Amtmandens Døtre

by Camilla Collett

Emnet i Amtmannens døtre er gammelt som diktningen selv – unge menneskers kamp for kjærlighet og lykke.
Amtmann Ramms fire døtre skulle etter tidens syn ha de beste betingelser for å seire i denne kampen. De er vakre og musikalske og er blitt oppdradd etter anerkjente mønstre for kvinnelig dyd. Men blir de lykkelige av den grunn?
Amtmannens døtre ble utgitt anonymt i 1854–55. Boken er det første diktverk i Norge som gjennom en realistisk samfunnskritisk livsskildring reiser kvinnens problemer. Dette virket meget provoserende på samtiden. Med denne boken kommer også de kvinnelige yrkesforfattere for alvor frem på den litterære arena i landet vårt.
Camilla Collett (1813–1895) er en av de fineste dikterpersonligheter i vår litteratur. Avgjørende betydning for hennes utvikling fikk hennes heftige og fortvilte kjærlighet til Welhaven. I 1848 giftet hun seg med den kjente juristen Peter Jonas Collett. Etter at hun ti år senere var blitt enke, utgav hun sitt hovedverk og eneste roman Amtmandens Døtre. Senere utgav hun et bind Fortællinger, erindringsverket I de lange Nætter (1862) og flere bind med artikler og essays: Sidste Blade, Fra de Stummes Leir og Mod Strømmen.

Genres: Classics, Fiction, Feminism, Scandinavian Literature, 19th Century, Romance, Historical Fiction

305 pages, Paperback

First published January 1, 1854

About the author

Jacobine Camilla Collett (née Wergeland) (23 January 1813 – 6 March 1895) was a Norwegian writer, often referred to as the first Norwegian feminist. She was also the younger sister of Norwegian poet Henrik Wergeland, and is recognized as being one of the first contributors to realism in Norwegian literature.

Her most famous work is her only novel, Amtmandens Døtre (The District Governor's Daughters) which was published anonymously in two separate parts in 1854 and 1855. The book is considered one of the first political and social realism novels in Norway and deals with the difficulties of being a woman in a patriarchical society in general and forced marriages specifically. It is believed that her personal experiences in life, specifically her relationship with Welhaven, influenced the book. After this book, she wrote very little fiction, but did continue to write essays, polemics, and her memoirs.

Her literary models included female writers such as Rahel Varnhagen and George Sand, as well as Edward Bulwer Lytton and Theodor Mundt. Her style represented a departure from her contemporaries, in that she preferred a more casual, natural tone.

(from Wikipedia)

Reviews

[Melissa | melisthereader · Rating 3 out of 5]

I actually listened to the audiobook which really helped alot since I can't stand how this book was written. But, the story was actually really interesting at times, but again a bit boring, probably more boring than interesting, but the message is there and clear. I have no idea whether to feel sorry for Sophie or be happy for her.

[Oda Villanger · Rating 3 out of 5]

Høstens første pensum-klassiker. Syntes den var fin, og mye av formen overrasket meg. Innholdet var til tider kjedelig. Syntes det var stilig at fortellerstemmen henvendte seg direkte til leseren, og sa at 'nå hopper vi over -ditt og datt- og går videre til noe mer spennende'. Det var ikke noe jeg hadde forventet fra litteratur på 1800-tallet!

[Inger Lise · Rating 4 out of 5]

