Etter Dansen

by Gunnhild Corwin

Det verste som finnes er å miste et barn, sies det. Gunnhild Corwin mistet barnet sitt. I 2005 skrev hun boken Idas dans om datteren som fikk leukemi og døde bare 19 år gammel. Den ble en bestselger. I Etter dansen forteller Gunnhild Corwin om livet etter Idas død. Hun slår sprekker i oppleste og vedtatte sannheter og tabuer om sorg, og erkjenner at det finnes ingen oppskrift på hvordan vi skal leve våre liv, eller sørge vår sorg. Ingen sørger bedre eller dårligere enn andre. Bare forskjellig.
Men er det mulig å bli helt lykkelig igjen etter å ha mistet barnet sitt? Kan man klare å bli ferdig med sorgen? Eller går det rett og slett an å leve en meningsfylt liv sammen med sorgen?

Genres: Nonfiction, Biography

203 pages, Hardcover

First published January 1, 2011

Reviews

[Øyvind Wallentinsen · Rating 3 out of 5]

If you're expecting another Idas Dans ('Ida's Dance'), this book isn't it. Which is understandable - the debut novel was near-perfect, and probably result of a mother pouring all of the raw love and grief she must've felt at the moment into the pages of the book. It would be too much to ask for her to write such a masterpiece again.

While Corwin's debut novel detailed her daughter's fight with leaukemia, Etter Dansen ('After the Dance') are the reflections of a bereaved mother, and her way back to a kind of new normality.

So again, while it's no second Idas Dans, Etter Dansen has its share of wisdom and wonderful reflection, and if you like Ida's Dance, it's well worth a read.

[Ane Ellasdatter · Rating 2 out of 5]

Først tenkte jeg at denne er litt bedre enn Idas dans, at det å ha en redaktør har løftet både språk og innhold fra den selvpubliserte. Det var kloke ord og interessante betraktninger om sorg, og jeg oppfattt det som mer ærlig eller kanskje dypere enn Idas dans. Men etter hvert ble det mye uinteressant og tafatt skrevet her og, så da blir karakteren deretter.

[Christina · Rating 3 out of 5]

Denne boken var veldig hjerteskjærende, rå og annerledes, men Idas dans var fortsatt mye bedre. Den ble litt tam, siden hun gjentok seg selv mange ganger. Jeg likte uansett budskapet i boken, siden alt hun skriver er veldig sant. Alt som ikke er perfekt, er jo veldig tabu i Norge, og det er noe jeg synes hun tok opp ganske bra. Spesielt dette med psykiske lidelser osv, for det er noe dette landet virkelig kunne forbedre seg på. de kapitlene hun skrev til barna sine var fæle, fordi de beskriver sorg på en så rå måte. Her er ingenting gjemt bak perfeksjon, hun er ekte. Det er noe jeg likte veldig godt, fordi det er mange som skjuler sorgen.

"Er vårt samfunn så opptatt av vellykkethet, riktig kromosomantall, god helse, ungdommelighet og det glatte og friske at alle andre faller utenfor? I så fall tror jeg vi alle, før eller senere, kommer til å befinne oss utenfor. Det blir noe helt sykt med et samfunn som ikke godtar alderdom, død og sorg, eller sykdom, det være seg mental eller fysisk. Det blir umulig å leve i et slikt samfunn." (s.164)

Vet du hva Corwin? Jeg er SÅ enig med deg. Jeg er glad for at hun tar opp slike problemer, for det er noe Norge virkelig kunne skjerpe seg på. det er tabu å ha det vondt, sies det. Det er helt sant. Vi er kanskje et av verdens rikeste land, men er vi lykkeligst? Det tviler jeg sterkt på. Nordmenn sliter mentalt, fordi de ikke kommer seg opp på nivået som forventes. Vi har veldig høye deprisjonstall her til lands, og det er faktisk ikke noe rart.

[Linda (un)Conventional Bookworms · Rating 3 out of 5]

Denne boka var ikke like bra som Ida's Dans i mine øyne. Den innehold mange repetisjoner av hva som allerede var sagt i Ida´s Dans, og det ble faktisk litt kjedelig å lese.

Selvfølgelig var det veldig godt å lese at familien til Ida har lært seg å leve med sorgen og savnet, men poesien og det som traff meg midt i hjertet i Ida´s Dans mangler her.

Hvis du likte Ida´s Dans kan det godt hende at du kommer til å like Etter Dansen også, det er jo noe i det å få vite hva som skjedde "etterpå" som gjør at jeg er glad for at jeg har lest den.

This book was not as good as Ida's Dans by the same author. In this book, the readers get to see how Ida's family, especially her mother, dealt with the aftermath of her death. There were quite a few repetitions of what had already been written about in Ida's Dans, and that is my main complaint about this book - it made it a little bit boring to read something I had already read.

At the same time, it was very nice to read about how Ida's family dealt with their sorrow and grief, and how the were able to keep living after Ida's death, without letting the grief overtake their lives.

[Vilde · Rating 4 out of 5]

Sequel to Idas dans, it's a bittersweet sequel. But enjoyable (and some tears from the reader too). It doesn't measure up to how beautiful and amazing but sad as Idas dans was. But it's still a good read!

[Tuva · Rating 4 out of 5]

loved it !!