Det har vært noen gode år på Stornes. Ettersom ungene vokser til, ser Mali urolig hvordan Oja blir stadig mer lik sin far. Ni-årige Dorbet kaster alt lange øyne etter guttene, og Sivert vil gå sine egne veier.
Anne-Lise Boge (f. 1939) er født og oppvokst på Grünerløkka i Oslo. Etter å ha bodd på Bogerud i mange år, flyttet hun til Holmlia. Hun er utdannet lærer, og arbeidet i osloskolen i 25 år. Anne-Lise bruker mye tid på å skrive, men også på å lese. Hennes yndlingsforfatter er Sigrid Undseth. Skrivingen fungerer til tider som terapi, sier Anne-Lise, og hun har ingen planer om å «legge inn årene». Familien betyr mye for Anne-Lise Boge, som har to voksne barn og seks barnebarn.
Kanske den mest intressanta boken i den här serien eftersom alla trådar skulle knytas ihop här. Slutet var väntat men ändå med en liten öppning. Ok serie men inte mer än så.
Den här boken känns definitivt bättre än de flertalet av de tidigare i serien. Malins förhållande till sonen Sivert har alltid varit problematiskt, hon har undanhållit honom hans bakgrund och nu när han vill gifta sig med en flicka med ett ursprung som är likt hans eget blir Malin livrädd att omgivningen ska inse vem Sivert verkligen är. Hon har ju låtit alla tro att han är hennes förste makes son och därmed den rättmätige arvingen till gården. Förståeligt, med tanke på den tid hon lever i, men inte rätt mot vare sig sonen eller någon annan. Lilla Dorrid känns som hon kommer råka illa ut. Att som nioåring hålla på som hon gör leder sällan till något gott. Tyvärr finns det alltför många som utnyttjar barn och jag misstänker att det kommer bli så också med Dorrid. Usch i så fall.