Amtmandens Døtre er en viktig roman, som de fleste dannelsesromanene er, men det som gjør at denne er spesielt viktig er blant annet at den er ansett som Norges første tendensroman. Det i seg selv er kanskje ikke viktig nok, tenker du, men hør nå. Den er skrevet av en kvinne. På en tid hvor kvinner hverken skulle høres eller synes. Eller, synes skulle de, men det var bare som lekre fruentimmer i et overdådig selskap i en eller annen overdådig husstand. Og det er nettopp dette Camilla Collett tar opp i denne romanen. Hun setter kvinnens rolle under ekteskapsinngåelsen under lupen, hun kritiserer støpejernsoppdragelsen, hun gjør oss oppmerksomme på hvordan samfunnets forventninger og normer kan kvele individet og ikke minst flagger hun hvor viktig, og nødvendig, det er at kvinnen går fra å være husmor til individ. Hun gir kvinnen en stemme. Hun roper ut at kvinnen kan, og må, kreve sitt "jeg!". Mennene på 1800-tallet (litteraturkritikerne) erkjente aldri Collett som en foregangsfigur til en ny litterær epoke, men det er nettopp den posisjonen hun tar med denne romanen. Hun tar oss vekk fra den forskjønnende romantikken og inn i den tøffe og ekte hverdagen; realismen. Collett så hva litteraturen manglet. Det skulle ta enda flere år før mannfolkene så det, og først i ettertid har man sett på denne romanen som en realistisk tendensroman. Noen hadde tungt for det den gangen også ;-)
-Litt tung, litt pompøs, men definitivt en bok alle med respekt for seg selv (og kvinnen!) burde lese.

[Rakel Lundervold · Rating 4 out of 5]

My feelings when reading this book went from "Wow this actually is a very exciting book" to "this is so boring and hard to read, please make it stop" to "I don't want to put the book down" to "this is so tragic!"

I first tried to read the 1854 norwegian edition, but the language was hard to read so I got a newer translation (Vigmostad & Bjørke 2006) and it made it much easier and fun to read.

The middle part would probably have made me put the book down if it wasn't for my school project depending on me reading it. But I am glad I finnished it, the last part was very worth reading.

It's a book which is still applicable in many contries today, where arranged marriage is the rule and love marriage is an exception.

Interesting characterization and well written scenes that awakes feelings like sadness, anger and also a bit of happiness.

[Massiel · Rating 5 out of 5]

This book was an emotional rollecoaster and made me cry like no other book I've ever read. The end is heartbreaking. Colette was a great writer and her descriptions of norwegian nature and culture are so good, you'll find yourself in the norwegian countr yside after a couple og pages. But it is the description of peoples feelings and choices that will keep you turning pages. I loved it.

[Ingrid · Rating 4 out of 5]

En god bok som skildrer utfordringene med ekteskap og kjærlighet på 1800-tallet. Til tider er fortellingen svært kjedelig, særlig i første del, der jeg kunne lese flere sider uten å egentlig få med meg noe av innholdet. Men fortellingen tar seg opp i andre del, og er grei å lese på tross av det noe kompliserte språket (NB: jeg leste en «oversatt» versjon fra 2006), samtidig som handlingen begynner å fenge mer. Jeg synes også det er gøy når fortelleren plutselig begynner å henvende seg direkte til leseren; «Kjære leserinne! Er du over tyve år - er du under tyve år, nytter det ikke - men hvis du er over tyve år, så vil vi her, nettopp her, før du helt bryter staven over ham (…)». Det er ikke noe jeg har sett noe til i nyere romaner, og hjalp med å «bryte litt opp» på steder der jeg holdt på å falle av. Alt i alt er jeg glad denne boka var på pensumlista, ettersom jeg sannsynligvis ikke ville klart å komme meg gjennom den ellers:)

[god knall · Rating 3 out of 5]

dette va sannelig et seigt prosjekt


norges første realistiske og eller feministiske roman synes eg eg hørte på historiske kjendiser så utvilsomt en viktig bok. interessant og moro på sitt beste, når den tar for seg sakens kjerne, eller selve bokens prosjekt, nemlig fornuftsekteskapet osv, men ganske mye av historien (~spesielt~ første halvdel) føles overflødig og va ganske dritkjedelig lesning👿

[Marie · Rating 3 out of 5]

Lest for særemne. Likte karakterene godt og var investert i livene deres. Jeg likte temaene boka tar opp. Selv om noen av dem føltes litt urelevante for dagens samfunn, var det fint å få innblikk i hvordan ting var på bokas samtid.

