Inn i elden

by Aina Basso

I tiåra frå 1620 og utover blei i alt 80 ”trollkvinner” dømde til døden på bålet i Finnmark. I denne romanen møter vi to unge jenter som hamnar på kvar si side i denne utrulege og skremmande delen av norsk historie.

Romanen har to parallelle forteljarar, den velståande Dorothe frå København og den fattige Elen, som er dotter av ei ”klok kone” i Finnmark. 16 år gammal blir Dorothe gifta bort til ein mykje eldre mann og drar med han til Vardø, der Dorothes og Elens liv kryssast på dramatisk vis. Gjennom dei to like gamle, men svært ulike jentene, får vi ei levande og poetisk skildring av å vere på veg inn i vaksenverda, og av ei fjern fortid med både parallellar og sterke kontrastar til vår eiga.

Genres: Young Adult, Historical Fiction, Fiction, Historical

220 pages, Hardcover

First published February 1, 2012

About the author

Aina Basso er en norsk forfatter og historiker.
Hun debuterte i 2008 med ungdomsromanen "Ingen må vite".
I 2010 fulgte hun opp med en roman for voksne, "Fange 59. Taterpige", som hun ble tildelt Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts pris for.
I 2012 kom ungdomsromanen "Inn i elden", som ble nominert til Brageprisen, Kulturdepartementets litteraturpris og Nordisk Råds Pris for beste barne- og ungdomsbok 2013.

Aina Basso bor i dag i Oslo.

Reviews

[Lina · Rating 2 out of 5]

This book has a different and unique setting that I've never read about before. I enjoyed that, especially since I haven't heard anything about these specific events in Norway’s history. However, this is unfortunately one of the only things I enjoyed.

I felt like this book couldn’t decide if it wanted to be a realistic historical novel or a fantastical one. For me adding those blatant fantastical elements didn’t really work and it actually made the witch hunters seem justified in their actions (only up to a certain point of course! Burning someone is just wrong), as those they pursued and killed really did possess magical powers and it’s even alluded to that some used them to kill. It felt like a weird choice as the book otherwise speaks so clearly against witch hunts. It also made the story feel unreal which didn’t do it a favour. By making the story feel magical, the reality beneath became less obvious and less real as well. Without the author’s notes explaining the real events I probably wouldn't have guessed this really was based on some true events and not just inspired by witch hunts in general. It kind of took away a lot from the real happenings and I would have prefered a more “real” approach here.

I can’t really say all that much about the writing itself, as I read a Danish translation, so I don’t feel like I can accurately describe the author’s voice. It was easily written, the chapters were short and there is a back and forth shift between the two main characters Elen and Dorothe. I hardly had the desire to read on after a chapter. There were also some interludes written from the point of view of other characters which gave the structure a bit of variety.

The book just doesn’t feel complete and as the pacing goes, it also didn't feel very thought through. It just didn't work for me. It took awhile for something to happen and then the rhythm of the last couple of chapters was just too fast. I also feel that the back text was misleading. I expected the two mains to interact more than they did. Which also gave me the impression that this is not a very fleshed out story. I also think Dorothe didn’t really serve much purpose in the narrative. Elen’s chapters were definitely the more interesting ones and she was also the better character overall and I felt sympathy for her. I never got to feel any sympathy (or anything) for Dorothe. She's just bland, didn't stand out and her storyline was quite pointless. In the beginning, I sort of was interested in learning about here, but her arch was almost non-existent and I still don’t get her role in this story - she could have been cut and you still had a story left, Elen’s story. I'd rather have read more about Elen than wasting pages on Dorothe. If her purpose was to show the other side of the story that didn't really work for me. I feel like this could have been done in a different way.

The ending was very predictable as well, but in this case it’s not that bad a case, as I feel like there would not have been many other ways this story could have ended. Though I would have liked to be surprised by how things turned out. As it is, it feels uncreative.

[Astrid Terese · Rating 5 out of 5]

Inn i elden handler om to jenter; den velstående Dorothe fra København som blir giftet bort til Johann Beyer, en mye eldre mann, allerede som 16 åring. Og som drar med han til Vardø. Og Elen, som en datter av en “klok kone” i Finnmark. Dorothe og Elen forteller selv sin egen historie. Elen og Dorothe møtes en dramatisk morgen i Vardø og Dorothe prøver å gjøre det hun kan for Elen.

