Roman 1987

by Dag Solstad

Roman 1987 er en roman av den norske forfatteren Dag Solstad, utgitt i 1987. Romanen ble tildelt Nordisk råds litteraturpris.

I romanen følges hovedpersonen Fjord fra 1961 til romanens nåtid, gjennom journalistår i Dagningen, Lillehammer, student, år som lektor i historie og sju år med selvproletarisering som fabrikkarbeider ved Mesna Kartong. Ved romanens avslutning er Fjord igjen lektor ved distriktshøgskolen, og erkjenner at han har mistet sine illusjoner og visjoner; han trekker seg tilbake til den private sfære, og faller på plass i middelklassen. Romanen er skrevet i jeg-form, og er en fortløpende monolog fra fortelleren, uten kapittelinndeling. Forfatteren har karakterisert boka som «Det er ikke en roman som taler, men som mumler. Det er en omstendelig og sær monolog, beregnet på å bli lyttet til under naknere vilkår enn dette.»

Et innslag i romanen er utdrag fra Fjords hovedfagsoppgave i historie om 1500-tallspresten Absalon Pederssøn Beyer fra Bergen.

Boka oppfattes som en tematisk fortsettelse av Arild Asnes 1970 og Gymnaslærer Pedersens beretning, i sin drøfting av forholdet mellom borgerskap og politisk engasjement gjennom AKP. Aftenpostens anmelder Finn Jor kaller den «et forsøk på å forklare hva som hendte med Solstad selv og hans generasjon, den som sto på de politiske og litterære barrikader i 1970-årene». Den beskrives også som vittig eller humoristisk.

Genres: Fiction, Roman, Contemporary

399 pages, Unknown Binding

First published January 1, 1987

About the author

Dag Solstad was a Norwegian novelist, short-story writer and dramatist whose work has been translated into 20 languages. He wrote nearly 30 books and is the only author to have received the Norwegian Literary Critics' Award three times.
His awards include the Mads Wiel Nygaards Endowment in 1969, the Nordic Council's Literature Prize in 1989, for Roman 1987 and the Brage Prize in 2006 for Armand V. Solstad is among Norway's top-ranked authors of his generation. His early books were considered somewhat controversial, due to their political emphasis (leaning towards the Marxist–Leninist side of the political spectrum).

Reviews

[Vilde]

Bokklubb med Liv Mari. Aldri ALDRI har jeg lest en bok på såpass mye trass. Denne har jeg kjempa meg igjennom i flere måneder! Jeg leste Genanse og verdighet på studiet for noen år siden og likte den veldig godt. Roman 1987 likte jeg ikke! Joda, den har sine lysglimt som når han er journalist og når han forteller om kjærestene sine. Men resten, spar meg. Beklager Solstad, uheldig at jeg blir såpass sint. Rest in power.

[Lars Halvor Andreassen]

Trodde mine beste Solstad-opplevelser lå bak meg, men den her viste seg å være en luring. Jada jada - tidvis mye skøytetider, fotballtabeller og nok et flaut trekantdrama, men likevel en sann svir (!) å lese Solstad legge ut om Mesna kartong, div. Norgeshistorie, Gerhardsen-gummimasker og hvordan man forstår verden ut fra sin egen samtid. Gøy!

[Edvard Stenersen]

ganske fin denne, men litt tungt å bla videre i deler. god skildring av marginalisert mann på 60- til 80-tallet, mye interessante karakterer her og der og enormt mye utgreiing om saker og ting, mest av alt akp og arbeiderbevegelsen. finurlig slutt her. sterk terning tre, dvs. kanskje 6,5/10, men likte genanse og verdighet en god del mer

[Tuva Pipilotti]

Fin, litt for velkjent fra andre Solstad-romaner

[Online Stig]

Jättebra! Som alla solstads böcker sammanslagna i en bok!

[Sindre Hansen]

En av verdens aller beste bøker!