[Sara K · Rating 4 out of 5]

Historien var meget fengende og beskrivelsene av både natur og mennesker var ubegripelig vakre, men dette er et av de tørreste bøkene jeg har noensinne lest. Det er ikke så rart, så klart, når boka har blitt skrevet i 1854, men ærlig talt var det en kraftanstrengelse å bli ferdig.
Dette er en viktig bok for norsk literattur, enhver som åpner boka kan se det, men man må være forberedt og i godt nok mental tilstand hvis man ønsker å begynne på den.
Slutten var realistisk. I noen aspekter som hos Doktor Muller, til og med ironisk. Mange av sitatene i boka er ikoniske. Rett og slett fenomenale og fortjener mer anerkjennelse enn det de får.

[Are Magnus Hagen · Rating 1 out of 5]

The book was nothing more than okay. I give it two stars, because I liked the diary part and the exchange of letters, but the main story line was too protracted for my taste. I think the book could have been a lot shorter and still got its message out.If the book hadn't been on the curriculum, I would have stopped halfway.

I would like to mention that I read it in old Norwegian, which is quite similar to Danish, and reading it became a bit difficult at times.

[Mats St · Rating 1 out of 5]

Viktig og riktig å sette henne på 100-lappen, men som den nevnte lappen har denne boka gått ut på dato.

[Stine · Rating 1 out of 5]

Viktig, samfunsskritisk og oppsiktsvekkende da den kom ut, men den har dessverrre mistet brodden nå 170 år senere.
Sammenliknet med eksempelvis flere av Amalie Skrams romaner og Albertine av Christian Krohg, virker den forferdelig langtekkelig og seig å komme gjennom. Den kan sammenliknes med romanene til Jane Austen og Brontë-søstrene, med innslag av tysk filosofi og sosialrealisme.
Håper inderlig ikke grunnskoleelever er nødt til å slite seg gjennom denne romanen, men heller får bryne seg på Amalie Skrams «Forrådt» eller «Lucie» i stedet. «Amtmannens Døtre» er utgått på dato, både innholdsmessig (heldigvis!) og i skrivestil.

[Ole Ones · Rating 2 out of 5]

Jeg kan vel egentlig ikke si at jeg har lest denne, men jeg markerer den som lest uansett. Jeg har i det minste sett på de fleste sidene, mens tankene har vandret andre steder. For herregud så kjedelig det er. Språket er så formelt, historien går sakte og er dessuten ikke spesielt interessant. Jeg skjønner hvorfor det er en viktig bok i norsk litteraturhistorie, men jeg klarer rett og slett ikke å komme meg gjennom.

[Thomas · Rating 4 out of 5]

Må si jeg lærte mange nye ord av å lese denne! Den er også veldig morsom og pent skrevet.

[Elida (elidaleser) · Rating 3 out of 5]

https://serieavhengig.blogspot.com/20...

[Ea E. Danielsen · Rating 5 out of 5]

en brændende fortælling om kærlighed og kvinder (og deres mænd). anbefales!

[Anette Werdal · Rating 4 out of 5]

Tung å lese, og vanskelig å forstå handlingsforløp, men god bok ( litt lang for min smak). Men første gang jeg leser den.

[Ingvild Torsvik · Rating 4 out of 5]

Jeg misforsto denne boken stygt første gang jeg leste den. Det irriterte meg at den eneste grunnen til at Sofie og Kold ikke ender opp sammen, var en misforståelse og dårlig kommunikasjon, når hele meningen med boken var å vise hvordan datidens samfunn sto i veien for damers lykke i giftermål og livet ellers. Nå, derimot, forstår jeg at det er senere i boken dette kommer til uttrykk. Når Kold oppklarer alt før bryllupet hennes så ser vi, først da, at Sofie er blitt trykket ned av «støpeformoppdragelsen» og dermed selv står i veien for egen lykke.
Æsj, klarer ikke å formulere det bedre. Poenget er at dette er en god bok, og alle som har hørt meg si noe annet, ikke hør på fortidens Ingvild, hun er en idiot.

