sine egne privilegier.
To ungdommer fra forskjellige verdener møtes på ei strand på Gran Canaria. Emilie fra Norge, på ferie med familien sin og Samuel, båtflyktning fra Når vi møter Emilie har hun nok med seg sjøl og den økende spisevegringen sin. Men så blir hun vitne til at en båt kommer mot stranda der hun er på joggetur. Det blir en dramatisk vending i livet hennes. Hun hjelper dem, blir særlig kjent med Samuel, en av ungdommene om bord. Hun gir dem mat og husly (et hus i nærheten, som eies av en fisker ingen av dem kjenner). Familien hennes skjønner at noe er i ferd med å skje, men trur at hun «bare» er forelska. Det blir en brå oppvåkning. Det blir fort alvor. Politiet jakter på dem, og det er umulig å komme unna. Møtet mellom disse to ungdommene er gripende skildra. Romaner som dette, som er samfunnskritiske, er god lesning for ungdommer. Den veksler på å vise Samuels verden, reisen hans og Emilies verden, fra velstanden. Hans folk er sultne, hun sulter seg sjøl. En sterk kontrast. Les boka!
Denne begynte jeg å lese mens elevene mine hadde lesekvart på skolen, så den har jeg brukt rundt 1år på å komme igjennom.
Boken tar opp et viktig tema, flyktninger og flyktningkrisen, men boka traff meg ikke helt. For meg blir det litt for urealistisk at en feriejente hjelper en båtflyktning å gjemme seg pluss mange flere, og at familien hennes ikke reagerer på at hun er borte store deler av de siste dagene. De vet ikke vet hva hun holder på med, leter ikke etter henne, og virker ikke til å bry seg. Boken er rettet mot ungdom, noe en kan merke med temaene som tas opp i boken; spiseforstyrrelser, ferieforelskelse og en irriterende familie. En helt ok bok.
This entire review has been hidden because of spoilers.
3,5⭐️ Båtflyktningene fra Afrika som søker fremtid i Europa. Men veien til Europa er ikke bare bare. Emilie som har spiseforstyrrelser er på ferie på Granca. Jeg er litt usikker på historien om spiseforstyrrelser var så veldig «relevante» i akkurat denne fortellingen, men… 🤷🏼♀️ Emilie er i alle fall den som oppdager båten og hjelper disse menneskene til å skjule seg. Og så må hun jo selvsagt forelske seg i gutten fra Afrika.
Denne boken av Simon Stranger ble først utgitt i 2009. Det er en ungdomsbok men passer bra også for voksne. Den er sterk, gripende, rørende og realistisk og burde være pensum i ungdomsskolen mht samfunnsfag. Den dekker veldig viktige og aktuelle temaer som den stadig pågående flyktningekrisen rundt Middelhavet og Kanariøyene, vektfokus og spisevegring blant unge jenter, ung forelskelse og mye annet. Anbefales sterkt!
Interessant plott, serlig med utgangspunkt i ekte hendelser. Allikavel er det åpenbart at boken er skrevet av en mann. Kanskje spesielt på grunn av normaliseringen av romanse mellom to unge mennesker på ujevn alder, hvor den ene — jenta, så klart — er enda lovmessig et barn da gutten er en myndig voksen. Dette mener jeg også var unødvendig, da det gjør at boken skiller seg lite ut ifra andre noveller. Allikavel er følgen av vest-afrikanske flyktninger et meget interessant utgangspunkt.
Short and easy read speaking on two contemporary issues riddling society today. Eating disorders and refugees.
Well written with solid overview of perspective, a book accomplishing it's goal well and plays on the emotions of the reader by framing the dilemma in a tale of young love.
I wanted to cry. I read this for school but Emilie is so relatable and the whole thing was a big emotional punch. I hope he got to stay. I know that he was an adult and she was a minor but they were so adorable together.