Nadine Mackells debutroman Eva/Ida handler om å om å leve ut sin skeive legning i Oslo for første gang i et forhold. Den handler også om å være ung, søkende, selvkritisk og ambisiøs, og om å skape seg selv.
Ida er en usikker og introvert bygdejente fra en gård i Notodden. Hun er i 30-årene og ser tilbake på forholdet hun hadde til Eva. Romanen beskriver Idas blikk på seg selv, på Eva, og på det kreative miljøet i Oslo som Eva drar henne inn i, og som hun føler seg fremmed i. Ida er en ambisiøs biologi-student med mål om å forske. Eva en ekstrovert og hedonistisk Art Direction-student på Westerdals.
De spiller tennis, drar på fester, sovner i andres hager, flytter sammen, drar på reiser, hele tiden mens maktbalansen forskyves mellom dem. Ida har en psykisk lidelse som hun strever med å holde i sjakk, som kommer i veien for ambisjonene og livet hennes, og som preger hennes syn på seg selv, på Eva og på forholdet deres.
Romanen er skrevet i en kaleidoskopisk stil med minne-fragmenter fra forholdet, og livet etter forholdet.
Eva/Ida beskriver det såre i å være utenfor seg selv, å ikke føle at man hører til noe sted, men Eva/Ida er også en roman om å lengte tilbake til en berusende og naiv livs-epoke som er over.
Tar seg opp mot slutten, men oppleves jevnt over som ganske banal. Lukter litt ungdomsroman da beskrivelsene mangler nyanser og virker heller barnslige enn nytenkende/interessante/provoserende. Riktignok et gøyalt og glimtvis smart språk med tidvis humoristiske bilder, men dessverre holdt ikke det helt for min del:-(
Jeg er litt satt ut egentlig. Veldig fin og kort bok om en relasjon og hva som kommer med.
Husker denne ble nevnt rundt da vi leste blå sult på grunn av forsiden, og at de begge handler om to jenter i et forhold. Jeg hadde egentlig ingen forventninger da jeg startet, men for det første er det noe helt eget å lese om byen man bor i, en helt annen måte å kunne relatere til karakterene på. Følte så med Ida og kjente meg så igjen med følelsene og opplevelsene hennes store deler av boken! Litt eerie.
Lite utdrag der jeg egentlig ble litt emosjonell fordi akkurat det jeg følte:
‘Det var deilig å møte likesinnede på studiet. Alle var så udramatiske, det var befriende. Jeg følte endelig at jeg kunne være meg selv uten å vente på sosiale sanksjoner fordi jeg ikke var interessert i det de andre jentene på videregående var interessert i: barn og kjedelige, kjekke menn uten emosjonell forståelse. Som helst ville se Dear John etter fylla pa en søndag.’
Så befriende følelse.
Ida snakker en del om angst og depresjon på en måte jeg følte veldig med også.
(Tror liten bok i bingoen? Vet ikke enda. Får se når jeg kommer hjem)
3/4 stjerner Fin bok om hvordan man kan gå fra stormende forelska og at alt handler om den andre til å falle fra hverandre og innse hvem man er uten dem og hva som er viktig.
En fin bok, men en jeg tror man trenger å relatere til. Selv har jeg ikke vært i noe forhold liknende det Ida har med Eva, og jeg har heller ikke vært i særlig mange av de miljøene som beskrives i boka (har jo ikke bodd i Norge så lenge!), og da blir det vanskelig å sette seg inn i det, for det er så intimt. Men skjønner hvorfor de jeg kjenner som har lest den, har likt den!
2.5 kanskje. Litt krevende å vurdere. Verdt lesingen, men ikke to ganger, syntes jeg. Litt ujevn, men aldri kjedelig. En del gode og vittige skildringer. Fint om depresjonens tyngde, og hvordan det ikke helt lar seg definere eller gripe. Interessant forhold, og om hvordan forskjeller tiltrekker og utvikler seg..
Likte ikke hvordan denne var skrevet. Hopper fra tema til tema og minne til minne, uten noe ordentlig plot, som jeg føler mange norske romaner gjør, og det er ikke min greie.
Jeg likte denne boka veldig godt, sånn egentlig (kunne bare ønske den var bedre). Beskrivelser og skildringer er godt gjort, med mye hopp i minner. Jeg kjente igjen både meg selv og andre i karakterene, som ofte føltes veldig ekte. Men, at the end of the day, så var de bare stereotypier. Problemet mitt med boka er at det blir veldig ‘syns synd på meg, jeg er ikke like kul som kjæresten min’. Det er supert når karakterer har negative trekk, men jeg vil ikke synes synd på de.. I tillegg ønsker jeg bare å nevne at dialoger alltid har sa jeg, sa hun. Selv om det er spørsmål. Det ble veldig tydelig at forfatteren har lite erfaring..
Men, jeg likte den. Den satte ord på mye av tanker og følelser som jeg selv har hatt som ung lesbe i Oslo 🩷
Rolig og fint skrevet. Bruddstykker av noe som fremstår som et ganske destruktivt forhold - begge trenger hverandre, men det virker som de ikke liker hverandre. Jeg kjenner meg mye igjen i det introverte i boka, grublingen, det å føle seg rar i sosiale settinger. Alt i alt en fin bok om et destruktivt forhold der de ikke gjør hverandre gode. Det hadde vært interessant å lese historien fra Evas synspunkt også.
Litt skuffet over denne. En destruktiv kjærlighetshistorie, mellom to stk som ikke egentlig liker hverandre. En av de store skillelinjene mellom Eva og Ida var å være fra bygd vs by, men jeg trodde ikke helt på det. Forskjellene ble litt for «skapte».
Liker i grunn denne kaleidoskopiske skrivestilen som mange norske forfattere (Grytten, Hjorth, Strømsborg) mestrer, men synes ikke Mackell får det helt til. Språket ble litt for simpelt og plottet ga meg ikke så mye.
Fin, sikkert egnet for noen litt* eldre enn meg, men kan ikke kritisere en bok på grunn av det! Tihihi! Uansett— skulle ønske jeg fikk mer, både Eva og Ida var interessante karakterer. Om jeg skulle si en ting er det at mangelen på anførselstegn gjorde den bare litt vanskelig å følge.. Veldig fin bok, håper jeg får sett mer av denne forfatteren senere ☺️
jeg likte den veldig godt . det minnet meg om ‘dette blir mellom oss’ i skrivestil , og det gir mye å lese gjennom linjene . fremstillingen av forholdet og usikkerheten eva skapte i ida var virkelighetsnært
Jeg tenker at kanskje denne boken kan bli viktig for noen som har stått eller står i det samme. For meg ble den litt kort og ikke nok spesifikk kanskje, vanskelig å sette ord på. Kanskje jeg liker mer tydelige happy endings? Viktig tema, men ikke den beste for meg.