[Benjamin Warich · Rating 4 out of 5]

Heavy and slow to read, especially in the original language, but in the end a gripping story which says a lot about the struggles of the time and Camilla Collett herself.

[Andreas Haraldstad · Rating 3 out of 5]

Denne boken av Camilla Collett, skrevet i 1854/55 (revidert 3. utg 1878) blir ofte regnet som Norges første samfunnskritiske roman (tendensroman). Den handler om et par som forelsker seg men som på grunn av omstendigheter, tilfeldigheter og datidens normer presser fra hverandre. Boken kritiserer hvordan kvinner må undertrykke følelsene sine for å passe inn i datidens kvinnenormer og hykleriet ved at samtiden opphøyer kvinners følelsesliv, samtidig som det gjennom fornuftekteskapet tvinger dem til å undertrykke det.

Jeg har delte meninger om denne romanen. På en side likte jeg veldig godt å lese om tiden den var satt i. Som historiker var det spennende å se beskrivelsene, væremåtene og tankesettet til disse "embetsmennene" som man har lest så mye om. Her tenker jeg ikke så mye på selve fortellingen og karakterene Collett har skapt, men på de referansene og beskrivelsene hun kommer med som ubønnhørlig sier noe om den verden hun lever i, enten hun vil det eller ikke. For eksempel sier det mye om hvor liten denne klassen og egentlig det urbane Norge er på denne tiden, når en studentfeide på 1830-tallet blir kjernen i den kulturelle debatten.

Jeg likte også mye ved selve fortellingen. Karakterene er gripende og fortellingen skildrer på en hjerteskjærende måte hvordan unge kvinner fra embetsstanden må begrense seg selv og sitt følelsesliv. Men akkurat her ligger også det jeg mislikte ved boken. Den er svært smertefull å lese. Det er smertefullt å lese hvordan noen små misforståelser skaper så mye lidelse og hvordan to personer som elsker hverandre, på grunn av omstendighetene, ikke klarer å uttrykke det. Ved et uhell hadde jeg allerede lest en kort oppsummering av fortellingen, så når jeg da kom til punktet hvor Sofie overhører Kold snakke med Müller visste jeg at det herifra bare ville gå "nedover". Dermed var det en lidelse å komme seg gjennom andre halvdel av boka (som egentlig er synd fordi den etter min mening er bedre skrevet. Selv om det skal sies, en får et snev av katarsis på slutten, når de endelig får snakket sammen, selv om det likevel ender "trist".

Den andre delen som gjør boka vanskelig å lese er Colletts skrivestil. Utgaven jeg leste er riktignok 3. utgaven fra 1879 som var skrevet på noe som ligger nærmere moderne bokmål, men mye av 1800-tallets dansk skinner fortsatt gjennom. Setningene er lange og snirklete og fulle av leddsetninger. Dette er imidlertid ikke unikt for Collett, det er en del av slik man skrev på tiden hun lever i, og selv om det gjør boka mer strevsom å lese, trekker det ikke ned opplevelsen for meg. Det som trekker den ned er imidlertid alle de passive, innskutte samfunnskomentarene skrevet på en så selvfølgelig måte at det fort minner meg om en Reddit-tråd. Jeg tenker på kommentarer av typen, "slik er det jo i Norge" "og på denne tid gjorde man det nå slik", og "vi vet jo alle det negative ved dette...". Det er vanskelig å forklare, men da jeg leste disse kommentarene ble jeg dratt ut av boken og veldig bevisst på at det var et menneske som satt og skrev denne boken. Vanligvis er jeg mest opptatt av hvordan fortiden er forskjellig fra nåtiden og kløften som finnes mellom vår tids mentalitet og fortiden, men i disse øyeblikkene ble jeg, gjennom noe som erger meg, veldig bevisst på likhetene.

