«Dette er min historie, mitt livsløp. Jeg har sittet hele mitt voksne liv i fengsel og er domfelt for flere svært alvorlige forbrytelser, og i denne boka vil jeg fortelle om en rekke brutale voldshandlinger. Jeg vet hvor fort livet vender, det tar bare brøkdelen av et sekund. Du vet det ikke da, men den hendelsen, enten du er offer, etterlatt eller gjerningsmann, vil følge deg resten av livet.»
Stig Millehaugen (f. 1969) er domfelt for en rekke ran, gisseltakinger og to drap. Han har vært fengslet i 35 år, noe som gjør ham til den lengst sonende i Norge. I 2012 ble han idømt lovens strengeste straff på 21 års forvaring for drapet på Mohammed «Jeddi» Javed. Tiden i forvaring har han i hovedsak de siste årene brukt på å lese og skrive.
En ganske ujevn skildring med mange hopp i tid, lite forenlige moralske ståsteder og lite refleksjon over hvor lett man begår hundrevis av større eller mindre ran. Samtidig: forventer man at en seriekriminell forfatter framstår som pålitelig eller upålitelig forteller? Skaper juging i så måte mer eller mindre troverdighet?
En ting er i hvert fall klart: kriminalomsorgen i Norge er ikke perfekt. RIP Stig.
"når cashen kommer på bordet, blir selv de frommeste lamma til mannevonde ulver"
la meg bare starte ved å si at denne boka er ikke skrevet spesielt bra. det er veldig mye innvikla fortellinger og boka går liksom: ran drap rømme ran drap rømme. men så har jo ikke stig valgt forfatteryrket.. men lock in fordi dette blir en lang review
da jeg hadde hjemmesykepleie i 2022 rømte han for tredje gang og jeg fulgte med på nyhetene hver dag, mitt tidsfordriv var å lære om saken hans. har siden dette fulgt med på saken hans og derfor kjøpte mamma denne til meg som en liten tullegave.
det var spennende å lese saken hans fra hans eget perspektiv. det er alltid litt vrient med sånne bøker fordi man vet ikke om det han forteller faktisk er reelt. litt vilt at han har nekta for drapet på jeddi i 14 år også innrømmer han det i boka.
veldig interessant det han skriver om anger også. angrer han faktisk? vet ikke hvor legitim angeren er når han igjen begikk et drap mens han var på permisjon i 2025. det er også fascinerende at rettssystemet fortsatte å gi han permisjon selv etter han hadde rømt fra fengsel 3 ganger og begått både drap og ran på perm.
synes han løftet et litt viktig spørsmål om den norske kriminalomsorgen. er forvaring virkelig den beste formen for streng straff? ville å hatt en konkret dato for løslatelse motivere mer enn et endeløst sjansespill? jeg vet ikke, men likevel noe å tenke over.
det var utrolig rart å lese hans innerste tanker, fordi han la virkelig ikke skjul på NOE. 20 sider som detaljert beskriver et drap, han namedropper, han tilstår ting han ikke har tilstått. tror han skjønte at det nærmet seg slutten for han. uansett en bok jeg kommer til å tenke litt over. selv om man gjennom stig sitt perspektiv blir kjent med han og til tider får sympati, tenker jeg det er viktig å huske på alle ofrene også.
noen syke sitater: "ble jeg øyeblikkelig møtt av et eldgammelt triks. Ingen hjemme, liksom. Hvorfor tror alle at det er et lurt triks å dempe tv-en og skru av lyset? Tror de det er døve- og blindeforbundet som står og ringer på?"
En fantastisk bok om et stakkars menneske. Hvem i all verden var egentlig Stig? Boka er full av motsigelser, manglende verdi og moral, en etterpåklokskap jeg egentlig ikke kjøper, men Stig virket også til å være en stolt mann med mange gode egenskaper, som evne til å være strukturert, interesse for litteratur, løsningsorientert og han kunne takle press, det ble dessverre bare brukt på feil område. Jeg sitter igjen med en følelse av at det kanskje var litt tilfeldig at han havnet på den kriminelle sti og aldri kom seg vekk fra den. Utrolig interessant å høre hvordan han rasjonaliserer ulike valg og tenkte da han utførte utenkelige handlinger.
Litt vanskelig å henge med i tidslinja, men Stigs tanker er alltid tydelige. Hvor pålitelig unnskyldningene han kommer med virkelig er, visste bare han selv.