«AI – teknologien som vil revolusjonere vår hverdag.» Hvor raskt går utviklingen av kunstig intelligens? Og hvordan kommer AI (Artificial Intelligence) til å påvirke livet vårt i årene som kommer?
Når du ikke klarer å slutte å scrolle på sosiale medier er det databaserte algoritmer du kan takke for minuttene du aldri får tilbake. Sommeren 2022 varslet en Google-ingeniør om et dataprogram som hadde blitt bevisst, og få måneder senere sendte norske lærere bekymringsmelding til Stortinget på grunn av en intelligent chatbot. Alt dette – fra algoritmer som påvirker enkeltpersoner, til intelligente dataprogrammer i samfunnet – koker ned til ett spørsmål: Hvordan fungerer kunstig intelligens?
I Maskiner som tenker skriver Inga Strümke om hvordan vi mennesker prøver å lage kunstig intelligens, om vi endelig er i ferd med å lykkes, og om vi i det hele tatt kan fatte hva den nye teknologien vil innebære.
Senest igår var overskriften i VG at kunstig intelligens ble brukt til økonomisk kriminalitet, så denne boken er helt nødvendig og aktuell. Boken går systematisk frem, hvor forfatteren forklarer lettfattelig sentrale begreper og den historiske utviklingen av kunstig intelligens. Det som gjør at denne faktaboken skiller seg fra mengden er at Inga klarer å beskrive komplisert teori med tydelige og hverdagslige eksempler. Det er tydelig at Strümke klarer å gjøre vanskelige konsepter tilgjengelig for allmennheten. Hun tar videre opp viktige spørsmål vi alle bør stille oss, og belyser hva som er utfordrende og potensielt farlig med kunstig intelligens.
Innimellom alt annet som skjer, har jeg fått tid til å lese Inga Strümkes etter hvert mye omtalte bok "Maskiner som tenker".
Den er selvsagt hyperaktuell (men har i realiteten vært hyperaktuell i mange år, det er bare ikke alle som har vært like klar over det), og den er informativ og velskrevet, men hva mer?
Først og fremst gir den et litt bedre innblikk inn i teknologien og mekanismene bak ulike AI-modeller, på en måte som jeg tror bør være forståelig for de fleste. Dette vil kanskje gjøre at noen vil kunne senke skuldrene rundt hvor smarte disse modellene er - på kort sikt. De er antagelig en god del mindre smarte enn det ser ut som, eller i det minste er de smarte på en annen måte.
Men denne kunnskapen rundt hva AI rent faktisk er, bør bli allmennkunnskap, så her gjør Strümke et viktig folkeopplysningsarbeid.
I tillegg gjør hun flere svært gode grep med denne boken. Den starter med et pang(!), som tar deg rett inn i handlingen. Den gir en kort historie om utviklingen av AI, med jevnlige nedslag i fenomener (og maskiner) mange har hørt om, noe som gir leseren mange knagger å henge historien på, før boken går videre inn i de mer tekniske beskrivelsene av ulike typer AI.
Det er selvsagt mange realister som kan komponere en tekst og skrive faglig og formidlingsmessig godt for et allmennpublikum, men tidvis kan det jo bli litt… tja… tørt? (ingen nevnt, ingen fornærmet). Ikke så med Strümke, og det overrasker neppe den som har hørt henne på f.eks. programmet Abels tårn på Rikskringkastingens Program 2. Hun skriver gjennomgående med en edge og underliggende humor som gjør at ingen partier blir kjedelige.
Det mest spennende kommer likevel til slutt - den nødvendige og veldig viktige diskusjonen rundt de samfunnsmessige konsekvensene av AI, inkludert denne såkalte singulariteten - når maskinene blir smartere enn oss mennesker. AI-forskere jeg har lest om tidligere har stort sett avvist denne problemstillingen, men Strümke er mer åpen, noe jeg tror er klokt.
