Bokas undertittel angir innholdet i boka: en gjennomkomponert samling tekster av høyst ulik karakter. Her er prosatekster som spenner fra det nesten aforistiske til det nesten novellistiske, her er dikt kamuflert som operaarier, og minimalistiske skuespill. Motivisk og komposisjonelt pendler tekstene mellom kunstartene billedkunst, teater, musikk og litteratur. Tor Ulven døde i mai 1995, 41 år gammel, og dette vil være den siste boken som er blitt gjort mer eller mindre ferdig av ham selv. I sin levetid rakk han å utgi 11 bøker og to bind med gjendiktninger.
Tor Ulven (1953–1995) was a Norwegian poet. He is considered one of the major poets of the Norwegian post-war era, and he won several major literary prizes in Norwegian literature.
His early works, consisting of traditional modernist verse poetry, were heavily influenced by André Breton and the surrealist movement. As the 1980s progressed he developed a more independent voice, both stylistically and thematically. The later part of his work consists mainly of prose. He committed suicide in 1995 in Oslo, the city where he was born.
tak til min skrivelærer for at have anbefalet Tor Ulven til mig – jeg kan virkelig spejle mig i hans måde at skrive på. Tor Ulven skriver med en kirurgisk præcision, hvor hver detalje – en vanddråbe, en skygge, en revne – bliver et mikroskopisk udsnit af noget langt større. forfald, tid og død ligger konstant i baggrunden, men sproget gør det ikke dystert, bare uundgåeligt. hans evne til at zoome ind på det mindste og langsomt åbne perspektivet til noget kosmisk er hypnotiserende smukt.