Gjennom de to like gamle, men svært ulike jentene, får vi ei levende og poetisk skildring av å være på veg inn i voksenverden, og av en fjern fortid med både paralleller og sterke kontraster til vår egen tid.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

[Astrid Marte]

Så ble det Aina Basso igjen: Inn i elden. Skrekk og gru og grusomme skjebner! Bakteppet er trolldomsprosessene i Finnmark, året er 1621. Du vet jo hva som venter deg når boktittelen og temaet er av dette kaliberet. Og nok en gang briljerer Basso både som historiker og levende og intens skildrer av en klaustrofobisk tid. På det psykologiske planet er hun også knallgod. Jeg tror på personene i boka, jeg lever i litt i ”deres sko” og forstår faktisk at den snille Dorothe fra København faktisk mener mannen hennes gjør viktige og gode gjerninger når han forfølger ”trollkjerringene”. Personene er fiktive men er bygd på virkelige hendelser og ekte tilståelser, og Basso har også med utdrag fra virkelige rettsaker fra denne tida. Denne boka er mye mer fortellende og handlingsmetta enn ”Finne ly.” Det er mye som skjer, mange skjebner som møtes på voldsomt vis. En sterk, rå og på samme tid troverdig roman om et av de mørke kapitlene i vår histore.

[ExtravagantBrick · Rating 2 out of 5]

Today, I finished this book. Mug in hand, fire in the hearth roaring beside me, I feasted my eyes upon this book until it had no more to offer. And let me say, I am disappointed. I am so disappointed, in fact, that the sour taste it has left in my mouth has possessed me to write this review. It wasn't the worst book I've read, I'll give it that, but it did leave much to be desired. Let's start with the good, shall we?

This book takes place in 1600s Scandics with a unique and almost discomfiting atmosphere as we follow our characters through their challanging lives as women in a time when your sex determined which life you were destined to lead. It was clear to me within the first twenty pages that this author knew how to write and build a rich and compelling atmosphere for her characters, while also making it an interesting read. It was just later that I discovered the great anathema, which unfortunately, was the plot.

Before I start stating what I disliked about this book, I'd like to preface this by saying that it did indeed have its charms. Despite my sour review, this book had one of the best, most well-thought-out environments I have ever read. Her descriptions of this world sparked vivid flourishes of imagination and got me admittedly quite hooked, which I think made me all the more disappointed as the book progressed with its malnourished plot. This book really got me feeling as though I was living between the very lines of each letter, seeing, experiencing, and feeling every hardship and victory the characters came across. Truly, this book could have been great. But alas, it was not.

Mainly, I am giving this book two stars because I did not like the ending. I will not include spoilers in this review, but I will say that it left me disgruntled and bitter. In my opinion, it seemed as though the books climax happened in the middle of the book, and then it seemed as if the author grew bored with her story prematurely and didn't quite know which direction she wanted to take and didn't bother giving much thought into it. In addition, there are quite a few loose ends and a couple of plot holes - of which make the colorful tapestry of her story unthread and wither. It is quite hard to put into words what exactly made me dislike the ending without spoiling it, so I will leave it at this: it simply did not make sense to me, which frustrated me to no end given how beautifully constructed the landscape of this story was. I felt like this story had every material, every tool, every skill, and every talent to be a great read, but it lets the reader down with an easy way out.

So, I would not recommend this book as a first choice, but maybe as a seventh choice. I do think someone who especially enjoys historical stories would give it a higher rating, but not just me. I'd also like to add: if you liked this book, then that is completely okay and understandable! It was just not for me unfortunately. Thank you for reading!

[Noémie · Rating 4 out of 5]

J'ai mis un peu de temps à terminer le premier chapitre, mais une fois lancée, j'ai dévoré le livre. Comme ça, en une journée, d'une traite.
Le roman suit deux jeunes filles qui n'ont a priori rien en commun, mais dont les destins respectifs finissent par s'entremêler. Les chapitres alternent entre le point de vue, au présent, de Dorothe, et celui, au passé, d'Elen. Le contexte glaçant du roman et le style particulier, décousu, sinueux de l'auteure mettent en place une atmosphère oppressante à laquelle j'ai beaucoup accroché. On se retrouve plongé·e dans une Norvège sauvage et impitoyable, à grands coups d'aurores boréales, de mer déchaînée, et des sorcières calcinées.
Le livre se lit vite, très vite, et reprend des faits réels liés à la chasse aux sorcières au Finnmark durant le XVII° siècle. C'est le genre de livre idéal pour les journées d'automne passées sous 3 ou 4 couvertures pendant que la pluie se déchaîne contre les fenêtres – un livre qui, sans contenir un seul élément d'horreur, n'en est pas moins écrasant.

[Kim Hinz · Rating 5 out of 5]

Even though I’m learning the normal Norwegian (bokmål) and this was a book written in “Nynorsk” I enjoyed it much. It was a challenge at first getting known to the language, but it’s not too far off the normal Norwegian. The story was great, but the only thing that I might have to comment on is the ending. It was very predictable, but expected as well. I would be more upset if the ending would be different than expected. Overall a great book 👍❤️

[Merete Bratsberg Aae]

Ei sterk historie om å vere kvinne på 1600-talet. Vi følger to kvinner. Ei som høyrer til adel i København, som blir gifta bort til ein eldre mann. Ho følger han til Vardø i Nord-Noreg, der han skal vere fut og mellom anna hjelpe til med å få slutt på hekseri.