Det er også interessante og informerte mer filosofiske diskusjoner rundt hva er bevissthet og selvbevissthet (jeg har vel lenge tenkt slik Strümke også er inne på at selvbevissthet er noe som har utviklet seg i oss mennesker (og andre dyr) fordi vi er sosiale vesener som trenger å se og analysere oss selv i samspill med andre individer for å fungere - da må vi ha et bilde av oss selv).
Strümkes eget forskningsfelt - å forsøke å forstå hva disse ulike sammenhengene AI-er selv utvikler og finner faktisk representerer - er både interessant og ekstremt viktig, men vil sikkert bli vanskeligere for et menneske jo mer avansert en AI blir. Her er det sikkert nok stoff til en oppfølger om kort tid.
Jeg har jo f.eks. selv sett på de litt rare feilene tidlige billdegenererende AI-er gjør at de har en overflatisk forståelse av det de animerer. (Jeg ba f.eks Dall-E generere "engineers working on a power plant" for en tid tilbake og fikk et par stykker i kjeledress og hjelm utenfor en kloss av en bygning, men så med noen litt rare objekter som så ut som en hybrid av et gammeldags boretårn og høyspentmaster montert på taket.) Men det er selvsagt mulig å gradvis bygger forståelse utenfra og innover, selv om resultatet kan bli noe annet enn om man begynner i motsatt ende.
Man kan også spørre om en AI kan hjelpe til med å forklare til et menneske hva disse sammenhengene en annen AI har funnet fram til faktisk representerer?
Strümke er fysiker, og i fysikken opererer vi jo med mange størrelser som ikke er observerbare (tenk bare på krefter - ingen ser en kraft, bare konsekvensene av den), kan man tenke seg at en AI utvikler en fysikk med hent andre størrelser som gir samme observerbare effekter?
Også på samfunnsområdet er det massevis av uløste spørsmål. Hva skjer med internett når det ikke lenger er mulig å lage fungerende "bevis at du er et menneske"-tester? Vil 99% av internett bli AI-generert tekst og sosiale medier oversvømmet av AI-er som krangler med hverandre? Bryter rett og slett internett som vi kjenner det sammen, eller må vi begynne å logge inn med Bank-ID eller ID-porten (så lenge det holder stand) og gi stat eller kapital oversikt over hva vi gjør i et Kina-lignende overvåkingssamfunn? Ingen av delene høres forlokkende ut. Her vil jeg høre hva Strümke (og andre) med bedre teknisk kjennskap til saken mener.
Og om Marx hadde rett i at håndmøllen skaper føydalherren og dampmøllen den industrielle kapitalisten - hva skaper da den AI-styrte møllen? All makt til den ene personen som endte opp med å kontrollere AI-en som utkonkurrerte de andre, eller vil altså AI-en ta makta sjøl?
Men mens vi venter på oppfølgeren (Maskiner som tenker 2 - Judgement day), vil jeg anbefale alle å la seg både underholde og opplyse av denne eneren. For det er en ener av en bok i mer enn en forstand.
"Maskiner som tenker", av superforskeren Inga Strümke. På forsiden kan vi også lese: "AI-teknologien som vil revolusjonere vår hverdag. Algoritmenes hemmeligheter og veien til kunstig intelligens." En fascinerende og til tider lettlest bok som pedagogisk nok er delt inn i tre deler: Starten på det hele - Kunstig intelligens i dag - Kunstig intelligens i morgen. Noen deler av boka blir litt for tekniske for meg. Størstedelen er underholdende og litt skremmende å lese. Det er MYE vi ikke vet om kunstig intelligens. Tror jeg har blitt litt klokere av å lese boka. Den gir meg lyst til å studere alle referansene helt bakerst også. Det hele fremstår som troverdig og litt heftig. Inga Strümke dukker opp i alle kanaler der kunstig intelligens diskuteres for tida.
Dette er informativ og godt skrevet om kunstig intelligens. Aller best liker jeg måten hun forklarer og avdramatiserer fenomenet, og gjør det forståelig og logisk, som en nødvendighet. Hun holder også igjen på krisemaksimeringen, og legger vekk skremmebildene mye annen litteratur legger frem. Hun tror på reguleringer, og appellerer til menneskets kontrollregimer, men sier også tydelig fra hvilke etiske dilemmaer vi står overfor. Viktig bok, ikke briljant, men morsom og nyttig lesing.
