Denne boken har to deler: dagboknotater og analyse av dagboknotatene. Dagboken opptar litt over halvparten av boken, og jeg personlig syntes den var slitsom å lese gjennom. Jeg vurderte å legge fra meg boken mange ganger, men jeg fortsatte fordi jeg så frem til analysen.
Analysen var veldig, veldig bra! Å være hekta er ikke noe jeg kjenner meg igjen i, men analysen var skrevet godt og engasjerende. Jeg kommer helt klart til å lese mer fra Sissel Gran.
Gran var svært sympatisk og balansert ovenfor både Nora og Frank. Det ville vært lett å gjøre Frank til en ordentlig skurk, spesielt fordi Gran er en av Noras gode venninner, men hun var flink til å skrive om Frank som et helt vanlig menneske med feil og mangler. Jeg likte spesielt epilogen hvor hun hadde en samtale med Frank hvor de så på forholdet fra hans perspektiv.
Gjennom analysen er Gran flink til å sitere dagboken, så man kan til nød gå rett til analysen og hoppe over dagboken hvis man ønsker det. Jeg tenker at det var nyttig med helheten for å virkelig sette pris på analysen, men hvis jeg en gang skal lese boken igjen, kommer jeg bare til å lese andre halvdel.