Nå skal det sies at jeg er en stor Rossavik-fan, og Einar Førde er tilsvarende en mann etter mitt hjerte, men selv med en viss objektivitet i bunn er dette er glimrende biografi om en av de mest fargerike og kontroversielle politikerne på slutten av 1900-tallet. Jeg synes det blir tegnet et bilde av Førde som fremstår som objektivt, der både hans gode og mindre gode sider blir viet bra med plass.
Rossavik gjør seg som vanlig ikke vekk, selv om boken er skrevet på det som etter mine forstander må være konservativ nynorsk – helt sikkert i Førdes ånd. Fint grep – det er for lite nynorske biografier der ute.
I politisk biografi-maratonet jeg holder på med nå kommer denne svært høyt på listen!