For en bok! Inga er en fantastisk formidler av et komplisert tema. Alt fra det tekniske til det etiske og moralske er så godt og engasjerende skrevet. Hun legger fram mange nye problemstillinger om AI som høyst burde diskuteres utenfor sidene i denne boka. Det er nesten provoserende hvor lite oppmerksomhet de etiske spørsmålene får i media og i de offentlige debattene. Så hvis du vil være en opplyst teknologiborger, les denne boka!
Ettersom jeg er ganske sikker på min egen ressoneringsevne og intelligens, drister jeg meg til å si at denne boka ga meg forsvinnende lite. På den enes siden er den lagt opp som populærvitenskapelig sakprosa og kunstig intelligens, men samtidig mangler noe av det litterære, eller krydderet i det tørre om du vil. Synes ikke Strümke lykkes tilstrekkelig med å tilgjengeliggjøre fagstoffet.
Hun forklarer oss mange komplekse strukturer og opererer til tider både som både lærebok og folkeopplyser, men ettersom hun gaper over rimelig mye i hva hun vil forklare, blir stoffet fort tørt og ender med å gjøre litt vondt i hodet. Jeg likte f.eks. delene om etikk og hvordan i huleste man kan påvirke maskiner til å ta etiske valg. Jeg likte også hvordan hin påpeker at lovverket strever både med å holde tritt med utviklingen samt formulere seg spisst nok til å favne de utfordringene som finnes.
Mye av faginnholdet burde være kjent om man har fulgt litt med på teknologiforskning i media, men det er mer saklig fremlagt. Det er en god håndbok, men jeg skulle ønske Strümke våget å ta noen ekstra skritt når det gjelder å beskrive vyer vi har for kunstig intelligens og virke muligheter hun ser kan funke.
«De store fremskrittene innen KI har ikke handlet om å putte menneskelig intelligens inn i en maskin, men heller om å stable på bena nok regnekraft til søk og læring». Dette er et beskrivende sitat for det min ulærte teknologihjerne har lært ila boka, og som har fjerna tanken på AI som noe skumle saker som tar over den menneskelige intelligens allerede idag!
Først og fremst, fantastisk bok! For ein som bruker dataen tilnærma utelukkende til å skrive tekst og sjå netflix var dette revolusjonerende. Anbefaler alle som er nysgjerrige på kordan datamaskiner og kunstig intelligens fungerer å lese denne! Krever dog konsentrasjon og tid for «ufaglærte», ikkje vits å skumme gjennom.
Ho forklarer utviklingen og funksjonen til teknologien rundt oss på ein lettfattelig måte med basis i kvardagslige fenomen. Kordan er det egentlig mulig at mobilen kjenner igjen ansiktet ditt? Kordan klarer teslaen å kjøra på autopilot?
Med små dryss av humor og sarkasme innimellom lettes stemninga i boka, og går fra det som kunne blitt ei kjedelig fagbok, til ei ganske underholdande bok.
Ho tar også opp mange interessante og tankevekkande refleksjoner gjennom boka, som gjer at den oppleves allsidig og heilhetlig. Er me på vei inn i ein ny industriell revolusjon? Vil AI ersatte oss, eller forbedre oss? Kan maskiner være bevisste? Kordan skal me få maskinene til å skjønne menneskelige etiske/moralske prinsipp? Og mykje mykje meir..
Utrolig bra skrevet bok! Synes Inga forklarer begreper og fagutrykk på en måte som alle kan forstå. Det er også derfor jeg mener alle burde lese den for å få en bedre forståelse for hva kunstig intelligensk faktisk består av. Det er ikke noe magisk som har en egen bevissthet. Kanskje skeptikerene også forstår bedre og kan delta i diskusjonen om hvordan vi kan styre teknologien til alles fordel.
