John Richard Norman vokser opp i Oslos fineste gate, Seilduksgata på Grünerløkka, med Freia Sjokoladefabrikk i den ene enden og Christiania Seildugsfabrik i den andre, fabrikken som i sin tid leverte seilene til polarskuta Fram. I dette spennet, mellom søtsaker og oppdagerferder, dannes John Richard. At han til slutt blir en fremragende forlagsredaktør, skyldes en gave: Han vet alltid når en bok er seil og når den er sjokolade. Da leseevnen plutselig svinner, tar John Richard tilflukt i et hus på en odde ytterst i havgapet. Her dukker en fremmed kvinne opp, og den store litteraturen blir stilt i skyggen av den store kjærligheten.
"Normans område" handler om litteraturens makt og ukjente muligheter. Men hva skjer med et menneske når fiksjonens kraft blir målt mot kjærlighetens? Er de like sterke? Og er det mulig å forene dem? Romanen ble nominert til Bokhandlerprisen 2011 og er nominert til P2-lytternes romanpris.
Jan Kjærstad is a Norwegian author. Kjærstad is a theology graduate from MF Norwegian School of Theology and the University of Oslo. He has written a string of novels, short stories and essays and was editor of the literary magazine Vinduet ("The Window"). He has received a number of prizes, the most important being the Nordic Council Literature Prize, which he received for the perspectivist trilogy about the TV personality Jonas Wergeland (The Seducer, The Conqueror and The Discoverer). Kjærstad's books are complex and humorous, showing an outstanding ability to visualize modern life and its many interdependencies, reminiscent of a less computer-focused Neal Stephenson. His books have been translated to English, French, German, Danish, Swedish, and Hungarian, among others.
Wow, was für ein bibliophiles Kleinod! „Ich kann es nicht oft genug betonen: Bücher sind ein Teil der Welt. Mehr Welt.“ (S. 295) Der Roman handelt von der grenzenlosen und unbändigen Liebe zur Literatur und das allein sollte schon genügen, dieses wunderbare Werk, mit dem ich zugegebenermaßen anfängliche Startschwierigkeiten hatte, bekannter zu machen. Es finden sich viele Verweise auf Werke bekannter und weniger bekannter Autor/innen und ich bereue einzig, während des Lesens keine Liste angefertigt zu haben. Nachdem ich mich erst ein wenig mit Norman und seinen wundersamen Ausführungen arrangieren musste, entfaltete der Roman ab da eine ungeheure Sogwirkung und ich war gefangen in „Normans Areal“. „Gute Literatur bestätigte die Wirklichkeit nicht, sie erzeugte selbst Wirklichkeit.“ (S. 308)
Reading this book, or trying to, was like being stuck in an elevator with a self-aggrandizing arrogant bore who talks about himself ad nauseum and won't shut up long enough for you to pose the one burning question you have about him: why in the hell should I care about any of this?
Though I be castigated and cast out by those who have rated this book with many stars, I must say it: Emperor Jan Kjærstad wears no clothes.
(…) desto klarere sto det for meg at opplevelsen ved å lese disse bøkene hadde en fellesnevner: Jeg hadde våknet opp via dem, kommet stadig mer til bevissthet - kanskje nettopp fordi jeg ble tvunget til å kvesse meg mot andres, sterke menneskers, bevissthet; se inn i liv som var bredt og dypt skildret, og essensielt: ofte dannet en kontrast til mitt eget. Jeg hadde med tiden kunne ta i bruk flere og nye tankebaner, nye sjikt i sinnet. Lesingen åpnet meg opp, lesingen åpnet verden mer opp.
John Richard Norman, hovedpersonen i boka, er en person som elsker å lese. Ja, mer enn det; han lever periodevis mer i bøkene enn han gjør i det virkelige livet. Som om virkeligheten bare er en skygge.
Akkurat denne måten (og tilstanden) å betrakte en fantasiverden som mer virkelig enn virkeligheten har hovedpersonen mye tilfelles med personer som er avhengige av online rollespill ville jeg tro.
Dette har selvsagt konsekvenser for livet til John Richard Norman. Han tar noen valg som vi andre ikke forstår, men dypt inne så mistenker vi som lesere at disse valgene egentlig blir tatt fordi noe kommer i konflikt med hans ønske om å leve seg inn i sin egen verden; å lese.
En kjærlighetshistorie. En tragedie. En (science) fiction historie. En søknad. Ett brev. Boka har mange dimensjoner.
Dessverre lider denne boka av en kjent sykdommen som mange bøker lider av: den er litt kjedelig.
Joda, svært godt skrevet. Dybde. Gode beskrivelser av f.eks hovedpersonens oppvekst i Oslo, forhold til mor og far og venner - hele tiden med litteratur som det punktet som knytter alt sammen. Gode beskrivelser av mange bøker som finnes og ikke finnes. Det er mye bra!
Men litt kjedelig dessverre; iallefall den første halvparten.
Hadde det ikke vært for det hadde det blitt fire stjerner isteden for tre.
Når det er sagt, må jeg også nevne at dette er en bok som for meg blir bedre når jeg har den litt på avstand og får tenkt på den.
Ja, og helt til slutt: Jeg har nylig lest Moby Dick og likte den godt. Artig også at dette er en av yndligsbøkene til John Richard Norman.