[Renee · Rating 3 out of 5]

3.5

This book was gifted to me and became my go-to lunch read over these past months. And I took my time reading it, underlining certain lines and passages that resonated with me- perhaps because it reminded me slightly of my class assigned books. A period piece dealing with marriage, social roles and change reflected in Sophie and her family- definitely Austen or Eyre esque.

Despite some lagging on my part, I did enjoy this book. There were certain passages that I found myself relating to so strongly, despite the published in the mid 1800s. The old age adage is true, some things never change. People fall in and out of love, mothers interfere with their children's lives and self doubt and mistrust is everywhere.

I knew how this book was going to end, if not due to the book's preface detailing the author's life and how it was reflected in this book, but I found myself hoping it would work out for our young lovers. Sophie and Kold's relationship, if you can even call it that, was incredibly frustrating to read as in some ways it reminded me of many television dramatic plots- meaning it all would take to resolve it is a simple conversation. But of course, due to pride and self loathing, that can never happen.

Is this book meant to be a warning call? That we should heed the calls of the miserably married Louise and ignore the advice of Mrs. Ramm or try to learn from any of these woman characters who have so little autonomy over their lives that perhaps any decision can be life-changing.

[Eva Kristin · Rating 4 out of 5]

Eg blei overraska over kor godt eg likte denne boka. Eg veit ikkje heilt kva eg venta meg, men dette er ein svært velskrive roman som minner mykje om bøkene skrive av dei feira Brontë-systrene. Som mange av sine samtidige er det tydeleg at og Collett nyttar figurane sine som talerøyr for sine eigne tankar og meiningar.

«Å Gud, du vet det, jeg har kjempet med naget og bitterheten! Hjelp meg å seire i denne striden! Du vet at det har vært timer da jeg syntes at din himmel ikke kunne romme to som oss, og likevel må denne elendige byen inneslutte oss begge.»

Dette fortvila ropet er det Margrethe som kjem med i boka, men ingen som kjenner den ulukkelege kjærleikssoga mellom Camilla og Johan Sebastian kan tvile på at dette er noko som Collett sjølv må ha følt.

Ein anna ting som slo meg er at det er lett å tenkje på Amtmannens Døtre som ein historisk roman, men det er han ikkje! Camilla Collett skreiv ein samtidsroman som var banebrytande i sin ærlegdom, og som må ha vore ein brannfakkel då han kom ut. Det må ha kravd eit sjeldan mot frå forfattaren.

[victoria · Rating 4 out of 5]

*Sofie fra Amtmannens døtre manglende female-rage**
Amtmannens døtre av Camilla Collett er en roman som tar oss med inn i det borgerlige samfunnet på 1800-tallet i Norge. Handlingen kretser rundt hovedpersonen Sofie, den yngste datteren til amtmannen i en norsk provinsby. Romanen utforsker kvinnens rolle i samfunnet, kvinners begrensede muligheter og deres kamp for selvstendighet.

I romanen får samfunnsnormene en personlig form gjennom karakteren Fru Reinn, som er vår hovedpersons mor og fra begynnelsen av romanen forsøker å veilede Sofie inn på den konvensjonelle veien. Den veien der kvinner ikke velger sine ektemenn selv, men blir valgt for dem. I Margretes brev, som er en viktig del av romanen, uttrykker hun seg uten sensur, fritt og lidenskapelig om kvinnesaken i sin samtid. Det er dette som er selve tendensen i tendensromanen.

Feminist-sitatene goes wild, og det er masse nasjonalromantikk og landskapsbeskrivelser. Det jeg likte aller best var at den greide å skape samme forlokking til 1800-talls sladder som det Jane Austen gjør.