For det beskriver Inga også veldig godt, hva som er problematikken rundt dagens utvikling av AI og teknologi generelt. Som det feministiske IT-interesserte vesenet jeg selv er heier jeg veldig på at det er en kvinne som har skrevet boken, men også at hun belyser dagens utfordinger med diskriminering og eksludering i teknologien.
Ble veldig sugd inn på slutten av boken så håper det kommer en oppfølger!
Must read for alle som vil forstå (hvert fall delvis) den viktigste teknologiske utviklingen/utfordringen i dag. Godt skrevet om tidvis kompliserte og komplekse fenomener, i et språk som det går an å forstå.
"When I die, bury me inside the Gucci store (Tell 'em) When I die, bury me inside the Louie store (True)"
Har maskinlæringsmodeller rett til å bruke mesterverk som Birthday Song til å trene modellene sine, uten noen form for kompensasjon til artisten? Og bør 2 Chainz beskyttes i møte med sine kunstige likemenn?
Juridiske og etiske spørsmål à la dette er det hundreogørten av, og Strümke legger dem frem på en ikke-tørr måte som bør fascinere alle med et moralsk kompass. Mange av problemstillingene var nye for meg. Digger også kapittelet om sikkerhetsproblematikk ved modellene, her var det meste nytt.
Om man (dvs. meg) har litt småpeil på data, algoritmer og sentrale AI-konsepter (skryter voldsomt nå) uteblir dog den store a-ha opplevelsen som hadde vippet boka opp på 5 stjerner. Men uansett en kul bok jeg anbefaler varmt.
Informativ og interessant lesning som gir en god innføring i hvordan digitale medier er en viktig del av samfunnet på både godt og ondt. Hun gir en god innføring i hva som er mulig og hva som skjer.
Bli med på en surrealistisk reise inn i Inga Strumkes forrykte fantasi i boken "Maskiner som tenker"! Denne boken tar deg med på en vill og latterlig reise gjennom en verden der maskiner har fått menneskelige egenskaper, og resultatet er like forvirrende som det er morsomt.
Strumke tar deg med til et univers der brødristeren din prøver å overbevise deg om å spise frokostblandingen sin, og støvsugeren din deler dyptfilosofiske refleksjoner om meningen med støvsuging. Selv dørhåndtaket har en djevelsk plan for å gjøre hverdagen din litt mer utfordrende.
Gjennom hele boken presenterer Strumke absurde og komiske scenarioer som får deg til å lure på om maskinene faktisk kan ha en hemmelig agenda. Er de i ferd med å ta over verden, eller er det bare et resultat av for mye koffein? Du blir sittende og le deg gjennom kapitlene, og samtidig se deg over skulderen for å sjekke om kaffetrakteren din har begynt å konspirere mot deg.
"Maskiner som tenker" er en festlig bok som tar humor til nye høyder. Inga Strumke har en fantastisk evne til å skape absurde situasjoner og sette maskinene i sentrum for handlingen. Hvis du noen gang har mistenkt at robotstøvsugeren din har en skjult intelligens, eller hvis du bare ønsker å le deg skakk, er denne boken et must-read! Men vær forberedt på å se på teknologien din med et litt mer skeptisk blikk etterpå.
Ja, ok. ChatGPT har opplagt ikke lest boka og aner som vanlig ikke hva den prater om. En meget god og interessant bok! 4.5
Jeg startede på denne allerede i oktober, men lagde den så væk, fordi jeg syntes, den var lidt svær. Men så blev jeg sgu lidt arrig på mig selv og startede forfra. Nu er jeg færdig og yderst tilfreds med, at jeg vendte tilbage til den, for så svær viste den sig slet ikke at være. Dog har jeg lyttet til mange af kapitlerne to gange.
Forfatteren bruger enkle og meget forståelige billeder for at få os til at forstå. Fx. dette: Når et lille barn skal lære at kende forskel på hunde og katte, behøver det kun møde/se billeder af nogle håndfulde hunde og katte, inden det let kan se forskel og faktisk aldrig er i tvivl resten af livet. Men en kunstig intelligens skal se 100.000vis af billeder af hunde og katte for at lære det. Men kan alligevel stadig tage fejl, hvis den en dag møder en hunde- eller katterace, den aldrig før har set et billede af.