Jeg har hatt lyst til å lese Kjærstad helt siden han uttalte sin bekymring for å bli oversett i den store massen av forfattere på et bokmøte for noen år siden. Hans forslag til løsning var å møte opp splitter naken slik at han kunne skape et uutslettelig inntrykk. Resten av presentasjonen hans var i samme litt formelle, men veldig vennlige og muntlige stil. Denne boka er litt på samme vis, jeg får følelsen av at en gammel grandonkel som er noe formell i stilen og skal fortelle sin livshistorie. Det hopper i tid og sted, det veksler mellom å være stivt og formelt til kameratslig og engasjerende, men alt i alt er det en bok om hvordan lidenskapen til litteratur kan være større en lidenskapen til virkeligheten, uten at det ene utelukker det andre.
Ettersom jeg ikke har lest annet av Kjærstad vet jeg ikke om fortellerstilen er typisk, men jeg elsket den! Litt for svulstig mot slutten for min smak (kjærlighetsforteller er ikke typisk min greie), men en herlig og litt magisk fortelling. Jeg skulle på mange måter ønske at jeg kunne ha slike leseropplevelser som den godeste forlagsmann, men det er godt å leve litt i virkeligheten også gitt :)
Anbefales til alle som liker bøker, tåler litt lovestory og synes hjerneforskning er en spennende ting (who doesn't???)
Sjokolade eller seil Omtale av Normans område Romanen handler om litteratur, først og fremst. Dernest kjærlighet. Egentlig handler det aller mest om kjærlighet til litteraturen. Vi møter Norman, 50 år, en kjent forlagsredaktør, når han er i en krise. Han har trukket seg tilbake fra samfunnet, og er på ei hytte på Stjernøy. Lever et enkelt liv og tenker tilbake på barndom og karrieren sin. Han, som alltid har hatt så god teft for å skille middelmådige og gode manuskripter/bøker, blir kvalm når han leser. Han vokste opp i Oslo, i Seildukgata mellom Freia sjokoladefabrikk og seildukfabrikken. Bøker han leser plasserer han alltid i kategoriene sjokolade eller seil (symbolsk). Han trenger en pause. Så møter han Ingrid, som også bor på øya. Fra første øyeblikk er det tiltrekning, samtidig aner vi at noe komme kommer til å skje. Norman står mellom to viktige hendelser i livet. En ulykke, hvor han ble påkjørt av trikken, og noe som vil komme. Grunnen til at han overlevde, var at tankene hans var et annet sted, i en fiktiv verden. Hjernen hans er spesiell. Forklaringen på dette fenomenet ligger i en rammehistorie, som lett kan forvirre leseren. Alt er egentlig et stort tilbakeblikk. Det er mange nivå i teksten. Et framtidsperspektiv som viser hvor naive vi er i dag. (Kognitiv paleontologisk fakultet i Kina). Det er også historier i historien. I løpet av historien gjenforteller Norman hovedinnholdet i ni ulike manuskript han leser (uten å bli kvalm). Disse er starten på et viktig vendepunkt. Det er mye spenning i teksten. Vi som leser lurer på hva som egentlig har skjedd. Forklaringene kommer i form av tilbakeblikk og komplisert terminologi fra doktoren som forska på hjernen hans. Jeg regner med at det er en kombinasjon av fakta og fiksjon i det tekniske. Vi følger forholdet til Ingrid med spenning. Hun holder så mye tilbake. Norman fører en leselogg, Livserindringer. Det som høres ut som en bok om virkelige hendelser, men er notater fra opplevelser i den fiktive verden. Det er jo akkurat i dette spenningspunktet romanens tema ligger. Gjennom hele boka er det drøssevis av litterære hentydninger. Boka peker utover til god litteratur. En viktig hendelse i barndommen lærte Norman at «det er mer». Den som vil ha anbefalinger til flere bøker å lese, kan jo notere seg alle titlene han kommer med underveis. Det er ikke få. Jeg leste den første gang i september i 2012. Det vet jeg fordi jeg alltid skriver leselogg. Denne boka er forresten "seil".
It's not Jan Kjærstad's best novel, but I remain fascinated by Kjærstad's storytelling skills. Kjærstad has an immense creativity and a lot of humor. I love his long parentheses. And this novel is a tribute to literature. John Richard Norman, a famous publisher, tired of reading mediocre book drafts, isolates himself on an island where he rediscovers the pleasures of a simple life. However, it is through literature that he lives. Norman talks about his passion for literature and how books made him discover the world.
I didn't finish this book. Actually didn't make through 60 pages. Felt like I was punishing myself. I think the main character was a arrogant, pointless human being. The teaser about this book, promised so much that I didn't even got a tiny glimpse of. But the front page is pretty!
romanens koncept/præmis er sådan set sympatisk nok, men den enerverende selvsmagende og ditto -gode fortæller forblev usympatisk hele bogen igennem. dertil tidstypisk hjernepladder & en "kærlighedshistorie" fuld af *gab*-klicheer ("still a better love story than Twilight", men kun med nød & næppe)
En sand fornøjelse og Kjærstad med hans drilske og eksperimenterende prosa og temaer om litteratur og kærlighed går lige ned under huden og i hjertet på mig.