What do you think?
Rate this book
Overgrepet: justismordene på Fritz Moen
327 pages, Paperback
First published January 1, 2007
24 people want to read
About the author
Tore Sandberg
3 booksTore Sandberg is a norwegian journalist, author and private investigator.
He has received several awards for his work as a PI and investigative journalist:
2005: Zola-prisen
2006: Amnesty-prisen, Kultur- og kirkedepartementets menneskerettighetspris, Olav Selvaags minnepris
2007: John I. Alvheims ærespris
2008: Sankt Hallvard-prisen
He has worked on several possible cases of wrongful convictions, with one of the most noteworthy being the case of Fritz Moen. Moen was partially paralysed and deaf with a severe speech impediment. He was convicted for the murder of two girls, and spent 18 years in prison. Sandberg's work helped clear his name, and this is regarded as the biggest justice scandal in Norway.
Sandberg's book "Overgrepet" is about the Moen-case.
He has received several awards for his work as a PI and investigative journalist:
2005: Zola-prisen
2006: Amnesty-prisen, Kultur- og kirkedepartementets menneskerettighetspris, Olav Selvaags minnepris
2007: John I. Alvheims ærespris
2008: Sankt Hallvard-prisen
He has worked on several possible cases of wrongful convictions, with one of the most noteworthy being the case of Fritz Moen. Moen was partially paralysed and deaf with a severe speech impediment. He was convicted for the murder of two girls, and spent 18 years in prison. Sandberg's work helped clear his name, and this is regarded as the biggest justice scandal in Norway.
Sandberg's book "Overgrepet" is about the Moen-case.
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 of 1 review
July 24, 2016
Lite visste jeg at det antakelig aller groveste tilfellet av overgrep fra rettsstaten mot et uskyldig enkeltmenneske i hele den vestlige verdens historie hadde skjedd her i Norge. Og enda mindre at saken - og uhumskhetene - strekker seg fra slutten av 1970-tallet og helt frem til 2007.
En rystende og viktig bok som med all mulig tydelighet viser hvor ille det har stått til med rettsikkerheten i Norge - og kanskje fremdeles gjør det. Jeg visste egentlig ingenting om sakene fra før (bodde utenlands da saken ble gjenopptatt og det etterhvert ble kjent at Fritz Moen var utsatt ikke for ett, men TO justismord).
Dersom du har sett Netflix-serien Making a Murderer og latt deg sjokkere over tilstandene i amerikansk politi, påtalemyndighet og rett har du der et hint om hvordan de tilsvarende instansene her på berget har oppført seg.
Men det er faktisk enda verre. Politi som skremmer og presser en multihandikappet og nær døvstum mistenkt til å avgi falske tilståelser, og presser og tildels lurer vitner til å endre forklaringer over tyve år etter hendelsene de bevitnet. Dommere som truer den eneste sakkyndige med å bortvises for "ringeakt for retten" når hun forsøkte å si fra om at tiltalte ikke forsto hva som foregikk under rettssaken. Unndragelse av beviser som var kjent for politi og påtalemyndighet som gjorde det klart at Fritz Moen ikke kunne være morderen. Triksing med dokumenter (såkalte 0-dokumenter) slik at jurymedlemmer og retten forøvrig aldri fikk se det fulle bildet av bevisene politien satt på. Og til og med en riksadvokat som uten etterforskning henlegger anmeldelsene som etterhvert kommer fra Sandberg da han oppdager hva som har skjedd - mot politifolk, påtalemyndighet, en dommer i lagmannsretten og tre dommer i høysterett. Og til slutt stortingets kontrollkomite som i det minste undersøkte (Stortinget ba etterhvert regjeringen om å nedsette en granskningskommisjon som førte til endringer i straffeprosessloven) men utelot å prøve høyesterettsdommerne for riksretten - noe som virker uforståelig rent bortsett fra at det ville vært en enda mye større internasjonal skandale enn tilfellet var allerede.