Der er flere ting omkring kunstig intelligens, som jeg nu forstår en del bedre – særligt præcist hvad det er, der er farligt ved det. Og det er ikke, fordi denne klarttænkende norske AI-forsker på 34 år (!!!) er mere bekymret end flertallet af de forskere, der rent faktisk ved, hvad de snakker om, men nok bare fordi hun virkelig har anstrengt sig for at gøre det forståeligt for alle.
Jeg kan ikke anbefale den nok til dem, der ønsker at forstå kunstig intelligens bedre. Der er virkelig tale om en verdensomvæltende opfindelse, så det er ret rart at have bare en nogenlunde idé om, hvad det egentlig er, vi har med at gøre! Sku' jeg glemme noget af det, jeg nu har lært, kan jeg jo bare lytte til den en gang til.
Ok dette handle ikkje om innholdet i boken, men eg tok av d der ytterste coveret og så at boken inni var sykt Inspo. Alle som eie denne boken, eg anbefale å ta f av
Overraskende godt skrevet! Ofte kan slike bøker bli unødvendig lange, kjedelige og blottet for humor og sjarm. Inga knaller til med massevis av bilder, metaforer og artige anekdoter, og holder boken lettlest og engasjerende. For, la oss være ærlige: Statistisk regresjon, diffusjonsmodeller og etikk er jo ganske gørrkjedelige temaer, så det skal litt til å holde en interessert gjennom 300 sider!
Alt i alt er det en fin introduksjon til AI og historien bak, og fungerer som en populærvitenskapelig review-artikkel. Slutten kommer litt brått, og jeg skjønner ikke hvorfor ikke Inga hamrer inn et siste overordnet budskap her. Dessuten synes jeg boka mangler en skikkelig punch, og jeg er redd jeg antagelig har glemt det hele allerede neste uke.
Uansett er jeg imponert over kollega og medfysiker Inga!
Brukte lang tid på denne, ikke fordi den var vanskelig (tvertimot!), men fordi det er så mye ved AI som ikke lar seg trenge inn i hjernebarken når en vanligvis leser på senga. Strümke er en enestående formidler som forklarer de vanskeligste ting på en forståelig og jordnær måte, uten å snakke ovenfra og ned. Som en ivrig bruker av AI i produktivitetsøyemed, er det utrolig nyttig og viktig å lese denne boka, da balansegangen vi må gå i tiden som kommer er så viktig å være bevisst på. Det er det denne boka bidrar til i høy grad. Jeg digger Strümkes måte å formidle på (og fremstå på ellers) og hun er et sjeldent talent som jeg håper blir lyttet til i årene som kommer. PS! Boks burde oversettes umiddelbart!
Denne boka burde alle lese. Forfatteren klarer å avmystifisere KI på mange måter uten å bagatellisere de utfordringene vi står overfor. Jeg har nettopp lest en annen bok om KI som ga litt andre vinklinger på et par ting, så det er nok lurt å lese flere bøker for å få det hele og fulle bildet, men jeg tror Maskiner som tenker er et fantastisk utgangspunkt.
Veldig grei bok for en innføring i AI og maskinlæring. Hvis man har hatt litt om det fra før blir første delen ganske repetetiv, men resten syns jeg er spennende og spesielt diskusjonene som kobler maskinærlig med GDPR og etikk. Anbefales!
Svært godt skrevet og lettlest bok om Kunstig Intelligens. Enkelte deler kan være noe repeterende, men det skyldes vel mer at man ikke kommer unna å måtte repetere når man skriver om så tungt stoff.
Lettlest, kåserende pop.vit.-innføring kunstig intelligens pr 2023. Anbefales alle.