Ei anna er fattig og dotter av ei som driv tvilsamme foretningar, ei klok kone. Ho får besøk av menn, har mange barn med ulike fedrar. Ho kan sjå inn i framtida og gje folk råd og medisin.

Dei to unge kvinnene møtest i ein situasjon kor det står om liv. To ulike samfunnslag. Det som skjer, kan tolkast på fleire måtar. Tolkingar som i dag ville vere heilt ville, men viser kor lite dei kunne stille opp med, dei som var lavt i rang.

Språket i boka er lågmælt, men intenst. Hekseprosessar skildra innanfrå i ei tid kor dei ikkje var så opplyste vi folk i dag er, gjer at ein kan leve seg inn i det. Det er ein del element av overtru og magi lagt fram som om det var heilt reelt.

Ei veldig god bok om ei tid eg er glad vi er ferdige med.

[Hilde Kathrina · Rating 3 out of 5]

"Ver velkomen til midnattssolas rike, kjære madam Beyer", seier han. "Her er alt av det endelause slaget. Lyset og mørkret, venleiken og synda."

Kan godt tenke meg å lese mer om dette temaet. Bassos Heksejakt og heksebrenning i Europa kan vel være et passende neste steg?

[bog goblin · Rating 4 out of 5]

Page turner, and a short but satisfying read. Borders a bit on magical realism and/or unreliable narration. The norwegian cover is an odd choice, wish the girls were either more abstract or looked more period accurate, they have such rich descriptions in the book. The french cover is very cool and evocative

[Maria Bache · Rating 3 out of 5]

Det er en ungdomsbog - og ting passer sammen, lidt for godt til min voksne smag. Historien er grum og en god påmindelse om det dårlige ved sladder, nag og overtro

[Eva Marie · Rating 4 out of 5]

Det er jo spannade tema! Eg les nesten aldri ungdomsbøker, så anar ikkje om denne treff ungdommen. Men likar plottet.

[alicja · Rating 4 out of 5]

Piękne, cudowne, wspaniałe. Dlaczego lepiej mi się w nynorsku czyta niż w bokmålu??

[Marite Juul · Rating 5 out of 5]

Overklassejenta Dorothe fra København blir som 16 åring giftet bort til Johann Beyer, som skal tiltrå som fogd i Vardøhus, lengst nord i Norge. Der vil Dorothe få et skjebnesvangert møte med en jevnaldrende jente, fattigjenta Elen. Det er 1600-tall, og Finnmark hjemsøkes av hekseprosesser. Diss prosessene har Beyer en sentral rolle i. Elens mor er en såkalt klok kone, ugift og med mange barn. I dette vesle lutfattige samfunnet, fullt av overtro og mistenksomhet, ligger hun dårlig an. Hun blir beskyldt for å bedrive trolldom av en nabokone som ikke liker henne, og arrestert. Elens bror dør, og hun drar til Vardøhus for å fortelle moren at sønnen hennes er død. Før hun får truffet moren, redder hun livet til den gravide Dorothe som har fått en kraftig blødning. Elen kan nemlig stemme blod. Denne gode gjerningen blir Elens bane. Hun er en mistenkt trollkones datter, og så stemmer hun blod? Selvsagt har også hun solgt seg til djevelen. Mor og datter ender på bålet. Historikeren Basso baserer historien på faktiske kilder. Mellom kapitlene som vekselvis fortelles av Elen (i presens) og Dorthe (i preteritum) er det sekvenser i kursiv som forteller om å ikle seg dyreham, å mane frem stormer og å møte djevelen i katteskikkelse. Dette gir historien ekstra dybde, og bringer leseren nærmere disse beretningene som folk på denne tiden faktisk trodde på. Romanen er skrevet på et nydelig, billedskapende nynorsk. Inn i elden er en meget lesverdig bok.

[Gro Eide · Rating 4 out of 5]

"Det er seint, eg vil straks gå og legge meg. Eg opnar døra, går på dekk. Stjernehimmelen er nær og stor, mastene har kvite vindstramme segl. Tett i tett av myldrande stjerner, lysande prikkar som vik unna når eg ser rett på dei, og dukkar opp att i sidesynet når eg flyttar blikket. Stjerne på stjerne, nære og uendelege, den enorme himmelen som krummar seg over oss. Det vesle skipet her på jorda, i skinande, svart vatn, baugen som bryt gjennom kvite riller av månelys. Eg trekker sjalet tettare kring meg og hutrar. Så geispar eg og får ei brå lyst til ikkje å sove åleine."