Gargantua und Pantagruel I und II

by François Rabelais, Ludwig Schrader (Editor)

Gargantua and FIRST BOOK-THE SECOND BOOK with classic and antique illustrations


The Life of Gargantua and of Pantagruel is a pentalogy of novels written in the 16th century by François Rabelais, telling the adventures of two giants, Gargantua and his son Pantagruel. The work is written in an amusing, extravagant, and satirical vein; features much erudition, vulgarity, and wordplay; and is regularly compared with that of Shakespeare and James Joyce. Rabelais was a polyglot, and the work introduced "a great number of new and difficult words [...] into the French language".

The work was stigmatised as obscene by the censors of the Collège de la Sorbonne,and, within a social climate of increasing religious oppression in a lead up to the French Wars of Religion, it was treated with suspicion, and contemporaries avoided mentioning it.

"Pantagruelism", a form of stoicism, developed and applied throughout, is (among other things) "a certain gayety of spirit confected in disdain for fortuitous things

1235 pages, Hardcover

First published January 1, 1999

About the author

French humanist François Rabelais wrote satirical attacks, most notably Pantagruel (1532) and Gargantua (1534), on medieval scholasticism and superstition.

People historically regarded this major Renaissance doctor of fantasy, satire, the grotesque, bawdy jokes, and songs. Considered of the great of world literature, he created modern Europe. He also published under the names Alcofribas Nasier and Séraphin Calobarsy.

François Rabelais était un des grand écrivains de la Renaissance française, médecin et humaniste. Il a toujours été considéré comme un écrivain de fantaisie, de satire, de grotesque et à la fois de blagues et de chansons de débauche. Rabelais est considéré comme l'un des grands écrivains de la littérature mondiale et parmi les créateurs de l'écriture européenne moderne. Il a également publié sous les noms Alcofribas Nasier et Séraphin Calobarsy.

Reviews

[Elias Birkeland]

Det er nesten utrolig at humoren i disse bøkene holder seg så godt som den gjør. For hver av Rabelais' eksentriske renessansismer, finnes minst én ordlek eller vittighet som kunne vært skrevet idag. Selvfølgelig skal man ikke kimse av hverken Erik Ringens oversettelse eller de svært informative annotasjonene, som ofte er like interessante som teksten selv. Uten disse ville nok store deler av fortellingene gått meg hus forbi.

Jeg tror jeg føyer meg til rådende konsensus når jeg sier at "Gargantua" er den bedre historien av de to; den er mer fokusert, og satiren mer presis og direkte. Likevel tror jeg "Pantagruel" er den morsomste, og den kroppsliggjør i det hele tatt best Rabelais' særegne humor, der han blander innfløkte referanser til humanister, skolastikere og klassiske filosofer på den ene siden og den groveste bæsj-, tiss-, kuk- og ballehumor på den andre. I "Pantagruel" viser Rabelais dessuten en enestående dedikasjon til sine egne vitser, i mye større grad enn i "Gargantua". Når Rabelais introduserer kjempen Pantagruels ætt, nøler han for eksempel ikke med å ramse opp alle femogseksti slektsleddene mellom Pantagruel og hans stamfar Khalbrod, og bare et titalls sider senere kommer en liste over bøker i Sankt Viktor-biblioteket som selv brer seg over fire sider. Begge disse tilfellene er selvfølgelig spekkfulle av humor – noe av det er svært highbrow, men minst like mye er aldeles uraffinert, og sammen blir det altså så mye mer en summen av sine bestanddeler.

[Palomo · Rating 3 out of 5]

Merci pour le 20 à l'oral de français