Boka bærer preg av å være en oppsamling av alle gode eksempler, analogier, forenklinger og forklaringer som forfatteren har måttet finne på for å forklare dette - for nesten alle - ytterst mystiske fagfeltet for journalister, studenter, politikere, P2-lyttere og podcastverter.
I god Feynman-stil roter ikke den fysikkutdanna forfatteren seg vekk i for lange filosofiske viderverdigheter (hva er intelligens, egentlig?, hva er bevissthet, egentlig?). Futurologiske spekulasjoner som silicon valley-intelligensiaen er overdrevet oppslukt av (f.eks. Life 3.0 og The Age of Spiritual Machines) avses med sluttkapittelet.
Boka inneholder de fleste av de klassiske emnene som forventes å være i en bok om kunstig intelligens og som ville vært pussig om det var utelatt: Dartmouth-sommerkonferansen, AI-vintre, Turing-testen, Det kinesiske rommet, Iris-blomstdatasettet (!), håndskriftgjenkjenning av MNIST, singularitet, AGI, osv.
Spesielt interessant er måten Strümke forklarer aller, aller nyeste (dvs >2017) nyvinningene innen nevrale nettverk-arktitekturer og store språkmodeller og forklarbarhet (XAI). Dette er tema som forklares komplisert, og gjerne etter side 800+ i tradisjonelle lærebøker (som Artificial Intelligence: A Modern Approach)
Spesielt rart å lese om nyvinninger i dette faget på norsk. Alt jeg har lest om dette fagområdet hittil har vært på engelsk. Forfatteren har gjort et iherdig forsøk på å skape norsk terminologi som ikke skurrer for mye.
Hvis jeg må finne noen svake partier i fremstillingen, så er det forsøkene på å sveipe over personvern og EU-rett, uten plass til å drøfte så grundig som det fortjener.
Interessant stoff, relevant stoff, skrevet på en måte som gjør det lett å henge med. Det er godt driv, og jeg fikk lyst å lese videre. Strümke bruker mange gode bilder fra den analoge verden, som gjør den digitale enklere å ta inn over seg.
En kompis av meg irriterte seg over måten Strümke skriver på, noe jeg ikke helt klarte å legge fra meg. Eksempelvis:
«Når journalister skriver om bias - nei, nå merker jeg at jeg har hamret løs på journalister lenge nok. Unnskyld. Mange journalister er faktisk skikkelig flinke på tekniske greier.» (s. 94)
Det er mange sånne unødvendige plasser hvor en redaktør kunne vært skarpere med saksa.
Når forfatteren blir selvbiografisk er det ikke særlig interessant - jeg bryr meg for eksempel ikke om at hun digger Matrix-filmene (s. 116). Reagerer også på at hun skriver at Thomas Edison fant opp lyspæra (s. 207) - om jeg har forstått rett utbedret han og gjorde den tilgjengelig for folk flest.
Favorittsitater:
- Hvor godt klarer du å forklare din egen intuisjon? (132)
- Det er mye lettere for politikerne å tilbringe en hel høst med å krangle om hvorvidt en utenlandskabel har skylden for høye strømpriser, enn å diskutere hvordan algoritmene til en teknologibedrift sannsynligvis utnytter innsikt om vår mentale helse for å påvirke atferden vår. (138)
- Noe av det første vi spør nye mennesker vi møter om, er hva de jobber med - altså i praksis hvilken funksjon de har i samfunnet, og hva de produserer. Hele vår samfunnsmodell og vårt verdisyn er sentrert rundt hva vi bidrar med og utretter. Det står i kontrast til et verdisyn der ting i verden - folk, dyr, natur - har verdi bare fordi det er. (193)
Vel skrevet (og forhåbentligt rigtig) introduktion til kunstig "intelligens" som har hjulpet mig til at forstå dens historie, måden den fungerer på (i det mindste delvist) og implicerede etiske og tekniske dilemmaer.
En bok som forklarer KI på en veldig intuitiv måte hvor det ikke kreves mye forkunnskaper. Enkelte deler kan bli litt tunge. Leste den over en helg, men burde nok satt av mer tid slik at jeg kunne forstått litt mer.