[marileftonread · Rating 4 out of 5]

Boken er en av de første som tar for seg hvordan kvinnen er fastlåst i livet i 1850-tallet og oppover. Er det ment at de bare skal finne en mann og gifte seg? Love be damned?
.
Sofie i boken er forelsket i huslæreren på gården og vil gifte seg med han. Samtidig har hun og fått et tilbud fra en eldre mann om å gifte seg med han, hvor hun vil ta seg av hus og hans barn. SÅ da er spørsmålet, skal hun gifte seg av kjærlighet eller trygghet? Søstrene hennes er også gift, en ut av kjærlighet, og en ut av plikt. Begge er ulykkelige.
.
Boken tar for seg hva som er meningen med livet til en kvinne. Skal hun sees, ikke høres? Giftes bort, men ikke bli lykkelig? Collet tar opp mange av disse spørsmålene mange ikke engang turte å tenke på den tiden, og boken skapte store reaksjoner. Ikke minst bare fordi hun også var en kvinnelig forfatter.
.
.
.
.
.
.
.
.
#camillacollett #amtmannensdøtre #tendensroman #kvinnerollen #klassiker #classic @gyldendal_no

[Margarida Ferreira · Rating 3 out of 5]

Bought this book on my vacations in Oslo, because I stayed in Camilla Huus and loved the hotel so much I wanted to have an insight into Camilla legacy.

Took me a year to finish this book. So much so, that after a year of buying the book I had to restart it again, because I could not recall the story.

It is extremely slow pace, did not enjoyed the narrator and the english was a bit hard for me to understand sometimes. But I did loved the descriptions of the countryside and I felt as I was, once again, in beautiful Norway.

The love story is very realistic for the period.

[Torjus]

Man kan ikke uttale seg så mye om denne bokas tematikk, annet enn den er beinhard, gjør inntrykk og gir en kald, nådeløs kritikk av giftemålet – slik det var, lenge har vært, og slik, det for mange, fremdeles er. Fortellinga er gripende og polyfon; til tider brev- og dagbokroman, andre ganger dramatisk dialog, og til og med essayistisk utgreiing, hvor Collett taler direkte til leseren. Dette er en spennende struktur, som til tider virker litt rotete , men som på en annen side gir en mangfoldig og flerstemt leseropplevelse. Glad denne var på pensum!

[Dorthe Svendsen · Rating 4 out of 5]

Akh, måske…. = to ord jeg merker meg, de kommer om og om igjen. Det er sikkert fler, men disse beveger latteren litt hos meg. Tross gammelt språk så må man jo innta de gamle damers litteratur, enda viktigere så må jeg jo få lest alle bøker som har mitt navn i seg. Ganske lett å forstå at den er skrevet av en dame. Fint at hun også fikk frem hvor stor årsak vi damer selv er til at vi har skamfølelse med tanke på hvordan vi snakker til og hva vi forventet av hverandre. det der er gyldig i dag også, selv om rolleforventningene er blitt en del forandret med tiden heldigvis.

[Linda · Rating 4 out of 5]

My foray into genealogy led me to this book. Camilla Collett is my 4th great aunt on my dad's side, so I thought it would be interesting. I thought the story lagged on and on sometimes, but overall I really enjoyed it. The central love story was heartbreaking, and the imagery of the Norwegian countryside was just beautiful. I found the language captivating, though I know this is an English translation. I'm glad I read it, and will probably pick it up again someday.

[Winter · Rating 5 out of 5]

2024:
5 Stars

It’s been many years since I read this now, and it still hit me with the authors’ deep understanding of human emotions. I love her prose and how widely read she was, and how it shows. We might not always come to the exact same conclusions, but I admire her courage and skill in writing.

[Eirik · Rating 4 out of 5]

Me: "She walked across the road."
Camilla Collett: "One late afternoon, in the most harrowing rain possibly imaginable, moved her legs determinedly across that most sadly road, to get to her dearest friend whomst's she loved very much, in the attempt to persuade her dearest friend to not make such a hasty decision."