Den aldrende Åsta Cooper har bestandig fulgt sin engelske diplomatmann rundt i verden, men synes hun finner et større rom for utfoldelse da hun blir kjent med den førti år yngre Ane Knutsen. De bor begge i Warszawa. De diskuterer, leser romaner høyt for hverandre, går i museer. Så rammes Åsta av hjerneslag og mister tilgangen til det engelske språket, det språket mannen hennes snakker, og som har vært hennes eget i nesten et halvt århundre. Tilbake er bare barndommens norsk, fra en oppvekst i en helt annen tilværelse. Og en fortærende avhengighet av Ane for å bli forstått og oversatt til omgivelsene.
Ett minutts stillhet er en roman om språk og identitet. Om litteratur og minner, og om hvorfor man av og til må presses til det ytterste før man er i stand til å huske de hendelsene man en gang reiste fra, men som likevel har formet et liv.
Cecilie Enger (f. 1963) debuterte i 1994 med romanen Nødvendigheten, og har siden utgitt en rekke kritikerroste romaner. Hun fikk sitt store gjennombrudd med romanen Mors gaver i 2013. For den mottok hun Bokhandlerprisen og ble nominert til Kritikerprisen.
Denne slukte jeg! Interessant om relasjoner knyttet til språk, litteratur og oppvekst. Minnet meg til tider om Ernaux. Likte spesielt delene om stakkars Ranveig Folkestad.
En nydelig historie om livet til den eldre kvinnen Åsta som blir ramma av hjerneslag og mister evnen til å snakke engelsk.
Åstas afasi er allikevel ikke det viktigste elementet i fortellinga, selv om tilstanden selvfølgelig er en viktig ramme. Den virker sterkt inn på Åstas psyke, og er med på å gjøre henne riktig så ufordragelig til tider. Men jeg vil heller si at det er språk i seg selv som står i fokus, hvor stor makt ord kan ha, hvor mye ord kan ødelegge, hvor mye ord kan skjule, og hvor mye ord kan reparere og lindre.
Vi blir tatt med tilbake til Åstas barndom, ungdom, hennes liv som ung voksen, og de mange åra hun har hatt sammen med mannen sin. Hele tida står språket i sentrum, og hvordan livet hennes har forandra seg dramatisk pga. ord.
Enger skriver flott, med sårhet, ømhet, bitterhet, raseri og humor. Jeg har også stor sans for måten hun bygger opp historien på.
Innleser er Ulrikke Hansen Døvigen. Hun gjør en fantastisk jobb! Hun leser med innlevelse, hun kler historien veldig godt, og er med på å gjøre denne boka til en stor opplevelse.
En eldre kvinne mister språket sitt. Hun er norsk, men gift med en engelsk diplomat, og snakker derfor mest engelsk, både med ham og andre. Nå bor de i Polen. De ansetter en norsk ung jente, for kvinnen klarer å utrykke seg på hjertespråket norsk, men engelsk er vanskelig. Veldig godt skrevet, med godt språk, og forholdet mellom kvinnene, og kvinnens frustrasjon over manglende språk er godt skildret.
Interessant rundt språk og å miste evnen til å kommunisere gjennom språk. Og litt ekstra morsomt å plassere deler av historien i min egen oppveksts omgivelser. :) Godt skrevet, rask å lese.