[Stian Ødegård]

God. Noen helt ville passasjer her, men også grusomt kjedelig til tider. Mitt største problem med boka er at hovedpersonen i de ulike periodene ikke føles ut som samme person i det hele tatt. Fjord som journalist føles ikke som Fjord på marxist-konferanse på Åland. Fjord som arbeider føles ikke ut som Fjord på Oppland Distriktshøyskole. Det er kanskje (og mest sannsynlig) et bevisst valg av Solstad, og det skal nok vitne noe om Solstads menneskesyn eller noe greier, men det framstår likevel ikke som veldig betydelig for meg. Veit ikke hvorfor. Denne boka var også strengt tatt bare til underholdning, spør du meg, og ikke så mye mer. Arild Asnes 1970 og 25. september-plassen virket mer betydelige og hadde en klar agenda. Ikke alle romaner trenger å ha en agenda, men kanskje jeg bare liker Solstad og når han har det.

Minner meg om Moby Dick, der det føles ut som alt som dukker opp i romanen er noe man kan falle helt nedi og får en uutømmelig størrelse. Skøytetider, snevre epoker i historien, Mesna kartongfabrikk, bla bla bla.

Gøy at det kommer eksplisitt fram at hovedpersonen er fra Sandefjord, istedenfor "fra en mellomstor kystby i Vestfold" eller lignende.

[Jens Bækkevold]

Den lengste og mest kompliserte Solstad-romanen jeg har lest (så langt). Denne var som alltid vittig og velskrevet på en måte bare Solstad kan, men denne er det nok lurt å lese når man er godt kjent med Solstads skrivestil og man liker den godt.
Det føles til tider ut som om boken nesten bare består av enorme velskrevne sidesprang som aldri fører noen vei annet enn at du blir godt kjent med (blant annet) hvordan skøyteløp i Innlandet og Europa på 60-tallet utartet seg, noe som i og for seg er rimelig uinteressant for undertegnede. Likevel klarer Solstad å skrive på en måte som gjør det veldig underholdende å lese, men jeg forstår at det ikke er alles cup of tea. Liker man Dag Solstads andre romaner liker man sannsynligvis denne, men den er nok ikke den mest engasjerende av hans romaner jeg har lest.

[Torjus]

Dag Solstad illustrerer et omfattende bildet av tilværelsen til en marginal, norsk mann gjennom 60-, 70-, og 80-tallet, samtidig som han viser ekstreme mengder encyklopedisk kunnskap om ganske snevre tema, som Mesna Kartongfabrikk, Absalon Pedersson Beyer og Gudbrandsdalens fotballags respektive tabellstillinger i året 1961.

[Sindre Brennhagen]

Gressklipping

[Erik Wallmark]

Något så märkligt som en episk Solstad-roman. Det är i grund och botten en väldigt rolig och molande Bernhardsk coming of age-berättelse i 60, 70 och 80-talets Norge. Men saknar den hisnande existentiella udden som han senare (bättre) böcker har.

[Hermann M.]

Humoristisk, detaljrikt og svært observerende. Kul stil✝️

[Edvard Tunby]

Kan anbefales hvis du er interessert i:

1. Skøytesport i Lillehammer på 60-tallet.
2. Magister Absalon Pedersson Beyer og hans dagbøker om Bergen på 1500-tallet.
3. Arbeidshverdagen på Mesna kartongfabrikk.
4. En litt variabel bok med aldeles høye topper om livet og de tankene man flyktig har, men kanskje bør dvele mer over, i løpet av 20-åra.

[Vemund]

Denne tok ALT for lang tid å lese. Joda, den er morsom, og til tider interessant, men for det meste forferdelig kjedelig og tung å lese. Ok Dag Solstad, du har en eller annen måte å skrive på, men det blir litt rart for meg.

[Martin]

Fin bok. Elsket de rike skildringene av norsk historie på 60- til 80-tallet. Så mye detaljer og fakta at jeg ble helt forbauset over hvor fint Solstad spesielt får Lillehammer til å høre ut som, dets natur, posisjon langs solsiden av dalen hvor Lågen renner inn i Mjøsa. Det er Gudbrandsdalen propaganda jeg kan stå for.