Det aller mest skremmende med hele boken er at man sitter igjen med det inntrykk at det er liten grunn til å tro at saken egentlig er et helt spesielt særtilfelle. Tydeligvis har det eksistert - og det er vanskelig å være trygg på at det ikke fremdeles gjør det - en aldeles vanvittig ukultur, først og fremst i politiet og i særdeleshet Kripos, men også hos påtalemakten og til og med retten. Det er sjokkerende å se hvordan grundig dokumentasjon av alvorlig svikt i politiarbeidet og rettssaken avvises gang på gang og saken nektes gjenopptatt - selv høyesterett dekket seg bak formalia og formkrav og la mer vekt på formelle forhold enn på å gjøre hva den kan for at urett skulle rettes opp. Enda verre er at selv da sakene til slutt ble gjenopptatt og Fritz Moen frifunnet førte dette likevel ikke til noen som helst juridiske konsekvenser for en eneste av personene i maktapparatet som hadde sørget - etter å alt å dømme fullt vitende - for at han ble uskyldig dømt og satt over 18 år i fengsel. Ikke engang så mye som en refselse for uforstand i tjenesten.
På mange måter en deprimerende bok, men en særdeles viktig en.
En rystende og viktig bok som med all mulig tydelighet viser hvor ille det har stått til med rettsikkerheten i Norge - og kanskje fremdeles gjør det. Jeg visste egentlig ingenting om sakene fra før (bodde utenlands da saken ble gjenopptatt og det etterhvert ble kjent at Fritz Moen var utsatt ikke for ett, men TO justismord).
Dersom du har sett Netflix-serien Making a Murderer og latt deg sjokkere over tilstandene i amerikansk politi, påtalemyndighet og rett har du der et hint om hvordan de tilsvarende instansene her på berget har oppført seg.
Men det er faktisk enda verre. Politi som skremmer og presser en multihandikappet og nær døvstum mistenkt til å avgi falske tilståelser, og presser og tildels lurer vitner til å endre forklaringer over tyve år etter hendelsene de bevitnet. Dommere som truer den eneste sakkyndige med å bortvises for "ringeakt for retten" når hun forsøkte å si fra om at tiltalte ikke forsto hva som foregikk under rettssaken. Unndragelse av beviser som var kjent for politi og påtalemyndighet som gjorde det klart at Fritz Moen ikke kunne være morderen. Triksing med dokumenter (såkalte 0-dokumenter) slik at jurymedlemmer og retten forøvrig aldri fikk se det fulle bildet av bevisene politien satt på. Og til og med en riksadvokat som uten etterforskning henlegger anmeldelsene som etterhvert kommer fra Sandberg da han oppdager hva som har skjedd - mot politifolk, påtalemyndighet, en dommer i lagmannsretten og tre dommer i høysterett. Og til slutt stortingets kontrollkomite som i det minste undersøkte (Stortinget ba etterhvert regjeringen om å nedsette en granskningskommisjon som førte til endringer i straffeprosessloven) men utelot å prøve høyesterettsdommerne for riksretten - noe som virker uforståelig rent bortsett fra at det ville vært en enda mye større internasjonal skandale enn tilfellet var allerede.
Det aller mest skremmende med hele boken er at man sitter igjen med det inntrykk at det er liten grunn til å tro at saken egentlig er et helt spesielt særtilfelle. Tydeligvis har det eksistert - og det er vanskelig å være trygg på at det ikke fremdeles gjør det - en aldeles vanvittig ukultur, først og fremst i politiet og i særdeleshet Kripos, men også hos påtalemakten og til og med retten. Det er sjokkerende å se hvordan grundig dokumentasjon av alvorlig svikt i politiarbeidet og rettssaken avvises gang på gang og saken nektes gjenopptatt - selv høyesterett dekket seg bak formalia og formkrav og la mer vekt på formelle forhold enn på å gjøre hva den kan for at urett skulle rettes opp. Enda verre er at selv da sakene til slutt ble gjenopptatt og Fritz Moen frifunnet førte dette likevel ikke til noen som helst juridiske konsekvenser for en eneste av personene i maktapparatet som hadde sørget - etter å alt å dømme fullt vitende - for at han ble uskyldig dømt og satt over 18 år i fengsel. Ikke engang så mye som en refselse for uforstand i tjenesten.
På mange måter en deprimerende bok, men en særdeles viktig en.
Displaying 1 of 1 review