I Brød og våpen følger Solstad det store persongalleriet fra Svik, Førkrigsår og Krig, 1940, og viser hvordan disse karakterene opplevde årene under den tyske okkupasjonen. Boken forteller om hverdagens matmangel og motstandsbevegelsens våpenmangel, om arbeiderne på Akers Mek, og Standard Telefon- og Kabelfabrikk, om borgerskapets manglende krigsvilje, om sabotasjeaksjoner og om kommunistenes motstandskamp i Østlandsområdet. I epilogen "Tredve års ensomhet" får vi vite hvordan det gikk med de mest sentrale karakterene i tiden etter krigen og fram til syttitallet.Med Brød og våpen avslutter Dag Solstad romantrilogien om krigsårene i Norge. Romanen bryter ned allmenne forestillinger om okkupasjonstiden, og snarere enn å fokusere på individuelle heltebeskrivelser av de få som virkelig gjorde noe, framstilles de mange som ønsket å ta opp kampen mot den tyske okkupasjonsmakten, men som aldri fikk sjansen. Boken forteller også om hverdagens problemer, om melkestreik, om feighet, skuffelse og svik.
Dag Solstad was a Norwegian novelist, short-story writer and dramatist whose work has been translated into 20 languages. He wrote nearly 30 books and is the only author to have received the Norwegian Literary Critics' Award three times. His awards include the Mads Wiel Nygaards Endowment in 1969, the Nordic Council's Literature Prize in 1989, for Roman 1987 and the Brage Prize in 2006 for Armand V. Solstad is among Norway's top-ranked authors of his generation. His early books were considered somewhat controversial, due to their political emphasis (leaning towards the Marxist–Leninist side of the political spectrum).
Brød og våpen är den sista delen i Dag Solstads trilogi om den norska arbetarrörelsen under andra världskrigets ockupation. Vi får följa flera karaktärer och hur de navigerar i den svåra situationen ockupationen innebär. Hur ska man bedriva motstånd och hur ska man organisera sig som arbetare när organisationerna är övertagna eller förbjudna? Våra protagonister försöker hitta sätt att kämpa på som står i linje med deras ideologi, den socialdemokratiska och borgerliga kompromissviljan som antingen ställer sig i ockupationens led eller leder den till att fördöma väpnat motstånd. De finns de som, trots den omöjliga situationen, tar till vapen för att, med stor fara för det egna livet, bekämpa ockupationsmakten. En viktig del av boken handlar om den sköra alliansen mellan kommunisterna och borgerligheten som råder under ockupationens andra hälft men som snabbt bryts efter kriget. Denna allians upplöses snabbt efter kriget och de kommunister som kämpat hårdast mot ockupationen stämplas som landsförrädare.
Definitivt den beste boken i krigstrilogien til Solstad, ikke minst siden krigen herjer for fullt. Rent språkmessig er det en del slurv, i likhet med de andre bøkene hans. Tenker da spesielt på inkonsekvent språk. Det er radikalt, med mange a-endinger, men det er ikke gjennomført.
Uansett spennende å lese om et krigsherjet Norge og romankarakterenes kamp for å overleve.
Hele trilogien blir for meg én lang bok, men hvis du setter av tid og leser hele mursteinen i ett så har du en roman om krigen i Norge det bare er å lese!