[Ansgar]

Elsket denne. Fantastiske detaljer om Lillehammer, skøyting, lokaljournalistikk og Mesna kartongfabrikk - der hovedpersonen velger å selvproletarisere seg, etter å ha fått sin politiske oppvåkning på en historiefag-konferanse.

[Lynneth]

Skrevet for meg og meg alene.

[Emma Sørset]

Trå lesing, noen bedre passasjer men mye jeg måtte krige for å komme gjennom.

[Anne]

Med inskripsjonen:
Til din 27 fødselsdag får du endelig den etterlengtede mursteinen - slik at du kan delta i intelligent konversasjon med dine dannete venninner.
Hvor mange ganger har du ikke stønnet over replikken "...akkurat som i Roman 87..."
Vi valgte lommeformatet slik at du kan ha den med som lesestoff når du venter på drømmeprinsen...

[Maria]

Solstad har en egen evne til å beskrive en samtid via overordnede tablåer, samtidig som han tar krappe svinger inn på interessante, historiske sidespor.

Siste del av boka ødela dessverre min interesse totalt. Solstad beskrivelse av å "erobre" en kvinne halvparten så gammel som hovedpersonen selv med trakasserende oppførsel, leses som en eldre manns våte fantasi. Hans beskrivelse av kvinner og kjærlighet er endimensjonal, delvis objektiviserende og så fulle av klisjéer at jeg nærmest ble sjokket over denne brå vendingen i kvalitet. Derfor kan jeg ikke annet enn å gå kraftig ned i vurdering. Det beste bør vel tross alt komme til slutt!

[Tom Rojahn]

Dette er nok en nesten komplett velskrevet(?) monolog av Solstad med små essays om skøyter og skøytetider på 60-70 tallet over 30 sider, lokal fotballen i og rundt Lillehammer, norgeshistorien på 1500-1700 tallet - og ikke minst, fortellingen om sjølproletariseringen som AKP’er på Mesna Papp - og her får du også en fotnote som strekker seg over 14 sider…. Altså en bok for de spesielt interersserte og ikke en bok jeg tror har blitt redigert av en forlagsredaktør… personlig likte jeg best de få sidene han forteller fra som journalist på Dagningen, Lillehammer, resten er ….

[Andreas]

Detta är en roman om ”idrott, Norge och en typisk mans liv”, enligt baksidestexten. Typiska mäns liv är alltid spännande, men det visar sig att såväl idrott som Norge är fruktansvärt tråkiga att läsa om.

De sista 40 sidorna är briljanta, dock. Hade varit en underbar novell.

[Magnus Rygge]

Vanskelig og interessant. Bør i alle fall på ingen måte være noens første Solstad-roman. En tålmodighetsprøve som likevel etterlater veldig mange gode og noen ganger hysterisk morsomme inntrykk og/eller spørsmål. Rar, provoserende og problematisk slutt (med vilje, tror jeg).

[Eirik]

Ingen kan skrive som Solstad som de snrevreste interessefelt du kan tenke deg. Men det overordna spørsmålet er: Hva kan man endre sjøl, og hva blir endra for deg – av andre?

[Vilde Aurora Halle Tvedten]

Tidvis drepende kjedelig med lange utgreiinger og oppramsinger om bla skøyteløpsresultater, men også dæven så morsom. Sterk slutt!

[Victor Engebretsen]

Helt tipptopp. Storkoste meg som jeg alltid gjør når jeg leser Solstad

[Mattias Bruheim]

"Det er noe likegyldig også over ens egen lykke. Avslutter med gressklipping, har jeg tenkt meg."

Hvile nå, Dag!

[Markus Slettholm]

På en side litt seig, mye langhalm; på den annen side tidvis ekstremt morsom. Mye skøytetider og 1700-talls-Norge, og de lange passasjene om dette og mer ble lest med hat-elsk.

[Marius Emanuelsen]

Den er bra, men jeg liker den jo ikke

[Johannes Kvaal Starheim]

Enkelte deler stråler, men bokens store problem er at den er for lang

6/10